Folkefinansiering
Etter fjorårets tredje kvartal spådde leder i Norsk Crowdfunding Forening (NCF), Linn Hoel Ringvoll, at 2021 skulle ende med en dobling av volumet sammenlignet med 2020. Det ble litt bedre enn som så.
Bransjen som helhet gikk fra å gjennomføre kampanjer av ulike slag for 930 millioner kroner i 2020, til 1,97 milliarder kroner i 2021. Det er en økning på 113 prosent.
Fjerde kvartal ble et nytt rekordkvartal. Q3 før var første gang bransjen passerte 500 millioner. Årets siste kvartal endte med 623 millioner kroner, 62 prosent høyere en siste kvartal året før.
Det blir stadig tydeligere at det er lån til eiendomsprosjekter og investeringer i unoterte aksjer, som er det to områdene som virkelige interesserer nordmenn.
LES OGSÅ: Fundingpartner jakter nye napp med lån til fiskeriselskap
Eiendomslånene alene klarte nesten å runde milliarden. Med et lånevolum på 926 millioner kroner, var de fire aktørene Fundingpartner, Kameo, Monio og Oblinor hårfint unna å omsette for mer enn hva hele bransjen gjorde i 2020 - bare på eiendom.
I tillegg bidro Fundingpartner med 138 millioner kroner i scaleup-lån og bedriftslån til SMB-er, så det totalet utlånsvolumet til disse aktørene endte på 1060 millioner kroner.
Av dette står Fundingpartner for cirka 45 prosent, eller 474 millioner kroner. Sjefen Geir Atle Bore konstaterer at det har vært et fantastisk år for norsk folkefinansiering.
– For et år siden spådde jeg at vi skulle nå to milliarder for NCF, så dette var jo akkurat som forventet egentlig, sier Bore til Shifter.
Bore velger å stikke ut hodet og tror på en ny dobling i år, men presiserer at han da først og fremst tenker på eget selskap og den lånefinansierte delen av folkefinansiering.
– Den blir nok tøffere, det kan jeg innrømme, men alle kalkyler og prognoser peker oppover og potensialet er der. Vi fikk inn lånesøknader for ti milliarder kroner i fjor og la ut lån for 474 millioner, påpeker Bore.
LES OGSÅ: Ny utfordrer innen folkefinansierte eiendomslån: – Vi har kjørt ekstrem bootstrapping
Litt av den spådde fremgangen vil være avhengig av hvor raskt myndighetene klarer å innføre den nye fokefinansieringskonsesjonen, Den er nå sendt ut på høring og fristen er i april.
For Bore er det ikke minst viktig å få fjernet begrensningen på én million kroner per utlåner og år. Det vil nemlig åpne for at større institusjonelle investorer kan gå inn med større beløp.
– Det vil føre til at vi vil tørre å ta på oss flere større prosjekter og gå fra 20 millioner til 30–40 millioner i enkeltkampanjer, sier Bore.
MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.
Fundingpartner er størst i Norge, men er Kameo størst på folkefinansierte eiendomslån i Skandinavia - først og fremst takket være en meget sterk posisjon i Sverige.
Totalt la selskapet ut lån for 1,17 milliarder kroner i Sverige, Norge og Danmark i 2021. Dermed doblet det lånevolumet for tredje år på rad.
Gründer og daglig leder i Kameo-konsernet, Sebastian Harung, er også optimist når han retter blikket fremover.
– Det blir veldig spennende å se hva som skjer i løpet av 2022, med blant annet likt regelverk i Skandinavia på trappene og inntog av institusjonell kapital på vår plattform. Det bidrar til at vi tror at veksten fortsetter, sier Harung.
Også Kristian Gjerde Løkken, sjef i folkefinansieringsbransjen nyeste selskap, Oblinor, er fornøyd med fjoråret. Det var selskapets først hele virksomhetsår, og endte med at man fikk lagt ut lån for 90 millioner kroner på plattform.
– Vårt mål var 80 millioner, så det kan vi ikke klage på, sier Løkken til Shifter.
Akkurat som Bore og Harung, tror Løkken at interessen neppe vil avta i 2022. Nytt regelverk og mulighet til å få med større institusjonelle investorer vil mer enn kunne kompensere for børsuroen som har preget begynnelsen av året.
– I januar har vi formidlet vi lån for like mye som hele første kvartal i fjor. Klarer vi å holde den takten, så blir det et hyggelig år, sier Løkken.
Aksjebasert folkefinansiering har også hatt et rekordår og ikke minst en rekordavslutning.
Dealflow og Folkeinvest avsluttet 2021 med å gjennomføre emisjoner for 236 millioner kroner. Det var mer enn en tredjedel av beløpet for hele året på 616 millioner kroner.
Sørgebarnet inn folkefinansiering – lån til privatpersoner endte på 25 millioner kroner for hele året. Det er under én prosent av det totale kakestykket.
At den delen av bransjen ikke ble tatt med inn i det nye regelverket for folkefinansiering, fikk til følge at den ene aktøren, Kredd, bestemte seg for å avvikle utlånsvirksomheten helt.
Den andre, Perx, satser videre og har fortsatt tro på at trenden kan snus.
Til sist kan det også noteres at det ble donert nesten en kvart milliard, eller 248 millioner kroner. Donsasjonsselskapene har hatt et oppsving under korona, der mange har valgt å støtte lokale bedrifter via folkefinansierte kampanjer.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»