FINTECH
Norsk folkefinansiering har lagt bak seg enda ett rekordår, og passerte for første gang to milliarder kroner i volum.
Lån til eiendomsprosjekter fortsatte å vokse solid, mens folkeinvestorene var mer tilbakeholdne med penger til emisjoner.
Den virkelige raketten var Perx, som er alene om å tilby folkefinansierte lån til privatpersoner etter at Kredd trakk seg fra markedet for drøyt et år siden.
Perx har gått fra å låne ut 17 millioner kroner i 2021 til 128,5 millioner kroner i fjor. Det er en vekst på formidable 656 prosent.
– Ja, det er jo ganske så heftig, selv om vi utgår fra lave nivåer, sier daglig leder Lars Hafstad i Perx.
Det aller meste av veksten kom etter sommeren. Andre halvår bidro med omtrent to tredjedeler av utlånsvolumet.
Det er et resultat av en markedsføringsstrategi som nå begynner å gi effekt, mener Hafstad. De siste 18 månedene har Perx-reklamer vært relativt synlig i både gatebildet og på sosiale medier.
Han har helt siden han tok over som sjef i 2021 ment at veien til suksess for et investeringsalternativ som under ti prosent av nordmenn kjenner, til handler om markedsføring.
– Jeg har holdt på med markedsføring i 20 år. Jeg har ikke vært borti en case som har hatt en like umiddelbar respons på markedsføring som dette, sa Hafstad til Shifter for et år siden.
Effekten har vært så god at de prognosene han da opererte med, for lengst er vraket. For et år siden var det ambisiøse målet å være på «break even» i disse dager.
For å nå dit, trodde Hafstad at han måtte tidoble investorbasen fra i underkant av 2000 personer til nesten 20.000, at det ville kreve omtrent 100 gjennomførte lån i måneden, og et volum på 30 millioner kroner.
Slik det ble det ikke i det hele tatt. Antallet investorer er på rundt 3000 og det blir gjennomført 30-40 lån i måneden.
Likevel har utviklingen vært så god at Hafstad i desember for første gang kunne se på sorte tall.
Året som helhet vil derimot ende i minus, og Perx-sjefen regner med at det vil ta ytterligere noe tid før selskapet er stabilt lønnsomt.
– Men året har begynt bra. Januar var ny månedsrekord med koblede lån på 21,8 millioner kroner. Det er høyere enn i både første og andre kvartal i fjor, sier Hafstad.
Den viktigste årsaken til disse endringene, er at lånebeløpet har økt kraftig. I fjor sommer var snittstørrelsen på et lån 250.000 kroner. Nå er den oppe på 840.000 kroner.
Samtidig har det gjennomsnittlige beløpet en investor satser i et lån gått opp kraftig.
– Vi tror det har tatt litt tid for en del investor å teste løsningen. Nå ser de at det funker, da tør de også å investere mer, sier Hafstad til Shifter.
– Er veksten hos dere et tegn på at det er blitt flere nordmenn som begynner å slite med privatøkonomien, og som nå begynner å oppdage et alternativ til forbrukslånsbankene?
– Det er jo flere som oppdager oss både på lånesiden og investorsiden, men jeg tror ikke man skal koble det for sterkt til at flere sliter med økonomien. Vi har faktisk ikke hatt noen særlig oppgang i antall søknader. Og om noe sier vi nei til flere søknader enn tidligere, sier Hafstad.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det oppgitt at utlånveksten var på 756 prosent. Det riktige er at veksten var på 656 prosent.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
