Gårdsgründeren jakter nye millioner fra klessuksessen - nå fra fjøset på Voss
Flor følte seg "sjanseløse" da de deltok i Gründerjakten hos Nordea i fjor, men nå nærmer det ettårige samarbeidet med banken seg slutten.
For snart ett år siden gikk Flor helt til topps i Nordera gründerjakt, et mål de selv omtalte som «sjanseløst». Nå, elleve måneder etter seierskvelden, kan progresjonen for klesmerket oppsummeres i store tall.
-- Vi har bikket en million i omsetning nå, og vi er på vei mot vår første milliard. Vi har nådd budsjettmålet for i år, og har et mål om omsetning på 4,5 mill. i 2019 og 9 mill. i 2020, forteller Lemme.
Selskapet sikret seg tidlig en avtale med Felleskjøpet, og nå er klærne til salgs i 20 butikker. I tillegg har selskapet kommet i gang med netthandel, og har også startet en butikk på Voss - der selskapet opprinnelig ble startet. Også der er produktene ønsket, noe som bekrefter behovet Lemme mente hun så i markedet før Flor ble til - behovet for arbeidsklær til kvinner.
Arbeidskjole i alt slags vær
Nå som samarbeidet med Nordea begynner å nærme seg slutten, er Lemme i gang med å flytte opp på gården foreldrene har drevet i året som har gått. Fremover vil hverdagen dermed både bestå av gründing og gårdsdrift - sistnevnte noe det har blitt lite av etter seieren tidligere i år.
-- Flor betyr jo fjøs, så målet er at Flor skal finansiere nye flor på gården. Målet er å videreutvikle gården samtidig som selskapet blir større. Målet for 2019 er nye produkter – vi kommer blant annet med en arbeidskjole, som skal gjøre det enda kjekkere å jobbe ute på sommeren, sa Lemme.
Denne arbeidskjolen skal det være mulig å bruke uavhengig av årstid - sommer som vinter. Målet er at kjolen skal kunne kombineres med andre klær også, slik at man kan bruke den selv om det er januar og minusgrader. Til høsten kommer en ny kolleksjon, med utbedringer av allerede eksisterende produkter. I tillegg er selskapet i gang med å vurdere andre typer materialer og stoffer, for å se hvordan disse egner seg.
Pitcher bondeliv for Nordea
Lemme, som i et år før hun ble Flor-gründer, var næringsrådgiver i Voss kommune, forteller at Nordea-samarbeidet har budt på verdifulle muligheter til å se selskapet fra en annen vinkel. De færreste Nordea-ansatte er daglig innom et fjøs, og har sannsynligvis ikke mye kontakt med kyrne i fjøs og på engene rundt omkring.
Likevel opplever Lemme at Nordea har forstått problematikken, og hva Flor forsøker å løse.
-- Det har egentlig vært ganske lett å pitche ideer for folk i Nordea. Jeg føler at de fleste skjønner ideen vår ganske umiddelbart, for alle kan relatere til å gå med klær du ikke føler deg vel i. Og det er jo en grunn til at du velger de klærne du går i - fordi de får deg til å føle deg vel. Å være fin er jo ikke så nøye, det viktigste er at du føler deg vel, og at klærne passer og sitter godt.
Lemme trekker frem at andelen mannlige bønder har påvirket hvilke typer klær som har blitt laget: For 20 år siden var situasjonen slik også for treningsklær, som frem til da stort sett hadde et marked rettet mot herre- og unisex-størrelser. De seneste årene har imidlertid utviklingen av maskiner og teknologi gjort at bønder i dag ikke lenger må være like fysisk sterke som før, og dette gjør at flere kvinner slipper til i driften.
-- Du må selvfølgelig fortsatt gidde å stå opp om morgenen og jobbe hardt, men du trenger ikke så mange av de tunge løftene som var før - så flere kvinner kan gå inn i den typen yrker. Ergo må arbeidsklærne matche dem. I tillegg er det en form for rekrutteringstiltak til gårdsdrift, for du trenger ikke å gå rundt og se ut som en mann selv om du jobber på gård.