Fintech

Statlig vekstfond, fagforening og forsikringsselskap bak det første nordiske fintech-fondet

Upfin blir Nordens første rendyrkede fintech-fond. Fondsgründerne Johan Lorenzen og Oliver Sjöstedt har litt over 300 millioner norske kroner til rådighet og håper på å kunne bruke noe av pengene i Norge.

Investeringssjef Oliver Sjöstedt t.v. og ledende partner Johan Lorenzen har startet Upfin - Nordens første dedikerte fintech-fond.
Investeringssjef Oliver Sjöstedt t.v. og ledende partner Johan Lorenzen har startet Upfin - Nordens første dedikerte fintech-fond.
Publisert Sist oppdatert

– Fintech-området vokser raskt og vil fortsette å vokse i årene som kommer. Det finnes flere makrotrender som gjør at om vi lykkes, vil det ikke bare være bra for selskapene vi går inn i, men også for samfunnet i stort. Det påvirkes i høy grad av hvordan finansiell teknologi utvikles, sier ledende partner Johan Lorenzen til Shifter på video fra København.

– Det betyr også at de 15–20 selskaper vi planlegger å investere i, ikke bare må gjøre noe som er til gagn for kundene, men også for samfunnet i stort, legger han til.

Det er bare noen dager siden Lorenzen og investeringssjef Oliver Sjöstedt lanserte Upfin – et fond på 225 millioner danske kroner, som er dedikert til å investere i fintech-selskaper i pre-såkorn eller såkorn-fasen.

Tung fintech-erfaring

Gründerne tar med seg en god porsjon fintech- og venture-kunnskap inn i fondet. På Lorenzens CV finner man tre år som tidligfaseinvestor i det europeiske investeringselskapet Heartcore Capital, drøyt tre år som sjef for Holvi – en finsk neobank som var en av de aller første til å bygge hele banken i skyen, og 3,5 år som styreleder gjennom hele reisen til Spiir, Nordic API Gateway og Aiia, frem til selskapet ble kjøpt av Mastercard i fjor høst.

Sjöstedt på sin side har gitt råd til flere hundre gründere som «Head of Startup Growth» i Copenhagen Fintech de siste 3,5 årene. Han har også vært både gründer og engleinvestor.

– Med årene har jeg lært meg at fintech-investeringer blir litt annerledes enn tradisjonelt venturekapital. Forretningsmodell, finansiering, regulativer og rekruttering – det er mye som er spesielt. Det er erfaringer vi gjerne vil dele, sier Lorenzen.

LES OGSÅ: Startuplab med storsatsing på fintech

Samfunnsperspektiv

Det litt større samfunnsperspektivet har med stor sannsynlighet vært viktig når man ser på de tre organisasjonene som har bidratt med 75 millioner danske kroner hver til fondet.

Den statlige Vækstfonden, er Danmarks svar på Investinor, Veliv er et stort kundeeiet forsikringsselskap og Finansforbundet, som er en fagforening for bank- og finansnæringen akkurat som i Norge.

LES OGSÅ: Investorenes advarsel og beste råd til norske gründere i krisetid

Redefinerer fagforeningsrollen

Av uttalelsene å dømme er det ikke bare Upfin som vil bryte ny mark med satsingen, det samme gjelder for investorene.

«Vi prøver å redefinere rollen til en fagforening. Det handler ikke lenger kun å organisere medlemmer, men også om å skape gode rammebetingelser for dem», sa nestleder Michael Budolfsen i Finansforbundet og prosjektleder for investeringen til avisen Børsen i forbindelse med lanseringen.

Christoph Junge, sjef for alternative investeringer i Veliv mente at investeringer i fintePch ligger i en naturlig forlengelse av Velivs verdier og at det er viktig for et kundeeiet pensjonsselskap å bidra med investeringer som skaper vekst og arbeidsplasser i Danmark.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Viktig med langsiktighet

Lorenzen er superfornøyd med sine økonomiske velgjørere:

– Det er viktig med investorer som er langsiktige, som man er sikker på står i det. Vi har et tiårsperspektiv med fondet, så vi er veldig glade over å ha tre så gode investorer med fra starten.

Lorenzen påpeker at Upfin er et helt uavhengig fond, men at det er opprettet i samarbeid med navet i dansk fintech, Copenhagen Fintech.

– De har en unik posisjon i det danske fintech-miljøet og har brukt det til å skape forbindelser på tvers av miljøer og jobbe for alles interesser, og vi opprettholder et samarbeid fremover, sier han.

LES OGSÅ: Tøff pengejakt? Disse engleinvestorene har ikke latt seg skremme

Har også tro på den nordiske modellen

I Norge snakkes det gjerne om at den norske eller nordiske modellen har vært avgjørende for at vi ligger langt frem på fintech-området, Akkurat det samme resonnementet har Lorenzen. Høy grad av tillit til regler, høy digitalisering, god tilgang på kapital, høy utdannelse og innovasjonskraft, er noe som han mener har tjent alle land i nord godt.

– Det var ikke en tilfeldighet at Mastercard gikk til Danmark for å finne Aiia og Visa til Sverige for å finne Tink, sier Lorenzen.

To store trender

– Hvilke er de heteste trendene innen fintech nå, og som jeg regner dere vil se etter?

– «Embedded finance». De finansielle tjenestene flytter ut der forbrukerne og data er. Det vil være mer naturlig å ta et lån når du kjøper et produkt, enn å først gå til en bank er et låneselskap.

– «Incumbent reinvention» Det å gjenoppfinne finansinstitusjonene på ny. I dag er det mulig å bygge selskaper som nisjer seg inn på bankenes største profittområder. For tre-fem år siden fantes verken infrastruktur eller finansiering til at det skulle la seg gjøre, sier Lorenzen og nevner et dansk eksempel, som han også er styremedlem i.

Danske Kompasbank, fikk banklisens i fjor vår, og er i ferd med å bygge en utfordrerbank for danske SMB-er. Interessen har vært stor og banken har siden i fjor høst hentet i alt 215 millioner kroner, fra investorer som har tro på konseptet.

Tenker tradisjonelt

– Hvor store enkeltinvesteringer ser dere for dere å gjøre?

– Vi er rett fleksible, Fra 5-15 millioner danske kroner. Det handler om vi like gjerne kan være en spesialisert co-investor som lead investor, sier Lorenzen.

– Hvor stor andel vil dere ha i et selskap dere investerer i?

– Om vi er «lead» har vi en mer klassisk modell på rundt 15 prosent, er vi co-investor kan vi ta en betydelig lavere andel.

– Hva er det dere ser etter i et selskap?

– Vi tenker veldig tradisjonelt. Det skal være en fantastisk oppside, skalerbart og noen gode mennesker som kan bygge, og gjerne har vært med før. Kan det eksekveres og bygges med teknologi er det interessant.

Ser en ny generasjon gründere

– Hva er et bra team?

– Det siste året har vi sett at den andre generasjonen fintech-gründere begynner å komme. De som har vært med i Pleo her i Danmark eller i Klarna i Sverige, begynner nå å starte sine egne selskaper. Vi har fått en gründerbase med et erfaringsnivå som er mye høyere enn for noen år siden. Da blir teamene også bedre.

– Når kommer den første avtalen?

– Vi er i gang, og har begynt å se på de første kandidatene, sier Lorenzen uten å angi noe eksakt tidspunkt.

På utkikk i Norge

– Det blir i Danmark, kan vi utgå fra?

– Det kan det godt, men holder øynene åpne utenfor Danmark også. Vi har mål om å se over hele Norden. Vi vil gjerne gjøre noe i Norge også.

– Er det noe som stikker seg ut på det norske markedet?

– Det norske fintech-markedet er interessant. Det finnes mange gode caser, uten at jeg vil gå inn på navn. Men vi ser at disse selskapene er blitt ganske så godt finansiert internt. Norge har nye kapital i tidligfase, konstaterer Lorenzen.

– Jeg tror likevel at vi kan gjøre en forskjell som spesialister på fintech.

– Til sist, hva er din 30-sekunderspitch som skal overbevise en ung fintech om at det er lurt å få Upfin med på laget`?

– Nettopp det at vi kan tilby en spesialkunnskap på fintech som andre ikke har. Vi har vært ti år i dette markedet. Vi har bygget selskap selv. Vi forstår kompleksiteten i dette markedet, ikke minst det regulatoriske. Derfor kan vi gå inn i mer kompliserte ideer og forretningsmodeller. Kanskje har vi også en litt lenger tidshorisont enn andre, avslutter Lorenzen.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*

Powered by Labrador CMS