"I begynnelsen ble vi målløse. Nå gjenkjenner vi hersketeknikker, overser det og kjører på videre med vår egen agenda"

Kristine Askvik er tidligere journalist, har startet Bergens-startupen weCare sammen med Silje Katrine Robinson, og blogger om gründerlivet for Shifter.

-- Klapping på hodet og ”dere småjenter” er dagligdags, skriver Kristine Askvik om å være kvinnelige gründer. 

Jeg kommer fra en familie der alle har sitt eget enkeltpersonsforetak eller AS. Alle har vært gründere på en aller annen måte, eller går med en gründer i magen. Eller liker å skape sin egen hverdag og realisere sine egne ideer.

På mikroplan i min familie ser jeg at innovasjon, nytenkning og gjennomføringsevne har ingenting med kjønn å gjøre. Ut i fra min lokale forskning velger jeg påstå at gründergenet er jevnt fordelt mellom kjønnene. Men statistikken sier noe helt annet enn jevn fordeling. Kun én av fem som starter et AS i Norge, er en kvinne, viser de siste SSB-tallene.

Hvis vi forutsetter at kvinner og menn har like stor interesse og evner til å innovere og drive frem sin egen bedrift, hvorfor er det så få kvinner som gjør det?

Er det fordi alle rundt oss er skeptiske? Som småbarnsmødre har min kollega Silje og jeg blitt møtt med mye skepsis. Familie, venner og tidligere kolleger forstår ikke hvorfor vi ønsker å ta så mye risiko. Noen sier vi er tøffe, andre himler med øynene. Vi må hele tiden forsvare valget vårt.

Er det fordi det er sykt mannsdominert og det i seg selv er selvforsterkende? Da vi var på etablererkurs hos Innovasjon Norge i Bergen, var vi de eneste kvinnelige gründerne blant 25 deltakere.

Er det fordi vi mangler tro på oss selv og ikke tør? Bullshit.

Er det fordi staten ikke gjør nok? I Gründerplanen fra regjeringen står det:

”Det er for eksempel få gründere i enkelte kvinnedominerte sektorer, som helsesektoren. Å øke andelen gründere i kvinnedominerte sektorer kan føre til flere nye løsninger som samfunnet i økende grad har behov for”. Nettopp! weCare ønsker å forenkle hverdagen til pårørende til eldre. Hovedomsorgsgiverne er kvinner. Kvinner vet hvor skoen trykker mest for kvinner. Opplagt. Nå skal stortinget lage en handlingsplan for hvordan få flere kvinnelige gründere. Ring oss.

Er det fordi skolen svikter? Puttes jenter i bås fra de er små? Skal guttene være de aktive og finne opp ting, mens jentene skal være passive og flinke til å pugge? Anbefaler alle å se Ted-talken til 11 år gamle Guro fra Askøy som kjemper for likestilling og er blitt omtalt i New York Times.

Er det fordi vi lar oss skremme av hersketeknikker? På et møte vi var måtte jeg presentere meg fire ganger. Personen i lederstilling på den andre siden av bordet ”hørte det ikke”. I forkant av en annen presentasjon, ble vi introdusert som studenter med en studentoppgave. Klapping på hodet og ”dere småjenter” er dagligdags. I begynnelsen ble vi målløse av sånt. Nå gjenkjenner vi hersketeknikker, overser det og kjører på videre med vår egen agenda.

Er det fordi vi må være hjemme for å passe barn og lage mat?! Ja, det er fortsatt kvinner som tar mest ansvar hjemme, men det kan du gjøre noe med. Snakk med den du bor med. Skill deg om det er null forståelse.

Er det fordi vi ikke har de rette og viktige kontaktene? Da jeg jobbet i en stor avis på Vestlandet var det en gjeng som spilte fotball sammen en gang i uken. Det var gjerne mellomlederne og stjernereporterne i avisen som spilte sammen med noen av toppene i kulturlivet. Jeg er en ganske habil fotballspiller. Gruser de fleste pondusmenn i 40-årene. Men jeg fikk ikke lov til å være med. Kvinner hadde ikke adgang. Selv om Gutteklubben Grei eksisterer, utelukker det at vi kan få gode kontakter?

Er vi dårligere på innovasjon og gjennomføring? Ikke pokker. I weCare nå så er vi fire kvinner og én mann. Vi lover dere at vi skal få Vestlandets råeste kvinnestyre på plass neste år.

Hva trenger vi da, for å få flere kvinnelige gründere?Kanskje vi trenger flere jenteklubber? Kanskje vi trenger She Conference? Kanskje vi trenger å vise hverandre at kjønn har nada å si for om man lykkes som gründer? Kan ikke vi kvinner gi hverandre et spark bak, i stedet for å himle med øynene? Please.

Kristine Askvik rapporterer i dag fra She Future-konferansen. Vi kommer tilbake med mer.