Samboerparet Tord Coucheron og Tone Rørbakken i Fredrikstad-selskapet Unite Global tenker større enn de fleste andre fintech-gründere.

Gründerparet trengte 45 minutter på telefon for å sikre seg 90 millioner kroner – nå er selskapet vurdert til 1,6 milliarder

Kan et gründerpar fra Fredrikstad sitte inne med svaret på betalingsverdens kanskje største uløste problem – straksbetalinger på tvers av landegrensene? Skulle Tone Rørbakken (58) og Tord Coucheron (58) i Unite Global lykkes, er oppsiden enorm.

Publisert Sist oppdatert

Å tenke globalt fra dag én er en kjent ambisjon i startup-verden. Å faktisk starte globalt fra dag én er ikke fullt så vanlig. Men det er der Unite Global skal begynne den dagen de er klare for å trykke på startknappen.

Skulle selskapet lykkes med det de har foresatt seg å gjøre, vil det kunne få ganske så store konsekvenser for hvordan fremtidens internasjonale betalinger blir gjennomført.

Glem bruk av Swift-koder, glem å vente i dagevis på at kjøpers bank skal få mottatt penger fra selgers bank. Unite Global skal flytte pengene fra kjøper til selger i løpet av noen sekunder. Alt til en vesentlig lavere transaksjonskostnad enn i dag.

Har jobbet i det stille

I syv år har de jobbet med saken nærmest helt under radaren. Rørbakken, Coucheron, og ytterligere fem medgründere, Svante Bergström og Liam de Rothschild i London, og tre av fire eiere til det svenske it-selskapet Megasol Technologies i Uppsala, som lager banksystem.

Tord Coucheron som er hjernen bak systemet blir beskrevet av sin samboer og sjef Tone Rørbakken som en mann som er lidenskapelig opptatt av å finne ut av hvordan ting fungerer. Han er utdannet fly- og romfartsingeniør, men byttet spor på sent 80-tall til fordel for datamaskiner og programmering og ble en av Norges største forhandlere av Commodores Amiga-maskiner for proffmarkedet. Inn på 90-tallet solgte han selskapet og gjorde bruk av utdannelsen, først som pilot i USA og deretter med satellitter i Orbcomm, en amerikansk gigant innen satellittbasert maskin-til-maskin-kommunikasjon.

– Tord har alltid hatt en evne tenke utenfor boksen, sier Rørbakken som er administrerende direktør i Unite Global.

Hun har en mer tradisjonell økonomibakgrunn og en rekke administrative lederstillinger i flere selskaper.

De to møtte hverandre i begynnelsen på 2000-tallet og ble kjent med de andre fem gründere noen år etterpå, da alle jobbet med konsulentoppdrag som var mer rettet inn mot betalingsløsninger.

- Selv om Tord og jeg er hovedeiere og leder selskapet fra Fredrikstad er alle sammen like viktige for Unite Global, sier Rørbakken.

Veien til Unite begynte med at Rørbakken og Coucheron i flere år hadde jobbet for et britisk selskap kalt Earthport. Sammen med folkene i Megasol hadde de satt opp og drevet betalingsløsningen Earthport Direct i felleskap med selskapet selv. I 2019 ble så det britiske selskapet slukt av Visa, og inngår i dag som en del av tjenesten Visa Direct.

– På vei hjem fra et møte i 2014, innså vi at vi visste hvordan dette skal gjøres og bestemte oss for oss sette opp vår egen betalingsinstitusjon og ta hele verdikjeden selv, i stedet for å levere en tjeneste til noen annen, sier Tone Rørbakken, .

Den store forskjellen var at deres eget selskap bare skulle levere til banker, ikke sluttbrukere.

Forklaringsproblemet

Siden da har de bygget system og bearbeidet banker i det stille. Det har vært en lang prosess.

– Vår største utfordring har ikke vært teknologi eller utvikling av systemer. Det har vært å forklare for alle hva det er vi tenker å gjøre, sier Tone Rørbakken.

– For etablerte banker blir det å slutte seg til oss nærmest et betalingspolitisk valg, og banker er konservative. Da må det bygges tillit. Det tar tid, legger hun til.

I så måte har det ikke vært en ulempe at en av gründerne heter de Rothschild når et ukjent, lite selskap fra Norge har prøvd å få innpass hos nøkkelaktører i store globale banker.

I mars i år fikk selskapet seks millioner kroner fordelt over tre år fra Skattefunn for å videreutvikle plattformen, og nå i høst fikk de ytterligere litt over ni millioner kroner for å forske på digitale sentralbankpenger.

– Vi er selvsagt veldig takknemlige for at Norges Forskningsråd ser på det vi holder på med som interessant, sier Rørbakken.

Den svenske investoren

En annen som har tro på planene er svenske Lennart Ågren. Han er gründer og eier av det svenske finanskonsernet Svea Ekonomi, som er mest kjent for forbrukslån og inkassovirksomhet.

I fjor da Unite Global begynte å gå tom for egne midler, ble de oppfordret til å ta kontakt med Ågren. Etter 45 minutter på telefon var Ågren solgt på ideen. Han gikk inn med 45 millioner kroner og en opsjon på ytterligere 45 millioner, som er blitt innløst, til en verdivurdering av selskapet på 900 millioner kroner. Ågren er den eneste store eksterne investoren.

– Vi trenger bare en industriell, langsiktig investor. Vi har vært i kontakt med flere typiske «ulver», som bare vil inn, blåse opp verdien og komme seg ut. Vi er ikke interessert i det, sier Coucheron.

Aksjesalg indikerer verdi på 1,6 milliarder

– Hvordan kom dere frem til en verdi som i praksis gjør dere til et av Norges høyest vurderte fintech-selskaper uten å engang å ha trykket på startknappen?

– I 2016 var vi i kontakt med en del VC-firmaer internasjonalt, da fikk vi gjort en ekstern vurdering av potensialet vårt. Den tok vi med oss. Svea har jo også gjort en vurdering av oss som ligger høyere en den de fikk kjøpe seg inn på, sier Rørbakken.

Hun nevner at prisnivået på noen mindre gråmarkedssalg av de drøyt en million aksjene i selskapet, indikerer at verdien på selskapet nå er oppe i 1,6 milliarder kroner.

– Det ligger jo et potensial i at vi er virkelig globale fra første dag og skal inn i et marked med et enormt volum, sier Rørbakken.

Alt har ikke gått på skinner

De store planene og den heftige verdivurderingen og den gjennomtenkte forklaringen av hvordan systemet skal fungere til tross. Det finnes ting som trekker i retning av «er dette for godt til å være sant» i historien. Ikke alt har nemlig gått like på skinner.

Da Tord Coucheron og Tone Rørbakken trykker på startknappen ville de måtte ansette 60-70 personer ved hovedkontoret i Fredrikstad. Foreløpig står de aller fleste pultene tomme.

Shifter har nettopp fått en rundtur i de foreløpig ganske så tomme lokalene i etasjen over Akademiet videregående skole i en rød teglbygning midt imot jernbanestasjonen i «plankebyen». I rom etter rom står det pulter klare i påvente av at det skal ansettes folk, på compliance, systemovervåking, kundeservice og så videre.

De har stått der en stund. For drøyt et år siden fortalte Rørbakken og Coucheron for første gang om planene sine i lokalavisen Fredrikstad Blad. Da var den store nyheten at det lokale selskapet skulle ansatte totalt 250 personer i en global satsing, hvorav de første 50 skulle være på plass i løpet av de nærmeste månedene.

I dag har selskapet 17 ansatte. Det er stort sett personer på ledernivå. Til de 50 som skulle være på plass i begynnelsen av 2021 er det langt igjen. Enda lenger til 250 ansatte.

– Personalkostnader er dyrt. Når vi trykker på play og frem til vi går i gang, må vi ansette mellom 60-70 personer til. Det er så stor kostnad at det gjør du ikke før du må, sier Rørbakken.

Har brukt 50 millioner på to år

Selskapet har allerede brukt en god del penger på systemutvikling og å få bygget opp en teknisk infrastruktur. Når inntektene er 0, fører det til tap. Resultatet for 2020 endte på minus 19 millioner kroner. I år venter Rørbakken et minus på 30 millioner kroner.

– Dere har fått inn 90 millioner kroner. Hvor lenge klarer dere dette før dere må hente mer penger?

– Det er avhengig av hvor mye vi slipper ut, sier Rørbakken.

– Etter våre beregninger var det pengene vi fikk inn fra Svea omtrent 120 prosent av det vi trenger før inntektene er større enn utgiftene, legger Coucheron til.

Skal planen å starte opp i løpet av første kvartal 2022 holde, kan imidlertid ikke de første stillingsannonsene vært langt borte. Ifølge gründere vil de nye ansatte kreve en del opplæring før de kan begynne, selv om det ikke er jobber som krever mastergrad.

Mangler avgjørende signaturer

Det er et par andre avgjørende ting som også må på plass i løpet av kort tid.

Den ene er at den endelige godkjenningen som betalingsforetak kommer i retur fra Finanstilsynet. Rørbakken forteller at selskapet fikk tilsagn for en tid tilbake, men at de har levert inn kompletterende informasjon når de nå skal aktivere konsesjonen.

Den andre er at noen av de store internasjonale bankene som Unite Global bearbeider, faktisk signerer en avtale om å bli en del av Fredrikstad-selskapets globale betalingsnettverk. Selv om det ønskelige antallet banker er 8-12, sier gründerparet at de trenger tre som er ferdigintegrert før de trykker på startknappen.

– Kan dere virkelig være helt sikre på at det blir slik, så lenge signaturene mangler?

– Vi har to banker, en i Europa og en i Asia, som vi vet blir med. Da trenger vi en til, og vi er i dialog med 45 banker som passer inn, sier Rørbakken.

Har ikke interesse av å selge

– Utfordrer dere ikke ganske så mektige fiender med det dere vil gjøre? Swift-systemet vil neppe være happy med dette. Og hva gjør Visa og Mastercard om dere får etablert sanntidsbetalinger som går helt utenom deres kortnettverk?

– Vi er fullt klare over at det finnes store fiender. Men i det vi har våre 8-12 banker på plass begynner snøballen å rulle. Da er det for sent å stoppe, sier Coucheron.

– Det er jo derfor vi har holdt en lav profil så lenge. Vi har ikke hatt lyst til å fortelle for mange om våre planer, sier Rørbakken.

– Hva er målet for dere som gründere, å bli rike eller å bygge noe for etterverden?

– Vi er ikke ute etter en exit, og vi skal ikke på børs. Men når vi kommer i gang er dette potensielt veldig god butikk, sier Rørbakken.

Coucheron er krystallklar på at Unite Global skal holde seg til planen, uansett hvilke lokketilbud som kommer. Sammen eier de nesten 60 prosent av selskapet, og skulle noen av de andre gründerne ønske å trekke seg, har de eksisterende aksjonærene forkjøpsrett.

– Vi har tenkt å fullføre dette og drive det videre selv. Satt på spissen, selv om Visa eller Mastercard skulle tilby oss til milliarder dollar, ville vi si nei.