Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Av Hermund Haaland, Europaleder og gründer av tankesmien Skaperkraft

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn død og oppstandelse i påskens budskap. Ingen har skalert mer effektivt enn Jesus fra Nasaret.

I følge anerkjente Pew Research tilhørte 2,3 milliarder mennesker i verden den kristne tro i 2015. Det vil si 31,2% av verdens befolkning. Ikke dårlig utbredelse for et produkt som ble lansert for mer enn 2000 år siden.

Det er vel neppe Jesus en hardtarbeidende gründer i Oslo, Alta eller Flekkefjord tenker på i det Herrens år 2018, når hun eller han vrir seg i sengen om kvelden, gjerne på en billig madrass kjøpt på Ikea for lånte penger, mens hodet kverner rundt og rundt på hvordan den nye produktidèen skal ta verden med storm. Da er det i stedet kanskje Elon Musk eller Richard Branson som dukker opp i nattens hete drømmer.

Like fullt: det er ingen tvil om at Jesus gjorde det rimelig bra som merkevarebygger og som vi skal se – også som skaleringskonge. For der vi her på berget kanskje tenker at ikoniske Møllers Tran har holdt seg godt (faktisk også inspirert av Jesus, men det kommer vi tilbake til), har historien om påskekongen sjøl, Jesus fra Nasaret, holdt seg særdeles godt. Noe må han da ha kunnet om skalering.

”Tro var for ham nyskapelse, dåd”, skriver tidligere biskop Eivind Berggrav i boken ”Mannen Jesus” fra 1941. Ikke bare handlet produktet i seg selv om en nedlastbar tro på evig liv og muligheten til å bekjempe sitt eget ego, men de troende ble kalt til å være nyskapende av natur.

I min og medforfatter Nicolai Strøm-Olsens bøker ”Startup Europe” og ”Startup Israel”, er det et råd som går igjen fra suksessrike gründere vi treffer på to kontinenter: "Bygg rett team, bygg rett team, bygg rett team.” Her traff nok Jesus utvilsomt blink, selv om det så litt rufsete ut i starten. Han rekrutterte 12 produktutviklere og markedsansvarlige med svært så komplementære egenskaper. Matteus Tolleren var god med penger (en skikkelig luring), Peter var en hardbarket fisker og genial på å få ting til å skje. Johannes var litt mer sensitiv og fikk med seg hva som foregikk mellom linjene, både i gruppen og ute i ”markedet”. Vi kunne ha fortsatt med resten av gjengen. Ganske fort delegerte han ansvar og sendte dem ut, to og to. De første tolv kjørte alene heftige produktlanseringer i hele middelhavsregionen og langt inn i Asia. Derfra tok produktet av til resten av kloden.

Selv om de tolv var menn, fulgte også mange kvinner tett på i  kretsen rundt Jesus. Det var helt uhørt i hans tid. Flere av dem var blant de første som fikk møte ham etter oppstandelsen, forteller det Nye Testamente.

Han var ikke bare innovativ med sitt kjerneprodukt/kjernebudskap: – at Guds rike var kommet nær og var noe man kunne ta imot med sin tanke heller enn et fysisk, anti-romersk og jødisk rike. Han brøt definitivt konveksjonene også med sin markedsføringsstrategi. Som for eksempel da han hadde house-parties med tollerne (quislinger som samarbeidet med romerne ved å samle inn skatt til okkupantene) eller samtalte med kvinner – også dem med et ikke helt plettfritt seksuelt rulleblad. Han så et gryende markedspotensiale der andre ikke gjorde det.

Som eventkonge gjorde han også suksess. Ved å unnvike massene og regelmessig fortelle syke han helbredet om ”ikke å fortelle det videre til andre”, skapte han en aura av mystikk rundt seg selv som bidro til å gi ham store fanskarer. Regelmessig oppsøkte store folkemengder på flere tusen ham om gangen, uten at det kostet ham en krone. Derved ble ryktene om produktlanseringer behørig annonsert uten kostnad, lenge før sosiale medier skapte ”den arabiske vår” i samme region noen tusen år senere.

I vår tid er det ikke bare produktsyklusene som krymper. Det gjør også foretakenes livssyklus. Det er ikke mange foretak som blir over 100 år. I teknologiens tidsalder ser vi at selskap gjerne lever ennå kortere. Til tross for varierende grad av oppdateringer av programvaren Jesus plasserte hos sine etterfølgere (ikke alle kristne oppfører seg som kristne), lever altså kjernen i budskapet hans i beste velgående. I alle verdens krinkler og kroker.

Når hele 7 av 10 oppstartsselskaper er død innen fem år, er det gjengse råd i dag: ”Fail fast”. Her var også Jesus forut for sin tid – hans budskap omkring det å feile handlet om å gjøre opp for seg, legge det bak seg – og gå videre. Det er alltid en ny sjans, både for skurk og gründer.

Akkurat det opplevde også en fattig og smådeprimert bondesønn fra Tune i Østfold en vårdag i 1796. En opplevelse av et møte med skaleringskongen på farens jorde, førte til en ny injeksjon av tro både på en ny sjanse for gudstroen og for at kremmeren Hans Nielsen Hauge kunne lykkes igjen.

Han hadde møtt både vegg og glasstak i flere års forsøk på å komme seg opp og frem. Kongen og elitens hånd på den tid liknet mer på Putin enn på Erna, for å si det sånn. Men når han begynner å spre sitt glade budskap, tar det fort av. I løpet av kun åtte år skriver og selger Hauge 200.000 bøker i en befolkning på om lag 800.000.

I tillegg starter han ikke mindre enn 30 bedrifter på egen hånd. Som business angel er han med på hele 150 startups. Tilsvarende dagens verdi investerer han om lag 600 millioner kroner i nye virksomheter – det meste med lånt kapital.

Haugianerne ble det historikerne kaller Norges første nasjonale grasrotsbevegelse. Gjennom hele 1800-tallet preget bevegelsen moderniseringen av Norge gjennom oppstart av virksomheter, bidrag til etablere partiet Venstre, oppstart av skoler og organisasjoner. Virkekraften deres preget småsamfunn over hele landet og skapte positive ringvirkninger som har vart like til i dag.

I dag er Silicon Valley, London og Berlin utvilsomt langt viktigere rettesnorer for den gryende gründerscenen her til lands. Det er naturlig, og det er liten grunn til å skue tilbake når fremtiden skal skapes. Men verdiene haugianerne bygde landet med, kan vi trolig ha nytte av å holde i hevd: Ærlighet. Hardt arbeid. Nøysomhet  for å reinvestere i nye virksomheter. Samt at alt en gjorde også skulle gagne nesten og samfunnet for øvrig.

Skal det vi bygger vare og bidra til at Norge forblir det gode samfunn vi faktisk er blitt, er det kanskje ikke dumt å skue både litt til skaleringskongen Jesus og virkesterke, samfunnsbyggende Haugianere. God påske!