Flowmotion har lenge kjempet for overlevelse, men nå er selskapet begjært konkurs, opplyser selskapet overfor Shifter.
– Vi har hatt flere investorprosesser, og en del interesse, men så har det blitt stang ut. Nå er kassen tom, og da har vi ikke noe annet valg enn å melde oppbud, sier daglig leder Lars Flesland.
Selskapet var avhengig av å hente 15 millioner kroner i løpet av denne sommeren. Det gikk ikke.
– Det er en forferdelig trist dag for alle, ansatte, aksjonærer, kunder, og andre interessenter. Samtidig er jeg veldig stolt av teamet og alt de har fått til. Men nå er vi mentalt slitne og har jobbet hardt i mange år på lite lønn og fritid.
Teamet har 15 ansatte stasjonert i Oslo og Trondheim.
Wiral-sjef Andrea Holvik Thorson er blant dem som kjenner seg igjen i utfordringene til Flowmotion.
– Jeg kjenner meg igjen at det er kapitalkrevende. Du har ikke mye ekstra å gå på. Blir det forsinkelser, løper fremdeles de faste kostnadene, sier hun og fortsetter:
Annonse
– Det er veldig kjipt å høre at det ikke gikk, men "hardware is hard". At det skjer med Flowmotion skyldes ikke at de har gjort noe feil. Det kunne skjedd med hvem som helst.
Holvik Thorson forteller at kabelkamera-gründerne lenge har sett opp til Flowmotion.
– De har vært utrolig flinke, og vi har lært sinnsykt mye av de. Vi har på en måte alltid vært en steg bak. De lanserte for eksempel Kickstarter-kampanjen først, og vi har kunnet lære av deres feil.
Hun lar seg imidlertid ikke skremme.
– Men jeg skulle ønske vi kunne ha klart oss alle sammen.
Forhåndssolgte for millioner
Flowmotion utviklet et «stativ» som bruker sensorer og elektriske motorer til å holde mobilkameraet i ro, mens brukeren kan bevege seg i stor hastighet.
I 2016 hadde selskapet tidenes norske suksess på Kickstarter. De forhåndssolgte 25.000 enheter til en samlet sum på 60 millioner kroner.
Da Shifter omtalte selskapets nedtur tidligere i juni, hadde et titalls kunder fremdeles ikke mottatt produktet.
Flowmotion skal i dag orientere disse kundene om situasjonen.
− Vi jobber nå med å finne en løsning, sier Flesland til Shifter.
Må lære på den harde måten
Thomas Ulleberg, CEO i CPS AS og lab-leder på hardware-inkubatoren FAKTRY i Trondheim er enig i at hardware er hard.
− Det å lage hardware og prototyper er i utgangspunktet relativt lett, hvis du har den riktige kompetansen. MEN det er når produktet skal industrialiseres at problemene ofte kommer, sier han.
Et av problemene Flowmotion møtte var “Encoderen”, “en bitteliten datamaskin” plassert i kretskortet på én av produktets tre motorer. Da produksjonen skulle startet var ifølge teamet denne delen ikke lenger tilgjengelig på markedet. Enheten måler magnetfelt, som i sin tur kan måle motorens nøyaktige posisjon. Da selskapet forsøkte å finne en ny Encoder, var denne for stor.
Her mener Ulleberg at selskapet burde ha sikret seg bedre.
− Skal du produsere noe av mange komponeneter, må du sikre deg at du har det du trenger. I tillegg bør du ha en backup, en «second sourcing».
Han legger til at dette er kunnskap som kommer av erfaring.
− De fleste må lære hardware på den harde måten. Det er mange som må gjennom et par runder. Men da er det viktig å ha gode mentorer som har vært ute en vinternatt før, og som stiller de riktige spørsmålene.
Han mener det også at Kickstarter-kampanjen var noe av det som ble problemet.
− De er ikke de eneste som har feilet på Kickstarter. De som lykkes der er de som er nært et industrialisert produkt idet de lanserer. Flowmotion hadde bare en prototype og da blir det problemer når du plutselig har 25000 bestillinger, sier Ulleberg.
Han forklarer at pengene da må gå til helt andre ting enn det de skal.
− Da er det fort at det ikke går opp, når produktet skal ut.
− Hadde blitt suksess i USA og Kina
Christian Rokseth var en av hovedinvestorene i Flowmotion med 11 prosent, og sier til Shifter at han naturlig nok synes det er synd at selskapet er konkurs.
− Det reflekterer at vi i Norge ennå er i startfasen når det gjelder å lykkes med finansiering av oppstartselskaper som er i vekstfasen. Jeg tror at hvis disse gutta hadde startet i Kina eller USA hadde det vært stor suksess. Dessverre klarer vi ikke å ta vare på slike selskaper i Norge.
Rokseth er både gründer og engleinvestor, og sier han ikke har kunnet hjelpe det siste året.
− Jeg kan ikke ro selskapet i land når de trenger å hente titalls millioner dessverre.
Rokseth roser gründerne bak selskapet og sier at teamet var grunnen til at han investerte.
− De har levd på havregryn de siste årene, helt siden NTNU, og de har stått på. Dette er store talenter, og det er veldig synd om de nå forsvinner inn i vanlige jobber, sier han og legger til at selskapet feilet når veksten ble god.
− Når du får god vekst trenger du kapital.
Rokseth vil nå jobbe videre for å bygge et stabilt økosystem i Norge.
− Det er rom for flere aktører enn SaaS, laks og olje i startupmiljøet. Og jeg tror at vi også skal klare hardware og robotics.