FOLKEFINANSIERING

Lukket emisjoner for 60 millioner kroner på tre dager

Det har vært noen gode dager for Dealflow. Med to kampanjer som begge hadde 30 millioner kroner som øvre mål, var det nesten bare et spørsmål om hvem av Horde og Citybox som skulle ta norgesrekorden i folkefinansiering.

Stine Sofie Grindheim i Dealflow har gått fra 80 til 285 millioner i innhentet volum fra 2020 til 2021.
Publisert Sist oppdatert

Det ble imidlertid et tett oppgjør. Hundesensorselskapet Lilbit, som var rekordholdere etter å ha hentet 28 millioner kroner fra Folkeinvest tidligere i høst, mistet rekorden. Men marginen var liten og den nye rekordinnehaveren var kanskje ikke den mest ventede av de to.

Citybox’ minimalistiske hotellkonsept, med selvbetjent innsjekk, enkle rom og gode senger, var noe som falt i smak hos Dealflows «crowd».

Til slutt endte kampanjen på litt over 28,5 millioner kroner.

Ikke rekord for tredje gang

For Horde, som gjennomførte sin tredje kampanje hos Dealflow, ble det derimot ikke tredje gangen med rekord, til tross for at gründer Alf Gunnar Andersen var optimist i forkant av kampanjen:

– Med over 500 på venteliste er det en god sannsynlighet for at vi kan ta tilbake rekorden enda en gang, sa Andersen med bergensk selvsikkerhet, da kampanjen åpnet.

Det var dog veldig nær at han fikk rett. Horde-kampanjen endte på 27.921.360 kroner, og klart over selskapets kampanje fra mars i år, som endte på 25 millioner kroner.

Langt foran alle prognoser

– Vi så jo at det var stor potensial i begge kampanjene. Jeg må si at det var veldig, veldig gøy at Citybox faktisk tok ny rekord, sier Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow.

I alt bidro Horde, Citybox og Astat, som hentet rett over tre millioner kroner, til at Dealflow fikk gjennomført emisjoner for oppunder 60 millioner kroner på få dager.

Det er ikke langt fra de 80 millioner kroner som var resultatet for hele 2020.

Totalt har Dealflow nå lagt til rette for emisjoner for 285 millioner kroner i år. Det er langt over det Grindheim turte å håpe på i sommer.

– Vårt offisielle mål i år er en tredobling av innhentet volum, eller 240 millioner kroner. Det mener vi er innen rekkevidde, sa hun til Shifter i slutten av juli.

– Det er faktisk helt sykt, hvilken utvikling det har vært, sier hun nå.

Tror 30 millioner passeres tidlig neste år

I alt har fem kampanjer hentet 25 millioner kroner eller mer i år, men ingen har foreløpig klart å passere 30. Stine Sofie Grindheim tror det ikke det vil gå langt inn i 2022 før den grensen er passert.

– Vi har egentlig veldig store ambisjoner og har signert med flere spennende selskaper. Det er ikke umulig at vi kan komme opp i en helt annen liga allerede i første kvartal.

I det samme intervjuet som Grindheim fortalte om målene med innhentet volum, nevnte hun at Dealflow siktet på å bli Norges første lønnsomme folkefinansieringsselskap og at budsjettmålet var et pluss på 2,4 millioner kroner.

– Så hva er prognosen nå, når alle andre tall er bedre?

– Jeg tror nok at jeg vil vente litt med å snakke om årsresultatet, men jeg tror vi skal klare å lande positivt, sier Grindheim med et smil om munnen.

Venter voksende annenhåndsmarked

Dealflow og Folkeinvest har gått fra et samlet emisjonsvolum på 170 millioner kroner i fjor til å nesten nå 600 millioner i år, og mange nye småinvestorer har kommet til.

Et spørsmål som flere har begynt å stille, er om alle investorer er klare over den langsiktigheten som må til for en investering i unoterte aksjer.

– Vi gjør det vi kan for å få folk å forstå at dette er marked som ikke er likvid i det hele tatt. At du må forvente å sitte med aksjene fem, syv, ja kanskje ti år, selv om det går bra for selskapet, sier Grindheim.

Dealflow har gjort et forsøk på hjelpe investorene med å få kjøpt og solgt aksjer gjennom en egen markedsplass. Der finnes foreløpig ti av de cirka 70 selskaper som har gjennomført kampanjer hos på plattformen. Hittil i år har aksjer for litt over 600.000 kroner blitt omsatt der.

Grindheim mener det er helt logisk at den voldsomme veksten i folkefinansiering også vil medføre et ønske om et mer aktivt annenhåndsmarked for unoterte aksjer. Hun sier at det er noe selskapet skal jobbe med i 2022.

– Det vil jo gjøre folkefinansiering enda mer attraktivt om det er mulig å komme seg ut av posisjonene.