Folkeinvest er igjen klar til å hjelpe gründerne å hente penger. Fv: Elise Landsem, kommunikasjonsjef, Alina Isaksen, seniorutvikler, Øyvind Fries, daglig leder, Ole Kristian Aarskog, teknisk sjef, Amalie Holt, kundeansvarlig og Magne Holan, utvikler. Foto: Folkeinvest
Folkeinvest er igjen klar til å hjelpe gründerne å hente penger. Fv: Elise Landsem, kommunikasjonsjef, Alina Isaksen, seniorutvikler, Øyvind Fries, daglig leder, Ole Kristian Aarskog, teknisk sjef, Amalie Holt, kundeansvarlig og Magne Holan, utvikler. Foto: Folkeinvest

Grønt lys for Folkeinvest - fikk konsesjon: "Man føler at man har løpt i fjellheimen lenge"

Publisert

Etter åtte måneder med en "ukentlig mastergrad" i å søke konsesjon, kom meldingen: Folkeinvest kan gjenåpne plattformen. 

Det du trenger å vite

  • Folkeinvest lanserte i 2017 et «selvhjelpsverktøy» for selskaper som skulle utføre en emisjon.
  • Tjenesten bidro til at 18 selskapet hentet totalt 33 millioner kroner i riskokapital.
  • Før jul i fjor mottok Folkeinvest pålegg om stans fra Finanstilsynet, da dialogen om hvorvidt det var nødvendig med konsesjon eller ei, ikke førte frem.
  • Denne uken fikk de godkjent konsesjon som verdipapir-selskap

Kort tid før julefreden senket seg i fjor, fikk Folkeinvest den kjipeste gaven fra myndighetene: Finanstilsynet hadde besluttet at de vil stoppe den populære folkefinansieringstjenesten. Selskapet hadde da bidratt til at 18 oppstartsbedrifter kunne innhente 33 millioner kroner i risikokapital.

– Dette er en tung dag for gründere i Norge. Vi har vært i dialog med tilsynet over lengre tid, besvart alle henvendelser og stilt oss fullt tilgjengelig for samtaler, sa Øyvind Fries, daglig leder i Folkeinvest, da.

Etter å ha vurdert flere muligheter for drift uten konsesjon, eller en "konsesjon light", startet selskapet søkeprosessen om konsesjon i vår. Denne uken kom svaret fra Finanstilsynet.

– Vi gleder oss til relansering i ny drakt, med et oppgradert verktøy og et avklart forhold til myndighetene, men viktigst av alt som det samme selskapet med visjon og verdier godt bevart, sier Fries.

Fra it-selskap til verdipapir-selskap

Fries forteller at selskapet hele tiden har hatt tett dialog med Finanstilsynet, både for å finne løsninger før jul og under søknadsprosessen.

– Jeg skjønner utfordringen med nye teknologier og nyutviklinger, som ikke passer inn i et regelverk som ikke kan oppdateres hver måned etter hvert som markedet forandrer seg, sier Fries.

Det siste halve året har teamet jobbet med å omstille hele selskapet fra å være et it-selskap som jobber utenfor konsesjonsområdet, til å bli et verdipapir-selskap som jobber innenfor konsesjonsområdet.

– Selv om det har vært en lang prosess, har det vært en prosess som har økt kvaliteten. Vi har måtte sette oss skikkelig inn i de forskjellige reglementene, hensikten bak dem, og hvordan de skal praktiseres.

– Innimellom er man sliten

Han forteller at det tøffeste med prosessen har vært å forstå hvilke krav som må oppfylles.

– Den kompetansen vi trengte å få innsikt i, var ikke lett tilgjengelig. Det ble som et masterstudie hver måned, og det har vært tungt å lese ting tre-fire ganger for å få den dype innsikten som trengs. Og da tenker man noen ganger: «Når skal dette stoppe?».

– Tenkte dere noen gang på å gi opp?

– Vi hadde flere muligheter da vi ble stoppet. Vi kunne fusjonert med andre selskaper som hadde de tillatelsene man trengte, vi kunne endret tjenesten slik at den kunne fungert konsesjonsfritt. Vi har valgt den muligheten vi mente var best for de ansatte, for aksjonærene, og for gründerne, forklarer Fries, og legger til at det ikke alltid var lett å holde motet oppe:

– Innimellom er man sliten. Og man føler at man har løpt i fjellheimen lenge, men kanskje har man bare akkurat forlatt bilen.

Men til tross for den tøffe våren, mener Fries at prosessen har vært nyttig.

– Kvaliteten på tjenesten vi har nå, kontra den vi hadde i oktober i fjor, er mye bedre. Vi ser at prosessen med å få godkjent konsesjon har hevet kvaliteten.

Gründerne var taperne

Mange gründere reagerte kraftig da Finanstilsynet satte en stopper for Folkeinvest før jul, og flere mente de satte kjepper i hjulene for startups. 

– Mistet dere en del selskaper som var klare til finansieringsrunde på Folkeinvest?

– Vi mistet mange. Vi hadde flere selskaper vi var i dialog med i lengre tid, som hadde samme verdigrunnlag som oss og ville oppnå det samme. Flere av dem gikk videre enten til andre plattformer og hentet penger, eller startet egne kampanjer, forteller Fries og legger til at de ikke er skuffet over at gründerne hentet penger andre steder:

– Vi tenker heller at det er utrolig bra at de har hentet penger. Taperne her er de som ikke ønsket å ta kontakt med våre konkurrenter, eller som tok kontakt og fikk nei. De som ikke fikk det til.

– Dere er ikke redd for å miste gründere som nå lærer seg å kjøre en folkefinansiering på egenhånd?

– Nei, vi tror vårt bidrag til kapitalinnhentingen vil være stor for de fleste, og dersom noen har eller får den kunnskapen de trenger for å sikre seg den kapitalen de trenger, vil det bare være bra for alle parter.

Og Fries forteller at de har hatt løpende kontakt med flere selskaper gjennom våren som har ventet spent på at Folkeinvest skulle være klare til nylansering.

– Det har vært cirka 30 selskaper som har ringt oss jevnlig for å høre hvordan det går, og ville være med så snart vi hadde fått konsesjon. Og de har vært veldig støttende.