EUs betalingstjenestedirektiv PSD2 har så langt vært av mest interesse for teknologi-startups som retter seg inn mot bank og finans. Nå begynner aktører fra helt andre bransjer å se mulighetene som ligger i å få innsikt i brukernes kontoinformasjon.
– Vi er det første strømselskapet som har fått konsesjon som betalingsforetak, sier daglig leder i Elekt, Arnt Inge Sætern ikke uten stolthet til Shifter.
Den tidligere kundedirektøren i Trønderenergi hoppet av da selskapet solgte sin strømsalgsvirksomhet til Fjordkraft i 2018. Sammen med Kim Bjerkevoll og Tom Reinert Johansen startet han i stedet Elekt, med målet om å øke transparensen i strømmarkedet.
– Til tross for oppmerksomheten rundt strømprisene den siste tiden, vet tre av fire ikke hva de faktisk betaler for strømmen, sier Sætern.
I likhet med andre omtalte utfordrere som Tibber og nye Motkraft, tilbyr Elekt strøm til spotpris med et påslag på 1 øre per kWh og en lav fast månedsavgift. Det plasserer selskapet omtrent midt på treet på Forbrukerrådets strømportal i kategorien spotpris med prisgaranti mer enn 12 måneder.
Det er ikke noe som bekymrer Sætern, som viser til en undersøkelse som Forbrukerrådet gjorde for ett år siden der det kommer frem at halvparten av norske strømkunder føler seg lurt av sin leverandør. Han mener at strømbransjen i altfor høy grad har tatt i bruk lokketilbud som bevisst tåkelegger prisen på strømmen.
Det prøver Elekt å gjøre noe med gjennom å be potensielle kunder om tillatelse til å hente ut e-fakturaen på samme måte som bankene, og ut fra den beregne påslaget på fakturaen. I løpet av 30 sekunder får kunden så beskjed om Elekt kan tilby en bedre pris.
– Vi ønsker hundre prosent transparens, både hva du betaler i dag og hva du kan tjene på å bytte. Sparer du ikke vil du også få beskjed om dette, noe vi ser er svært tillitsbyggende. Vi er den eneste aktøren som kan tilby dette i dag, sier Sætern.
Ifølge Sætern ligger den gjennomsnittlige besparingen på strømregningen for kundene som har valgt Elekt, på cirka 1900 kroner på årsbasis.
Han forteller at ideen med å bruke PSD2-lisensens muligheter for å hente kontoinformasjon ut fra banken, har selskapet hatt siden starten.
– Vi mente at veien til transparens gikk gjennom fakturaen. Da vi startet i 2018 var det mye fokus på PSD2. Vi satte oss inn i det og fant ut at det lå spennende muligheter der også for en strømleverandør, sier Sætern.
Dermed begynte de å bygge en fakturarobot som automatisk henter ut strømregningen fra bankenes e-faktura-plattform, leser av den og beregner hvor mye leverandøren har lagt på strømprisen.
Tjenesten ble faktisk lansert allerede i februar i år i samarbeid med BN Bank og frem til nå i høst har tjenesten bare vært tilgjengelig for bankens kunder via mobil- og nettbank. Forklaringen er enkel. Elekt tok i bruk BN Banks konsesjon for å kunne hente ut kundenes strømregninger, mens selskapet ventet på at deres egen søknad om å bli AISP (tillatelse å hente ut kontoinformasjon) og PISP (tillatelse å initiere betalinger) skulle ferdigbehandles av Finanstilsynet.
Det er en prosess som har tatt tid. Elekt leverte inn søknaden i fjor sommer, og først i september i år kom klarsignalet fra tilsynet.
– 14-15 måneders ventetid. Har det vært frustrerende å vente så lenge?
– I en gründerbedrift ønsker man seg alltid at ting skal gå fort som mulig. Men vi var blitt forespeilet at dette var den tiden det kom til å ta, da vi begynte, sier Sætern.
Med konsesjonen i boks kan selskapet nå tilby tjenesten til alle via egen hjemmesiden og når selskapet nå også har tillatelse til å initiere betalinger vil det også bli mulig å betale fakturaen direkte fra Elekts hjemmesider.
– Vi ser også på andre muligheter, da dette er veldig overførbart til andre bransjer. Strøm er en god start, og den bransjen hvor behovet for transparens, og økt åpenhet om priser er størst, sier Sætern.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
