Norge kan se til Finland dersom vi vil utvikle vårt engel-investor-miljø, mener den finske engleivestor-lederen Claes Mikko Nilsen.
Halvt norske Claes Mikko Nilsen er gründer av Fiban, det finske engleinvestor-nettverket. De har gått fra 20 til 550 medlemmer i løpet av seks år, og finske business angels investerte i 2015 37 millioner euro. Ifølge Mikko Nilsen har Finland den største engleaktiviteten pr innbygger i verden etter Estland, og har et av Europas mest aktive engleinvestor-nettverk.
–I Norge ser vi mye potensial. En utredning slo fast at de var 2500 potensielle engleinvestorer i Norge, men det har fortsatt ikke tatt av. Jeg har inntrykk av at det mangler et aktivt nasjonalt englenettverk i Norge. Det er flere mindre grupperinger og de investerer gjerne gjennom fond. Mindre grupper kan være veldig effektivt med tanke på investeringer, men har samtidig den utfordringen at de har færre muligheter til å inspirere en større mengde av investorer, sier han.
Engleinvestorer vil først og fremst lære seg noe
Han peker samtidig på selskaper som Angel Challenge, som han mener har gjort mye bra for utviklingen av engleinvestorer i Norge på kort tid.
–Men AngelChallenge har en modell som investerer i vinneren. Modellen er effektiv når man bare investerer i et selskap, men ettersom halvparten av alle startup-investeringer mislykkes, burde man også fremme modellen der man man investerer i flere selskap og kobler seg med aktive engler, sier han.
Mens AngelChallenge er et godt konsept styrt av et selskap, så er Fiban en nasjonal non-profit interesse-organisasjon som jobber for å fremme engleinvestorenes sak politisk. De jobber med å utdanne engleinvestorer, skriver rapporter og deler guider, «best practice», kontraktmaler og lignende. De skaper arenaer hvor engleinvestorer kan møtes, samt tilrettelegger for saminvesteringer.
–Engleinvesteringer handler ikke først og fremst om folk som vil tjene seg rike. De ønsker først og fremst å lære seg noe nytt og møte likesinnede. Først på tredjeplass kommer investeringer og startups. Det er en positiv bi-effekt at man kan tjene penger, men engleinvestorer i Finland gjør det først og fremst fordi det er gøy, det gir energi og de føler de gir tilbake til samfunnet, sier han.
–Hva er en god engleinvestor?
– Man bør ikke investere mer enn 20 prosent av sine likvide investeringsmidler. Noen blir så oppjaget det første året og har lyst til å investere alle pengene sine i én spennende startup. Det er ikke noe vi anbefaler, da det gir en veldig stor risiko, sier han.
Han forteller videre at investorene i møte med startups bør raskt kunne si nei til et prosjekt, men heller bruke lenger tid på å si ja.
–Sist men ikke minst, bør man investere sammen med andre. Halvparten av alle engleinvesteringer går tapt. En tiendedel går såpass bra at det dekker tapene samt at det gir litt profitt. Flere hoder og perspektiver reduserer risikoen, sier han.
Rollemodeller er viktig
Han mener en viktig suksessfaktor for å få et fungerende engleinvestor-miljø, er løfte frem rollemodeller.
–I Norge er det ingen eller få rollemodeller. I Finland har vi blant annet Peter Vesterbacka som grunnla Rovio (selskapet bak Angry Birds) og Slush. Han er en aktiv engleinvestor og har inspirert store deler av økosystemet. Han sa at Nokias fall var det beste som kunne skjedd Finland, for da kunne vi få 1000 nye selskaper i stedet for ett stort, sier Nilsen.
Risto Siilasmaa, gründer av F-Secure og styreleder i Nokia, er en annen som trekkes frem.
–Dette er en styreleder i to av Finlands fremste selskap som også gjør engleinvesteringer. Jeg vet ikke om mange norske næringslivstopper som gjør det samme. Han bruker mye tid med startups og han skaper et lite sosialt press på andre næringslivsledere, sier han.
Tips til startups
–Har du noen gode tips til norske startups på jakt etter engleinvestorer?
–Vi ser primært to viktige grunner til at folk investerer. Det er skalerbarhet og team. Hvis du har de to tingene på plass, er det lett å få en engleinvestor. Det handler ikke så mye om forretningsmodellen, men hvor tilpasningsdyktig teamet ditt er. Desto mer tilpasningsdyktig, desto større er sjansen for å lykkes. Et B-lag med et A-produkt er mindre tiltrekkende enn et A-lag med et B-produkt, sier han.
–Får du ikke lyst til å investere selv?
–Jeg har ikke den økonomiske friheten ennå. Jeg er på sjette året i Fiban, så vi får se hva fremtiden bringer, sier han. Jeg kunne ikke hatt denne stillingen om jeg ikke selv hadde et ønske om å primært være gründer. Forhåpentligvis kan jeg en dag dele min erfaring og støtte nye vekstmål, sier han.
Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på FacebookogTwitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.
Sjekk ut siste episode av vår podcast med Lars Johan Bjørkevoll i Xeneta.
Hør på episoden her, eller enda bedre, last den ned i Itunes/podcaster eller hvis du har Android-telefon, kan vi anbefale appen podkicker.
