Glade miner i sandkassen. Fra venstre Finanstilsynets koordinator for den regulatoriske sandkassen, Vidar Nordtømme, kollega Heidi Augestad Opsahl, samt complicance-konsulent Rikke Øksnes i Quesnay

Første rapport fra deltakerne i Finanstilsynets regulatoriske sandkasse: «Når ned i kjernen av problemstillingene»

Å diskutere regulatoriske krav i detalj med Finanstilsynet har vært lærerikt og utviklende. Det mener både Quesnay og Sparebank 1 SR-Bank – de to pionerene i tilsynets regulatoriske sandkasse.

Publisert Sist oppdatert

I vår ble tolv søkere to, da Finanstilsynet presenterte de første deltakerne i sin «regulatoriske sandkasse». Det har vært stor interesse knyttet til den prosjektet, både i forkant og underveis. Men foreløpig har lite vært kjent om hva som har skjedd de siste halvåret. Nå forteller Finanstilsynet (se egen sak), Quesnay og Sparebank1 SR-Bank før første gang om erfaringene.

Begge selskapene sitter i disse dager og skriver på sluttrapportene om deltakelsen i sandkassen - og den endelige tilbakemeldingen fra begge vil bli positiv, får Shifter bekreftet.

Rikke Øksnes i Quesnay mener det har vært utrolig nyttig å få sitte ned og diskutere detaljer med Finanstilsynet.

– Vi har hatt noen veldig spennende workshops sammen med Finanstilsynet. I en sandkasse blir nok møtene litt mer uformelle. Det gjør at man virkelig når ned i kjernen av problemstillingene, sier Rikke Øksnes, compliance-konsulent i Quesnay.

– Jeg tror det er utrolig nyttig å for både næringsliv og myndigheter å samarbeide på denne måten, sier hun.

Detaljerte paragrafdiskusjoner

Prosjektet Quesnay har deltatt med, har ønsket å finne en løsning som gjør det mulig for banker og finansinstitusjoner å utveksle informasjon som kan bidra til å effektivisere bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, og hvordan den utvekslingen skal skje i henhold til hvitvaskingsloven.

Dermed har mye av diskusjonene kretset rundt paragrafene 22, 28(6) og 31(3) i Hvitvaskingsloven, som omhandler hvilke muligheter rapporteringspliktige har for å dele informasjonen med hverandre. Ikke minst hvordan en løsning teknisk må utformes for å leve opp til alle regler.

– Selv om det finnes hjemler i hvitvaskingsloven for hvordan informasjon skal utveksles, er usikkerheten hvordan de skal tolkes et hinder for innovasjon. Det er veldig viktig å få avklart og fjernet slike hindre, sier Øksnes.

Lærerikt for all parter

Ramtin Matin, teknologisk strateg og fagleder for strategi, innovasjon og utvikling i Sparebank 1 SR-Bank har vært ansvarlig for det andre prosjektet i sandkassen - en digital kunderådgiver der man bruker kunstig intelligens i teknologien bak rådgivningen. «Rådgiveren» er utviklet i samarbeid med Boost.ai og Spama. Målet er å få den autorisert av Finansnæringens Autorisasjonsordninger, FinAut, i april neste år. FinAut er først i verden med en slik ordning.

Ramtin Matin har ledet sandkasseprosjektet for SR-Banks regning, og mener det har vært en lærerik prosess for alle parter.

Han er også svært fornøyd med samarbeidet med Finanstilsynet til tross for at koronaen førte til at sandkassedeltakelsen for SR-Banks del ble helt Teams-basert.

– Gitt omstendighetene har det fungert veldig godt. Vi har brukt Finanstilsynets kompetanse aktivt, og har bidratt med kunnskap på de områdene vi har kompetanse på, sier Matin.

– Det har vært en veldig lærerik prosess for alle parter slik jeg opplever det, legger han til.

Tredelt formål

Det er en tilbakemelding som er helt i tråd med hva Finanstilsynet ønsket å oppnå da den regulatoriske sandkassen ble lansert i fjor. Da var formålet med den tredelt. arbeidet skulle:

  • bidra til at innovative virksomheter får økt kunnskap om regelverket
  • bidra til å øke Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger i finansmarkedet
  • bidra til økt teknologisk innovasjon og flere nye aktører

Det som ikke helt kommer frem i punktene, men som begge selskapene poengterer, er viktigheten av å ta med andre aktører som er relevante for problemstillingen i diskusjonene.

En ville ha med Datatilsynet ...

I Quesnays tilfelle ble det tidlig åpenbart at Datatilsynet burde være med.

– Vi har hatt mange problemstillinger knyttet til data og informasjonssikkerhet. Vi har jo blant annet sett på utveksling av data ved onboarding og løpende oppfølging. Da kommer man inn på GDPR og persondata som skal utveksles, sier Øksnes, og legger til:

– Hvilke data, hvilke mengder data og i hvilken situasjon kan man dele data, er problemer relatert til lovgiving som berører begge tilsynene. Så en viktig input fra oss når det gjelder regulatoriske sandkasser, er at det bør være mulighet for aktiv deltakelse fra flere tilsynsmyndigheter i samme prosjekt. (Datatilsynet hadde status som observatør i Quesnay-prosjektet, red. anm.)

... og den andre FinAut

Ramtin Matin i SR-Bank har gjort seg den samme erfaringen. For ham har deltakelsen fra Boost.ai og FinAut vært essensielt for fremdriften i prosjektet, og målet om få den digitale rådgiveren autorisert.

– For vår del har det vært en del avklaringer som må gjøres i henhold til lovverket og Mifid II-rammeverket. Finanstilsynet har spilt en viktig rolle med å gi deres syn hvor Mifid i praksis lar seg implementere i en digital rådgiver.

– Men FinAut er de første som lager et rammeverk for hvordan digitale kunderådgivere skal autoriseres. Derfor har det vært viktig å ha både FinAut og tilsynet med på lag, sier han.

Matin sier også at hovedmålet for SR-Bank har vært å få til en løsning som ivaretar kundens behov og opplevelse, men at det blir gjort i henhold til de compliance-krav som finnes.

– Der opplever jeg at Finanstilsynet har vært veldig fremoverlent i å gi tilbakemeldinger på de spørsmålene vi har hatt.

Er det noe som ikke har fungert?

– Skal jeg trekke frem noe, er det at seks måneder kanskje er litt kort tid. Samtidig skjønner jeg godt at tilsynet må sette en grense. På den andre siden har de sagt at vi godt kan søke igjen, om vi har lyst til å være med på en runde to, sier Matin.

Venter fortsatt på noen avklaringer

Rikke Øksnes på sin side har ingen klare svakheter å melde, men poengterer viktigheten av at det er prosjektets behov som får styre format og metodikk i den regulatoriske sandkassen.

– Men vi har jo absolutt vært med og formet sandkassen, sier Øksnes.

Hvorvidt muligheten til å utveksle informasjon mellom rapporteringspliktige vil bli en del av Quesnays produktpakke, Construo, gjenstår å se.

– Det er fortsatt noen regulatoriske problemstillinger som må avklares av Finanstilsynet. Vi vil gjerne ha tjenester som er smarte og effektive, men opererer innenfor lovverket, sier Øksnes.

Hun regner med at den endelige avgjørelsen på hvordan prosjektresultatene skal del en av produktutviklingen, vil bli tatt etter at sluttrapporten er klar på nyåret.