Ny utfordrer innen folkefinansierte eiendomslån: – Vi har kjørt ekstrem bootstrapping

Både eiendomsutviklere og privatpersoner begynner å få opp øynene for lånebasert folkefinansiering. I første kvartal sto eiendomslån for 57 prosent av den totale norske folkefinansieringen, som noterte nok et rekordkvartal.

Med rundt en kvart milliard i formidlede lån i løpet av tre måneder, er det ikke så rart at flere vil ønsker seg et stykke av kaken.

– Utlånsmarkedet til eiendom i Norge er gigantisk. Om vi inkluderer kommersielle eiendomslån er det snakk om i underkant av 1000 milliarder kroner. Det er klart det finnes plass for ytterligere et selskap som vil folkefinansiere eiendomslån, sier Oblinor-gründer Kristian G. Løkken.

Oblinor har nærmest sneket seg inn på folkefinansieringsmarkedet, og har bortsett fra en del annonsering i sosiale medier ikke gjort mye vesen av seg.

– Vi har kjørt ekstrem bootstrapping. Det er mine egne penger vi har klart oss på hittil, sier Løkken.

Etter å ha blitt inspirert og pushet av en venn som jobbet i et svensk folkefinansieringsselskap, bestemte Løkken seg for å satse selv. Han hadde nettopp kommet i mål med finansiering av et biokraftverk i Kroatia og lurte på hva neste jobb var.

– Jeg solgte leiligheten, flyttet fra eks-kjæresten og var plutselig en fri mann med litt penger. De satset jeg i selskapet. Og så har jeg gjort det bra på Tesla-aksjer, humrer Løkken.

– Så du sier at det egentlig er Musk som har finansiert oss, kommer det lynkjapt fra partner Bjørn Kristan Stadheim.

Fikk partnere ved årskiftet

Han og Are Hvalbye kom inn som partnere ved årsskiftet, og det er åpenbart at trioen har det gøy på jobben. Da Shifter møter de tre i det lille kontorlokalet på Skullerud Park, i det som en gang i tiden var Tandberg-fabrikk, hagler det kommentarer frem og tilbake.

– Siden Are og jeg begynte, ligger vi an til en vekst på 500-600 prosent for året. Det er viktig at du får med deg, sier Stadheim i retning journalisten og sjefen.

– Ja, snart kan jeg trekke meg tilbake på Bahamas og la dere gjøre jobben, svarer Løkken.

Selv om Stadheim overdriver noe, så har det skjedd mye på kort tid i Oblinor. Etter å ha fått konsesjon i oktober 2019, la Oblinor ut det aller første lånet i februar i fjor.

– En måned etterpå stengte Norge ned. Da svettet jeg litt, og begynte å lure på hvordan Nav-systemet fungerer, sier Løkken.

Men slik endte det altså ikke. Løkken og hans utviklere brukte 2020 på å finpusse plattformen og sjekke at hver eneste detalj var på stell.

Underveis fikk selskapet også formidlet lån for 18,5 millioner kroner.

Ligger på pluss hittil i år

Med Stadheim, som er finansdirektør og har erfaring som obligasjonsmegler, og Hvalbye, med erfaring fra eiendomsutvikling, var det mulig å tråkke på gassen.

Hittil i år har Oblinor formidlet lån for 40 millioner kroner. Løkken mener at selskapet har gode muligheter til å bikke 100 millioner i formidlede lån allerede i 2021.

Det viser at Fundingpartner, Kameo og Monner, må venne seg til at det har kommet en ny konkurrent på banen i det lånebaserte folkefinansieringssegmentet.

– Faktum er at vi per i dag, ligger på pluss med omtrent 700.000 kroner, sier Løkken.

– Vi kjører veldig «lean and mean», om vi sammenligner med Kameo, som nettopp hentet 66 millioner, skyter Hvalbye inn.

Noen mål om gevinst i 2021, har selskapet imidlertid ikke. Tvert imot ønsker de å forlate sin bootstrap-tilværelse, og har begynt å se seg om etter investorer. Målet er å finne en eller et par strategiske investorer som kan bidra med tre-fire millioner kroner.

– Hvordan skal dere skille dere ut fra konkurrentene, som etter hvert begynner å bli ganske så etablerte?

– Vi tilbyr utelukkende pantesikrede eiendomslån og har en nok så konservativ tilnærming til kredittvurderingen. Faktum er at de fem siste lånene har hatt en belåningsgrad på i snitt 64 prosent av verdigrunnlaget, sier Løkken.

Irriterer seg grønn på bankene

Stadheim føyer til at det egentlig ikke er de andre folkefinansieringsselskapene som er hovedkonkurrentene. Det er bankene - som i lang tid ikke har vært veldig opptatt av å hjelpe de eiendomsutviklere som i dag vender seg til Oblinor, ifølge gründer-teamet.

De forteller om et helt ferskt eksempel, der låntakeren fikk tilbud om banklån til 14 prosent, men endte opp med å folkefinansiere hos Oblinor til ti prosents rente, og der selskapet i tillegg kunne tilby lånet vesentlig raskere enn hva banken kunne.

– Jeg har vært engasjert i eiendomsprosjekter og irritert meg grønn på at bankene får lov til å holde på slik, sier Stadheim.

Ellers beskriver trioen en virksomhet som kan høres påfallende lik konkurrentenes når det gjelder avtaler mellom låntakere, risikovurdering av utlånsobjekter og hvordan man skal unngå mislighold.

Noen ting skiller seg likevel litt ut. Selv om Oblinors egen plattform gjør det mulig å håndtere pengeoverføringene mellom långivere og låntakere, har selskapet foreløpig valgt å outsource betalingssystemet til et selskap ved navn Epsos.

Trioen mener også at de har en veldig «hands on» og løsningsorientert oppfølging av låntakere, med regelmessige befaringer av de aktuelle boligprosjektene.

Ytterligere en ting, er at selskapet foreløpig ikke har egne ansatte som driver med compliance.

– Vi har møte med stort et advokatfirma en gang i uken, der vi går gjennom våre kampanjer. Det er ikke så mye business enda at det fortsatt er mulig. Og vi har som sagt et stort kostnadsfokus, sier Løkken.

Derimot er trioen rørende enig med sine konkurrenter om at den begrensningen som sier at hver enkelt långiver får låne ut maksimalt én million kroner per år, er helt meningsløs, og at den står for fall.

– Jeg tror derimot ikke de tør slippe det helt fritt med en gang, og i typisk norsk ånd høyner grensen til fem millioner kroner, sier Hvalbye.

Store endringer venter

Uansett mener de tre at lånebasert folkefinansiering vil gjennomgå store endringer de kommende årene. Særlig hvis det blir mulig å investere større beløp.

– Vi har vært i samtaler med flere institusjonelle investorer som mener dette er midt i blinken. Hadde det bare vært mulig å gå inn med større beløp i større prosjekter, sier Stadheim.

– Denne investeringskategorien vil etter hvert institusjonaliseres, og vi bygger produktet mot denne utviklingen, sier Hvalby.

– Om vi sier at markedet i dag er som en «Volkswagen-boble», så er jeg ganske så sikker på at vi i løpet av noen få år kan transformere det til en Tesla, sier Løkken.