Lettet Astat-sjef: – Crowdfunding er ikke så enkelt som mange tror

– Det har vært noen nervøse dager. Vi valgte å legge hodet på blokka og stole nesten helt på «crowden», innrømmer gründer Axel Hunter til Shifter.

Det var en tydelig lettet Astat-sjef som torsdag kunne konstatere at selskapets første folkefinansieringskampanje var i boks, etter at minimumsmålet på 2,5 millioner kroner var passert.

Etter en treg start, fikk kampanjen fart på seg. I løpet av de siste dagene fikk selskapet inn rundt 100.000 kroner daglig.

– Crowdfunding er ikke så enkelt som mange tror, fortsetter Hunter.

265 mill. på drøyt 30 kampanjer

Norsk folkefinansiering har ellers vært en i stort sett sammenhengende opptur i 2021.

Norske startups har i år hentet omtrent en halv milliard kroner via de aksjebaserte plattformene Dealflow og Folkeinvest. Begge plattformene har i prinsippet tredoblet emisjonsbeløpene fra 2020.

Dealflow, som Astat bruker, har passert 265 millioner kroner på drøyt 30 kampanjer. Det er inkludert de kampanjene som er aktive nå.

– Vi er nøye med hvem vi velger å legge ut på plattformen. De som gjennomfører kampanjer, er selskaper vi mener skal klare å hente penger, sier Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow.

Noen garanti er det imidlertid ikke. Av de drøyt 30 kampanjene i år, er det fire som har feilet og ikke nådd mininumsmålet. Astat ble ikke en av dem.

Jobber videre med storinvestorer

Søndag ettermiddag var Astat oppe i 2,76 millioner kroner og innenfor det intervallen på 2,5-5,5 millioner kroner, som er den kommuniserte målsetningen på plattformen til Dealflow.

Med mandag og tirsdag igjen av emisjonsrunden, regner Astat med å fylle på kassen enda litt mer. Parallelt pågår arbeidet med å lande de 13,5 millioner kronene som styret hadde satt som en absolutt øvre grense, og som ble kommunisert i forkant av emisjonen, blant annet i et intervju i Finansavisen.

– Vi hadde, og har, diskusjoner med noen større investorer. De var ikke klare til å bli med i tide til vår kampanje, sier Hunter.

Han forklarer at Astat fortsatt har håp om å få dem om bord før jul eller rett over nyttår. Vilkårene er de samme som i folkefinansieringskampanjen, så det blir på en måte en forsinket oppjustering av kampanjen, forklarer han.

Viktig med god start

At selskaper opererer med to forskjellige beløp i folkefinansieringssammenheng er ikke uvanlig. Det lavere beløpet handler om hva selskapet håper å få inn fra «crowden» hos folkefinansieringsselskapet. Det større beløpet handler om å få med eksterne investorer som går inn med et større beløp, gjerne i forkant av kampanjen åpner på plattformen.

– Den initiale valideringen er kjempeviktig. Det pleier å gi god fart til en kampanje. Og det er vanligere at kampanjer som begynner bra blir vellykkede, selv om vi har sett eksempel på det motsatte, sier Grindheim i Dealflow.

Folkefinansieringsplattformene anbefaler at selskapene har prekomittert 30-40 prosent av minimumsbeløpet i kampanjen. Ta fintech-selskapet Horde, som henter penger parallelt med Astat, som et eksempel: selskapet skal hente 10-30 millioner kroner, med en øvre grense 37,8 millioner kroner. Da kampanjen åpnet hos Dealflow var Horde allerede oppe i 19 millioner kroner.

Valgte å store på «crowden»

Astat, på sin side, begynte kampanjen da 800.000 kroner var i boks, og to tredjedeler av minimumsbeløpet fortsatt manglet.

Sikter på å bli Norges første lønnsomme folkefinansieringsselskap

– Vi ville ikke vente, så vi valgte å stole helt på folket, sier Hunter og innrømmer at det var et skummelt valg.

– Alt arbeid vi har lagt ned det siste året med å gjøre selskapet kjent, ble jo virkelig testet på denne måten. Hadde vi klart å gjøre selskapet kjent nok til at folket ville investere i oss?

Mye oppmerksomhet

Teamet i Astat har uten tvil vært flinke til å skape oppmerksomhet rundt selskapet og delta i de riktige sammenhengene.

I løpet av det drøye året selskapet har eksistert har de blant annet deltatt i The Factorys akseleratorprogram, Mastercards Lighthouse-program og fått pris av Huawei som Europas beste app.

Den som følger de Astat-ansatte i sosiale medier, har neppe unngått å få med seg at kommunikasjonsaktiviteten er høy.

– Det er et langt steg mellom å være god på markedsføring og skape «hype» rundt selskapet, og det å få folk til å kjøpe unoterte aksjer, sier Grindheim.

– Vi har sett eksempler på selskaper som har hatt har egen liten «crowd» i sosiale medier, men som ikke har fått en kampanje til å ta av, fortsetter hun.

Intens diskusjon om pris

At Astat er et utpreget B2B-selskap, mener Grindheim derimot ikke nødvendigvis har noe å si for om en kampanje blir en suksess eller ikke. B2B-selskaper kan godt hente store beløp, mener Grindheim, og nevner at leteselskapet Glex, med Trond Mohn på investorlisten, nylig hentet 17 millioner kroner.

Prisingen er en annen sak som kan påvirke. Da Astat i sommer hentet en mindre sum penger, ble det gjort til en verdivurdering på 60 millioner kroner. Noen måneder senere, med et ferdig produkt og et hundretalls kunder, var verdien skrudd opp til 90 millioner kroner.

– Kan prisingen av selskapet ha bidratt til at det tok tid å komme i mål med kampanjen?

– Vi hadde en ganske så intens debatt internt om hva som var riktig pris. Jeg synes vi endte rett til slutt. Den var høy nok til å skape diskusjon og lav nok til å få nok mennesker til å investere, sier Hunter.