Monner Crowd mer enn doblet utlåningen, men har strammet inn hvem som får penger

I vår ble kjent at Monner-delene Gründer og Crowd skulle gå hver sin vei. Sjefen Jarle Holm tok gründerdelen med seg og ble en del av eieren Sparebank 1 SR-bank. Dybdahl byttet ut rollen som kommersiell direktør i det samlede Monner, og ble administrerende direktør i Monner Crowd.

Nå kan han fortelle om et første halvår med rekordvekst. Totalt formidlet Monner Crowd utlån til eiendomsprosjekter for 160 millioner kroner. Det kan sammenlignes med 150 millioner kroner totalt i hele 2020.

Regner med ny dobling

Dybdahl ser heller ingen tegn til at lufta vil gå ut av den voksende ballongen.

– Farten vi har hatt gjennom sommeren gjør at vi kommer doble det igjen og ende opp mot 350-400 millioner kroner.

– Dere ser ut til å ha klart skilsmissen godt?

– Delingen var godt planlagt og en del av en lengre strategi, sier Dybdahl til Shifter.

– Allerede i fjor høst påbegynte vi en reindyrking av virksomheten inn mot eiendom. Det er der veksten er, fortsetter han.

I den samme prosessen ble selskapet også mye strengere på utlånskravene. Det var en konsekvens av to ting: korona og generelle bedriftslån. Sistnevnte har en større sannsynlighet for mislighold enn lån med sikkerhet i eiendom.

Økt fokus på risiko

At bedriftslån er blitt faset ut av porteføljen, er ikke den eneste innstrammingen. Også eiendomslånskundene har fått merke nye krav. Det har ført til at kunder som har tatt opp lån via Monner tidligere, i vår har fått nei på prosjekter.

SR Bank, Monner og The Factory forener krefter: Lanserer ny, nasjonal gründer-akselerator

– Vi har et økt fokus i se på risiko i flere nivåer og ser både på prosjekt og kunde. Blant annet hvordan andre prosjekter og lån i andre banker kan påvirke den lånesøknaden som kommer til oss, sier Dybdahl.

Kameo fortalte nylig at selskapet har hatt seks misligholdte lån siden starten, hvorav et fortsatt er usikkert. Hvordan ser tallene ut for Monner Crowd?

– Vi har en konstatert misligholdprosent på under 0,4 prosent. Vi måler det ut mot volum, vi er opptatt av hvor store eventuelle tap blir i kroner for våre investorer, sier Dybdahl, uten å gå inn på hvor mange lån som er blitt misligholdt.

– Men har du sikkerhet i fast eiendom, vil tapene bli lave. Selv om lånet blir misligholdt får vi vanligvis tilbake pengene, fortsetter han.

Rigget for tøffere tider

Dybdahl tror imidlertid det vil bli vanskeligere å beholde en så lav misligholdprosent over tid, i hvert fall med opprettholdt vekst i folkefinansieringslånene.

Hva skjer den dagen det blir nedgangstider. Folkefinansiering har jo faktisk bare eksistert i gode tider?

- Det er jo derfor vi har gjennomført vår strategiendring og spisset oss inn mot eiendom. Vi er blitt mer fokusert på at dette skal stå seg også i nedgangstider, sier han.

Det finnes imidlertid noe som kan motvirke også en tøffere økonomi. Den ventede reformen av regelverket for folkefinansieringsselskaper, som Verdipapirutvalget er i ferd med å utarbeide. Det blir trolig innført neste sommer, og ser ut til å føre til en ekstremt viktig endring for lånebaserte folkefinansieringsselskaper som Monner.

Regelen som sier at ingen långiver kan låne ut mer enn en million kroner per år. Blir den borte åpner det seg for helt nye muligheter å få med institusjonelle investorer.

– Den regelen begrenser oss uten tvil på en del større prosjekter på over 15 millioner kroner.

Enormt potensial

Men potensialet er enormt, men Dybdahl. Han forteller at det totale bedriftsutlåningen i Norge er på cirka 1500 milliarder per år, av dette har omtrent halvparten sikkerhet i fast eiendom.

– Med nye folkefinansieringsregler blir det mulig å ta et større jafs av denne kaken. Jeg blir ikke overrasket om folkefinansiering av eiendomslån kan nå 50-gangen i løpet av den kommende tiårsperioden, sier Dybdahl.