Folkefinansiering på stø kurs mot ny toppnotering

I 2021 kulminerte en nærmest uavbrutt rekke stadig av bedre tall for norsk folkefinansiering med ett fjerde kvartal som med et totalt volum på 623 millioner kroner, fortsatt er «all time high» med god margin.

Totalt endte 2021 med at det ble folkefinansiert lån, emisjoner og donasjoner for 1979 millioner kroner.

Tror på rekord

At pilene skulle fortsette å peke oppover i krisetidenes 2022, kan virke overraskende, men da Shifter spør Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening om hun tror at bransjen samlet vil passere to milliarder kroner, kommer det kjapt:

– Ja, det tror jeg.

Med tanke på at tredje og fjerde kvartal har vist seg å være de to sterkeste innen folkefinansiering, er det ikke så rart at «folkefinansierings-sjefen» tror på ny rekord når første halvår er mer enn halvveis til målet, og et volum som er 33 prosent høyere enn ved samme periode i fjor.

Ringvoll konstaterer at de usikrede tidene påvirker folkefinansieringsbransjen like mye som resten av kapitalmarkedet, men at alt ikke trenger å være negativt.

- Aktører som i fjor kunne hente penger enten i egenkapitalmarkedet eller i lånemarkedet ser nå crowdfunding som et alternativ, sier hun.

Slet med å finne penger andre steder

Et ferskt eksempel er biotech-selskapet Insulife, som nylig hentet 25 millioner kroner hos Folkeinvest, for å finansiere en første klinisk test av en insulinspray. I Intervjuet med Shifter var daglig leder Åge Nærdal, åpen om at selskapet hadde slitt med å finne profesjonelle investorer som var villige til å ta sjansen. Og at 25 millioner var for lite til å at en investeringsbank skulle være interessert i å hjelpe til.

Første halvår har ellers vært noe tregere for den aksjebaserte delen av folkefinansieringen. I 2021 ble det lagt til rette for emisjoner for 205 millioner kroner, hittil i år er det noen prosent ned til 195 millioner kroner.

Har gått hver sin vei

Det er en konsekvens av at de to selskapene Dealflow og Folkeinvest før første gang har utviklingskurver som skiller seg tydelig. Mens Folkeinvest ligger på omtrent samme nivå som i 2021, har Dealflow hatt en kraftig innbremsing.

– Etter at Russland invaderte Ukraina skjedde det en endring, nærmest over natta hos oss. Hele verdikjeden begynte å holde igjen. Både større nøkkelinvestorer og småinvestorene i «crowden», ble mer nøye på hva de investerer i, sa Dealflows Stine Sofie Grindheim til Shifter for en måned siden.

«All time high» i første kvartal

For de fire selskapene som driver med lånebasert folkefinansiering, Fundingpartner, Kameo, Monio og Oblinor er bildet ett annet.

Pilene i 2022 har nemlig fortsatt å peke oppover. I første halvår er det blitt lånt ut 780 millioner kroner til eiendomsprosjekter og bedrifter. Første halvår sto for «all time high» med 395 millioner kroner.

Fundingpartner er lokomotivet og står for nesten 50 prosent av utlånene.

Linn Hoel Ringvoll, som til daglig jobber i konkurrenten Kameo, er ikke overrasket over at eiendomslånene går så det suser og hun ser ikke tegn til snarlig avmatting i markedet.

- Byggeprosjekter skal fortsatt gjennomføres. Ok, det har stoppet opp i Oslo og Bærum, men det påvirker faktisk ikke vår bransje så mye. Vi finansierer primært prosjekter som ligger andre steder, sier Ringvoll.

Har ikke hatt mislighold

Som styreleder i Norsk Crowdfunding Forening kommer hun likevel med en liten advarsel til sin egen bransje.

- Vi må forvente at en del av låntakerne vil kunne få utfordringer med økte strømpriser, økte materialkostnader og vanskelig tilgang på arbeidskraft. Da må plattformene kjenne sin besøkelsestid og ta høyde for slike ting når de gjør vurderinger av lån, sier hun.

Har dere merket noe av at selskapene har begynt å få problemer med å tilbakebetale lånene?

- Vi har ikke hatt noe mislighold, men i Sverige har Kameo sett selskaper som har hatt behov for topplån for å finansiere økte byggekostnader. Men det er jo egentlig ikke noe som skiller seg fra en bank.

Personlån på etterskudd

Til sist kan vi notere at et-selskaps-markedet folkefinansierte lån til privatpersoner ser ut til å ha funnet en jevnt nivå. I både første og andre kvartal har Perx formidlet lån for litt over 20 millioner kroner.

Det er imidlertid ikke et nivå som er nær Perx-sjef Lars Hafstad ambisjoner.

– I slutten av 2022, eller i begynnelsen av 2023 skal vi nå «break-even». For å gjøre det må vi koble lån for nesten 30 millioner kroner i måneden. Det tilsvarer cirka 100 lån i måneden, sa Hafstad til Shifter i januar i år.