På stø kurs mot neste milliard
Et norsk AS med dansk konsesjon som er størst i Sverige. Folkefinansieringsselskapet Kameo er på mange måter definisjonen av et skandinavisk selskap.
Publisert
I november i fjor kunne Kameo melde at selskapet hadde passert én milliard kroner i formidlede lån siden starten i 2015. Siden har daglig leder Sebastian Harung og teamene i Sverige, Norge og Danmark, skrudd på turboen.
Nå i august passerte selskapet 650 millioner i lån til ulike eiendomsprosjekter inneværende år, og holder stø kurs mot en ny milliard bare i 2021.
– Pipelinen av prosjekter vi har fremover, gjør at jeg føler meg rimelig komfortabel med å påstå at vi klarer milliarden, sier Harung.
Han er stolt over at den kraftige veksten har kommet uten noen økning i mislighold. Siden starten har Kameo formidlet 458 lån. Av disse er seks blitt misligholdt. Fire av disse er tilbakebetalt med forsinkelsesrenter. Av de to siste tilfellene, begge norske, er det håp om å få tilbake pengene i det ene tilfellet. Det andre er mer usikkert.
– En misligholdsrate på 0,2 prosent, vil vi påstå er ganske så bra, sier Harung.
Kan passere 100 millioner på ett lån
En forklaring til den kraftige veksten er at selskapet har begynt å formidle riktig store lån i Sverige. Den nåværende rekorden er på 85 millioner kroner, til et byggeprosjekt på 14 rekkehus utenfor Stockholm. Den rekorden vil neppe overleve høsten. Selskapet har flere, større prosjekter inne til vurdering.
Samme dag som Shifter møter Harung har Kameos kredittkomité hatt en lånesøknad på 110 millioner kroner oppe til en første vurdering. Skulle det slippe gjennom nåløyet, blir det med god margin det største lånet Kameo har tilrettelagt for.
Slike prosjekter kan Harung foreløpig bare drømme om å få til på hjemmebane. Den særnorske regelen om at hver enkelt folkefinansieringsinvestor får låne ut maksimalt én million kroner per år setter en effektiv stopper for det.
Ser frem imot nye regler
Den regelen står imidlertid for fall. I fjor høst kom det en ny EU-forordning som innfører en ny konsesjonsform for crowdfunding-plattformer. Den blir lov i Sverige og Danmark i høst. I Norge tar det litt lenger tid. Det norske Verdipapirutvalget skulle være klare med sine anbefalinger nå i september, men de vil ikke foreligge før ut på våren neste år.
– Jeg regner med at vi har nye regler på plass i Norge neste sommer, og jeg er 90 prosent sikker på at de blir det samme som i resten av Europa. Det gir ikke mening at Norge skal ha egne regler, sier Kameo-sjefen.
Det skulle bety at Harung og Kameo da kan åpne opp for institusjonelle investorer også i Norge. De har foreløpig ikke brukt tid på å gå inn i Kameos norske lån. Interessen mangler nemlig ikke.
– Det går ikke en uke uten at en stor investeringsbank ringer for å diskutere mulighetene for å låne ut institusjonelt kapital via plattformen vår, sier Harung.
Sverige er størst i EU
Det har nok en sammenheng med at ny statistikk fra Centre for Alternative Finance ved Cambridge University viser at Sverige har gått helt topps i EU på folkefinansierte eiendomslån, etter brexit.
Og som størst i Skandinavia på folkefinansiering av eiendomslån tiltrekker seg dermed Kameo interesse fra Europa. I Sverige kjemper Kameo derimot en hard kamp med Tessin om å være størst. Ved halvårsskiftet var Kameo en anelse foran med 470 millioner i formidlede lån i Sverige mot 450 millioner for Tessin.
– For et par år siden var de klart større enn oss, så vi har vokst betydelig raskere, konstaterer Harung.
Investor med likt mindset
Det er ikke bare blant investorer på plattformen som interessen har økt. I mai ble det kjent at Ilija Batljan Invest AB gikk inn som storeier i Kameo. Investeringselskapet til den svenske eiendomsgründeren med samme navn gikk inn med 40 millioner kroner i en emisjon på totalt 66 millioner kroner. Batljan er mest kjent for å i løpet av fem-seks år ha gjort Samhällsbyggnadsbolaget. SBB til et av Sveriges største eiendomsselskaper.
Emisjonen ga Kameo en verdivurdering etter penger på 267 millioner kroner.
Hvordan var det å få inn Ilija Batljan på eiersiden?
– Utrolig stort. Småsparere er ekstremt viktig for ham. Han sier han én prosent av Sveriges befolkning, eller rundt 100.000 aksjonærer i SBB. Det gjorde at han var mer opptatt av vår visjon og hvem vi er til for enn mange andre investorer jeg har møtt, sier Harung.
En annen ting Harung har latt seg imponere av i møtene med den svenske eiendomsmagnaten, er evnen til å ta beslutninger. Selv for en gründer som er vant til at ting skjer raskt.
– Det er helt vilt hvor raskt han tar beslutninger. Det er som med en startup, forskjellen er at han bruker milliarder der vi bruker millioner, sier han.
Harung utelukker ikke at samarbeidet kan utvikle seg til noe mer enn bare en investering. SBB gjennomfører en god del byggeprosjekter og småaksjonærene i selskapet skulle kunne bli potensielle utlånere via Kameo-plattformen.
22 millioner i minus
Først handler det om å bestemme seg for strategien videre. Hvor mye penger som lånes ut via plattformen til Kameo er ikke helt det samme som resultatet til selskapet Kameo.
I takt med utlånsvolumet går opp, øker selvfølgelig inntektene. Omsetningen har gått fra under ti millioner kroner i 2019, til 17 millioner i 2020, og 15 millioner allerede i 2021. Det er dog ikke nok til å gjøre Kameo lønnsomt.
– For hele konsernet endte vi med et minus på rundt 22 millioner kroner i fjor. Vi toucher nå breakeven i Sverige, mens Norge og Danmark går med underskudd, sier Harung
– Topplinjen er viktigst for oss nå, legger han til.
Slik vil det nok fortsette være en stund til. Med et produkt som er etterspurt, et velfungerende team på plass i tre land og en solid sum penger på bok etter emisjonen, lokker det å fortsette investere i nye produkterm og skyve på lønnsomheten.
– Skulle vi gå for ren lønnsomhet, kunne vi vært der i løpet av et år. Men er det best for Kameo? spør han retorisk.