«Hadde vi markedsført oss som et NFT-selskap, hadde det vært den enkleste saken i verden å få nordmenn med»

– Grunnkonseptet er på plass, teknologien verifisert og lovligheten avklart. Fremover handler det mer om å putte inn timer til å bygge produktet, sier Nilsson.

For selv om rammeverket til selskapets fremtidige system med trippel bokføring er på plass, må det utvikles software som strukturerer informasjonen og fikser API-integrasjoner med regnskapssystemer slik at de «finansielle fingeravtrykkene» kan tas og lagres i blokkjeden, for å nevne noen ting.

LES OGSÅ: – Problemet med bitcoin er at det fokuseres for mye på «coin» og for lite på «bit»

Uberørt av uro

Til det kreves det arbeidskraft. Ambisjonen er å tredoble arbeidsstyrken fra 10 til 30 allerede til sommeren. En slik oppskalering krever et solid kapitaltilskudd.

– Målet er å hente 90 millioner kroner i løpet av første kvartal. Vi er i en tidlig fase, og har kanskje 10 prosent på plass, sier Nilsson og viser ikke tegn til uro, til tross for de siste ukenes børsuro.

– Vil ikke uroen i markedet kunne påvirke mulighetene for å gjennomføre en, etter norske fintech-mål, så stor emisjon?

– Ikke i det hele tatt. Vi er i dialog med flere investorer og vi er veldig sikre på å få inn det beløpet, sier Nilsson uten å nøle og legger til:

– Men det hadde vært veldig hyggelig å få med noen norske investorer. Foreløpig har vi ingen i det hele tatt.

MELD DEG PÅ FINSHIFT - nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Vil ikke være et NFT-selskap

Ifølge Nilsson er det flere årsaker til at norske investorer ikke har vært villige å satse penger. En er at nordmenn tiltrekkes mer til kryptovaluta og såkalt DeFi (Desentralisert finans) enn praktisk blokkjedeteknologi.

– Hadde vi markedsført oss som et DeFi/NFT-selskap, hadde det vært den enkleste saken i verden å få nordmenn med, men når vi forteller at vi jobber med industrielle verdikjeder og regnskap i blokkjede, da faller de fra, til tross for at vi også bygger våre løsninger på non-fungible token-teknologi, sier Nilsson.

Et annet er at Nilsson og Sundes blokkjedesatsing befinner seg i det sorte hullet mellom å være en start-up og scale-up, der et selskap enten er for stort eller for lite for å tiltrekke seg kapital.

Skal hente penger for tre

Her kan det være på sin plass å forklare at selv om Abendum er den virksomheten som er blitt mest omtalt, er det bare ett av tre selskaper som inngår i duoens blokkkjedesfære.

De 90 millionene skal gå til å bygge alle tre; morsselskapet Unisot, som står bak selve blokkjedeplattformen; Abendum, som skal bygge et revisjonssystem; og SeafoodChain, som driver med sporing og holdbarhetsrapportering av sjømat, også det lagret på blokkjeden.

Nilsson og Sunde utelukker ikke at det i fremtiden kan bli aktuelt med flere selskaper innenfor andre bransjer.

– Ser vi på selskapene samlet er vi på scale-up-nivå og da er vi ikke lenger interessante for de norske startup-hubene. På den andre siden er det flere utenlandske investorer som sier nei fordi vi bare skal hente ti millioner dollar. De skal gå inn med det ti-dobbelte for å være interessert, sier Nilsson.

Likevel mener Nilsson at interessen fra først og fremst USA og Storbritannia er så stor at han skal få hentet kapitalen som trengs. Nysgjerrigheten fra utlandet har vært til stede helt siden Torje Sunde i fjor sommer deltok i en paneldebatt på en Coingeek-konferanse i Zürich, sammen med den kanskje fremste eksperten på trippel bokføring, Ian Grigg.

Håper krypto-boblen sprekker

Om Nilsson og Sunde tar børsuroen med ro, er de enda mindre bekymret for den kraftige korreksjonen av de største kryptovalutene.

– Nå er jeg jo en evig optimist, men jeg tror det kan være til vår fordel. Når spekulasjonshysteriet legger seg, burde det være noen investorer som begynner å se på blokkjede-delen med nye øyne, sier Nilsson.

Sunde følger opp og sier at det kanskje rett og slett trengs en sprukken boble for at folk skal begynne å gjøre hjemmeleksen sin.

– Om dotcom-tiden er det blitt sagt at det som sviktet ikke var teknologien, den bruker vi i dag, men de finansielle modellene som ble «hypet» opp.

– Det kan være det samme med en kryptoboble, at det som har et reelt bruksområde blir det som står igjen, mens spekulasjonsdelene forsvinner, sier Sunde.