Han har hjulpet flere titalls selskaper med godkjenning hos Finanstilsynet, og mener gründerne ofte har skylda for at det går sakte

Joar Langeland, partner og gründer i regtech-selskapet Howart Compliance, er klar over han nok kommer til å provosere en del mennesker med det utsagnet.

Etter å ha fulgt med på den siste tidens debatt om tilstanden om tilstanden innen norsk fintech, synes han det likevel var nødvendig si sin mening om situasjonen.

Det tilhører ikke normalitetene for å si det mildt. Langeland har over 30 års erfaring fra klassisk bankvirksomhet i DNB og SEB, i en rekke toppstillinger knyttet til risiko og compliance, og noen år som konsulent før han i 2019 startet regtech-selskapet Howart Compliance sammen med danske Nikolaj Klein. Likevel er dette faktisk første gang han lar seg intervjue.

LES MER: Ny rapport om norsk fintech: «Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år»

Unyansert debatt

Gjennom Howart Compliance har han etter hvert hatt tett kontakt med ganske så mange norske fintech-selskaper.

– Vi har vært involvert 35-40 konsesjonssøknader det siste årene. Da er vi gjerne med i prosessen helt fra starten og frem til operativ drift. Det har gitt oss en særdeles god innsikt i hva som fungerer bra og dårlig i fintech-bransjen, sier Langeland,

Dette er ekspertens oppskrift for å lykkes med søknaden til Finanstilsynet

En av tingene Langeland mener er blitt litt unyansert i debatten er forholdet mellom Finanstilsynet og fintech-selskaper. Selv om det finnes en rekke eksempel på søknadsprosesser som tilsynelatende har tatt urimelig lang tid, mener Langeland at årsaken til tidsbruken oftere ligger hos fintechen enn hos tilsynet.

En av årsakene er nettopp det innledende utsagnet at det mangler en fungerende forretningsmodell. Vi skal komme tilbake til hvorfor Langeland mener det påvirker forholdet til tilsynet, men først må vi utdype hvordan det har påvirket utviklingen i bransjen.

LES MER: The Factory snur seg vekk fra fintech

For få fintech følger pengene

Ifølge Langeland er det ikke nok selskaper som ser på hva finansbransjen virkelig tjener penger på.

– Det er kjente og publiserte fakta at 70-80 prosent av inntektene i finansbransjen kommer fra «Nettorenten», sier Langeland.

Så fortsetter han med å fortelle at 15-20 prosent kommer fra aksjer, valuta, emisjoner og lignende, altså Markets. De siste 10-15 prosentene kommer fra betalingstjenester. Fra et lønnsomhetsperspektiv har betaling betydelig dårligere marginer enn de andre to, legger han til.

– Her ligger litt av problemet. Fintech-selskaper i Norge har hatt veldig stort fokus på PSD2 og betalingsområdet. Jeg mener at alt oppstyret da PSD2 kom, gjorde at de reelle mulighetene til å lykkes på det området, ble opphausset, sier Langeland.

Resonnementet er ikke ulikt det Christoffer Hernæs førte om skjøre inntektsmodeller i et innlegg i Shifter nylig.

LES MER: De fortsetter å investere i fintech: «Nå snur det i et tempo vi ikke regnet med

Den virkelige fintech-suksessen

For Langeland ligger den virkelige fintech-suksessen lenger bak i tid og av selskaper som i dag nesten ikke teller som fintech-selskaper.

– Det er jo nesten litt ironisk at digitalbankene blir ekskludert fra analyse og konklusjoner i Finansforbundets rapport, når det kanskje er det mest lysende eksempelet på vellykkede fintech-selskaper og vellykket bruk av forenklede reguleringer.

– Nå har de jo holdt på i mer enn ti år, så de kan vel ikke kalles for hverken startups eller fintech, men at Bank Norwegian kunne sitte 40 mennesker på Fornebu med en norsk bankkonsesjon og spre forbrukslån over Norden og Europa, uten å behøve være etablert i de enkelte land, var jo en fantastisk nedbygging av regulatoriske murer slik at man kunne drive grensekryssende virksomhet.

– De lyktes fordi de tappet inn på de etablerte bankenes største og mest lukrative virksomhet.

Regulering en gullkalv også for fintechs

Blant nyere fintech-selskaper mener Howart-gründeren at de som tar sikte på å hjelpe banker og andre finansaktører med risikostyring eller compliance-utfordringer som «kjenn din kunde»-kontroller og antihvitvaskingsarbeid, har størst muligheter å bygge seg en lønnsom nisje.

Ifølge Langeland står internkontroll og compliance for cirka 10 prosent av kostnadsbasen, og legger til at for DNB betyr det mer enn 2,5 milliarder kroner per år. En reduksjon av det med ti prosent ville bety besparelser på 200-300 millioner årlig.

– Å hjelpe bankene med å håndtere stadig nye reguleringskrav vil være en skikkelig gullkalv for den som lykkes, sier Langeland.

Han er ikke ensom å se potensialet på det området. Den svenske fintech-investoren Armando Coppola i Wellstreet Capital har startet et helt fond basert på det prinsippet.

– Jeg elsker regulering. Selskap som bygger sin forretningsmodell på regelverk, er det det beste som kan hende meg, sa Coppola til Shifter i april i år.

Søknader må ikke ta tid 

Når det gjelder det følsomme spørsmålet om Finanstilsynets innvirkning på fremdriften i fintech-bransjen er Langeland helt tydelig på at det ikke finnes noen naturlov som sier at en søknad skal ta lang tid.

Tvert imot er det fullt mulig å få svar på kortere tid enn hva som angis. Howart Compliance kjenner til en søknad for et verdipapirforetak som kun tok 3-4 måneder. Når du skal passe på penger på vegne andre er strenge krav til at må være på plass. Og i dette tilfellet var det slik.

– Mifid II-reglene sier at tilsynet har seks måneder på seg å behandle en slik søknad. Det er like i hele EU. Denne søknaden ble innlevert i begynnelsen av mai, og godkjent i slutten av august tross ferieavvikling. Det sier meg at om du har absolutt alt på stell, så er ikke tilsynet noe hinder, sier Langeland.

Så var det den lille detaljen med fungerende inntektsmodell. Mangler den, mangler vanligvis også en stabil kapitalsituasjon i selskapet, mener Langeland. Og finansiell instabiltet er ikke noe Finanstilsynet liker uansett om det er i stor eller liten skala.

– Et selskap som ikke kan vise at den langsiktige finansieringen på plass, nesten ber om om få gå nye runder med tilsynet, sier Langeland.

Vil ha det som i Storbritannia

Det betyr ikke at han mener at alt med Finanstilsynet er perfekt.

– Det er jo et opplest og vedtatt problem med Finanstilsynet at de anser at mandatet deres ikke inkluderer rådgivning.

Han skulle heller se en oppdeling av virksomheten à la Storbritannia der

Bank of England og Prudential Regulation Authority, PRA, står for tilsynet av de store bankene og de store finansforetakene, men Financial Conduct Authority, FCA, regulerer og gir råd til dem som driver med finansielle tjenester og innovasjon.

– Det er flere og flere land som gjør det sånn. Og jeg mener, det hadde vært klokt og riktig å gjøre det i Norge også.