Da Shifter traff Kameo-gründer Sebastian Harung i slutten av august hadde Kameo nettopp passert 650 millioner kroner i publiserte lån.

Harung var rimelig sikker på at folkefinansieringsselskapet skulle passere en milliard i lån før årsskiftet.

Han trengte ikke vente mer enn en drøy måned.

Ekstrem september

Da selskapet påbegynte fjerde kvartal, hadde de publiserte lånene økt til 815 millioner. I tillegg har Kameo signert låneavtaler for 210 millioner kroner som blir lagt ut på plattformen før årsskiftet.

- Vi hadde en helt ekstrem september, der vi signerte nye avtaler for 250 millioner kroner. Det er mer enn dobbelt så mye en månedene før, sier Harung til Shifter.

Forklaringen finnes hos bankene mener Harung.

- Vi tror at det er god del banker som har lånt ut det de kan i 2021. Tredje og fremfor alt fjerde kvartal er alltid bedre fordi bankene da er ferdiglånt, sier han.

Selv om den norske delen av Kameo nettopp slo sin egen norgesrekord fra februar – fra 18,5 til 25 millioner kroner, er det fortsatt Sverige som er det dominerende markedet.

Stadig større lån

Av det 815 millionene i publiserte lån står Sverige for drøyt 600 millioner kroner, Norge for 170 millioner og Danmark for det som er igjen.

At lånene også blir stadig større, bidrar også til volumveksten.

- Historisk har et gjennomsnittlig lån i Kameo vært på 15 millioner kroner. Blant dem som ligger i vår pipeline er gjennomsnittet på 22 millioner, sier Harung.

Det er ikke bare i Sverige størrelsen på lånene vokser. I tillegg til rekordlånet på 25 millioner, har Kameo signert ytterligere to lån som er større enn rekord fra februar.

Godt skodd for 2022

Han ser heller ikke noen avmatting i interessen inn mot 2022. Tvert imot.

- Vi har allerede signert låneavtaler for 250 millioner kroner for neste år. Det er mer en det dobbelte av hva vi begynte dette året med, sier Harung.

- Så da må vi prøve å nå mellom 1,5 til to milliarder kroner i lån i hele 2022, legger han til.