Susanne Håvardstun, gründer og daglig leder i startupen PNGR er tvil om DNBs rådgivere vil klare å gi uavhengige råd i etterkant av bankens nylig lanserte økonomiske «helsesjekk» for privatpersoner. Direktør for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten er ikke enig

Gründerkritikk mot DNBs økonomiske «helsesjekk»

15.000 har tatt DNBs økonomiske helsesjekk på under en uke. PNGR-gründer Susanne Håvardstun er i tvil om bankens rådgivere vil klare å gi uavhengige råd basert på «helsesjekken».

Publisert Sist oppdatert

Fredag forrige uke lanserte DNB en digital «helsesjekk» av forbrukernes økonomi. Den er resultatet av mange års arbeid for med å finne den riktige måten å møte kundeforespørsler om gjennomgang av den personlige økonomien.

– Ønsket om bedre økonomikompetanse har gått igjen i årevis. På senere tid har vi fått mange forespørsler via «I lomma på Silje» fra privatpersoner som har etterspurt den samme hjelpen som kjendisene, sier Ingjerd Blekeli Spiten, direktør for personmarked i DNB.

Todelt test

«Helsesjekken» tar omtrent 20 minutter å gjennomføre og består av to deler. Den ene består av mer finansielle spørsmål om sparing, forbruk, lån og forsikring. Det er omtrent de samme spørsmålene du ville fått om du hadde snakket med en rådgiver. Den andre er en personlighetstest som bygger på den såkalte femfaktormodellen, også kjent som «Big Five». Sistnevnte er frivillig og det er mulig å slette opplysningene etter at resultatet er klar.

Kombinasjonen utgjør så grunnlaget for kundens «økonomiske DNA» og du kan ende opp som «utadvendt pengeflinkis» eller «optimistisk storlåner», for å ta et par eksempel.

– Med kombinasjonen av økonomiske rådgivningsspørsmål og personlighetstest i digital form føler vi at vi har knekket koden for hvordan dette skal gjøres. Det har nok vært litt mye informasjonsplakater tidligere, sier Spiten.

Rivstart

Interessen har vært stor. Siden lanseringen fredag har 15.000 nordmenn brukt tid på å ta testen. Testen er åpen for alle, både DNB-kunder og andre. Ifølge Spiten har responsen vært overveldende positiv.

– Vi håper flest mulig synes dette er så interessant at de ønsker å bruke testen som et rådgivningsverktøy, og at det motiverer flere til å bruke litt mer tid på privatøkonomien. På slutten av testen får man spørsmål om man vil ta kontakt med en rådgiver. Vi ønsker flere gode kundesamtaler og håper å få både eksisterende og nye kunder i tale ved hjelp av «helsesjekken», sier Spiten.

Gir feil incentiver

Det er akkurat det sistnevnte som Susanne Håvardstun, gründer av pengeoversiktsappen PNGR, reagerer på. Hun mener det ikke er uproblematisk når en bank skal gjennomføre en «helsesjekk» av nordmenns økonomi og etterpå komme med råd om hvordan kunden kan forbedre sin økonomi. Hun mener de underliggende strukturene gir alt for store incentiver til å anbefale egne produkter.

Håvardstun er i utgangspunktet ikke negativ til at DNB og andre tar personlig økonomi på alvor og tilbyr en mulighet å skaffe seg en oversikt. Det hun stiller seg tvilende til, er om DNB kan være uavhengig nok til å virkelig gi de beste rådene til brukeren, når banken etter «helsesjekken» tilbyr kunderådgivning.

– Det tror jeg ikke er mulig. Rådgiverne vil ikke risikere at kundene forlater banken på grunn av et råd de har gitt, sier PNGR-gründeren og gir et eksempel:

– Om du er DNB-kunde med et boliglån på noen millioner som tar «helsesjekken». Hvor sannsynlig er det at rådgiveren etterpå vil gi deg rådet å flytte boliglånet fra DNB til Bulder, Himla eller noen andre av utfordrerbankene, selv om det ville være det beste for privatøkonomien? spør Håvardstun.

Får ikke råd om å kjøpe fra DNB

Ingjerd Blekeli Spiten kjøper ikke det premisset:

– Vi ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet om privatøkonomi. Vi gir råd om hvilke deler av økonomien du bør se over, men du vil ikke få råd om å kjøpe et produkt fra DNB. Det står alle helt fritt å velge om de vil dele informasjonen fra testen med våre rådgivere og jeg mener vi er veldig tydelige på avsenderen.

– Det kan godt være at Susanne er helt uhildet. Det har jeg ikke noen formening om, men de som gir økonomiske råd har ofte samarbeid med andre aktører, fortsetter hun.

Spiten legger til at DNB heller ikke har satt seg noen mål om hvor mange som skal kontakte en kunderådgiver etter gjennomført test.

Vil gi helhetlig oversikt

Håvardstuns egen app PNGR har også som mål å gi nordmenn en helhetlig oversikt over privatøkonomien, og at akkurat helheten er det som skiller PNGR fra andre norske fintech-selskaper som, Horde, Okida, Defero, Renteradar og andre.

– De fleste konkurrentene vi ser i dag har funnet seg en nisje. Det kan være usikret gjeld, omstartslån eller noe annet, sier hun.

– Skal du optimalisere din økonomi, trenger du et helhetlig bilde for å ta de beste valgene. Det er det ingen som har gjort hittil.

Tilbud fra flere aktører

Strategien til PNGR er å komme med tilbud over et bredt spekter av produkter, men som hele tiden tar utgangspunktet i helhetssynet på den økonomiske situasjonen. Inntektene skal komme fra partnerskap med ulike aktører kan komme med tilbud direkte i appen.

Håvardstun forteller at PNGR-brukerne alltid skal få tilbud fra flere aktører, slik at konkurransen og uavhengigheten opprettholdes.

Hun gikk live med appen på Iphone i begynnelsen av juni og har så langt fått 5000 brukere i appen. Det tallet håper hun skal ta et byks oppover, ettersom Android-versjonen ble klar denne uken.

Er terskelen høy eller lav?

En annen ting med DNBs «helsesjekk» er at Håvardstun tror at mange privatpersoner kan ha en høyere terskel for å dele all informasjon om sin privatøkonomi med sin bank, enn med en uavhengig plattform som kunden er trygg på.

DNBs personmarkedssjef mener det er presis tvert imot.

– Det norske folk har mye høyere tillit til norske banker enn hva de har til Paypal, Facebook, Google eller noen de ikke er kjent med fra før. Personvern og kundens sikkerhet er noe vi aldri kan gå på kompromiss med. Tillit er mye vanskeligere for ikke-regulerte bransjer eller selskaper, enn for banker, sier Spiten.

Så hva er det som sier at en person vil dele mer informasjon med PNGR enn med DNB?

– Vår plattform henter verifiserte data som kun du selv har tilgang til fremfor å måtte gjette seg frem og taste denne inn selv. Dette er den samme informasjonen som bankene sitter på, og mange er nok ikke klar over at de selv kan slå opp denne dataen fra underliggende datakilder. Du kan legge til informasjon som kun du har eierskap til, og du kan når som helst trekke informasjonen tilbake, sier Håvardstun.

Det kan vel DNB også gjøre?

– Utfordringen til bankene er deres uavhengighet i de rådene de gir. Jeg applauderer at bankene tar økonomisk helsesjekk på alvor, men nettopp derfor vil det alltid være rom for uavhengige aktører som PNGR, sier hun.