Bort med arbeidsgiveravgift for unge småselskaper, innføre minstefradrag for selvstendig næringsdrivende - samt gjøre det mer lønnsomt å investere i oppstartsbedrifter, og mindre lønnsomt å investere i eiendom. Tech-politiker Terje Breivik mener Venstre har gjort mye de siste fire årene, og forteller Shifters lesere hva vil gjøre for norske gründere nå fremover.

Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet var først ut i Shifters miniserie om gründerpolitikken til norske partier.  Så hadde vi Høyres Heidi Nordby Lunde. Denne gangen har vi bedt Venstre og gründerpolitiker og nestleder Terje Breivik om 6 svar foran valget.

1. Hva er de tre viktigste «gründerpolitiske» sakene til ditt parti?

-- Venstre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for firmaer med færre enn fem ansatte de første tre årene. Dette vil gjøre det lettere å ansette folk de første årene, når finansene er trange og oppgavene mange. Vi vil også vi skape et bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, tilsvarende minstefradraget for vanlige lønnsmottakere, for å hjelpe de som tar risiko for å skape egen og andres arbeidsplasser. Sist, men ikke minst, ønsker vi å endre innbetaling av skatter og avgifter for gründere fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling. Det skal lønne seg å satse for seg selv!

2. Hvordan bør opsjoner beskattes?

-- Personalopsjoner er et viktig verktøy for å tiltrekke seg talentfulle ansatte. I Norge er skattereglene for personalopsjoner strenge, og Venstre ønsker å utrede endringer i disse skattereglene, med sikte på en ordning som er nærmere de vi finner i nabolandene våre. Vårt mål er å endre beskatning av opsjoner slik at eventuell gevinst først beskattes ved gevinstrealiseringen.

3. Hva vil ditt parti gjøre for å bedre tilgangen på risikovillig kapital som ønsker å investere i både små og store startups?

-- Venstre var partiet som først lanserte SkatteFUNN og KapitalFUNN-ordningene som nå hjelper mange bedrifter i oppstartfasen. Utfordringen i Norge er å vri kapital over fra boligmarkedet til investeringer i norske oppstartbedrifter. For å få til dette vil Venstre øke beskatning på sekundærbolig, samtidig som KapitalFUNN gir skattefradrag for langsiktige investeringer i norske startups. Vi må ellers forenkle offentlige tilskuddsordninger og legge til rette for at Innovasjon Norge ikke bare støtter bredden, men også toppen av norske oppstartbedrifter. I vår sikret vi selvstendig næringsdrivende bedre sykelønn og en langt bedre mulighet til å sette av penger til sin egen pensjon. Det styrker det sosiale sikkerhetsnettet for dem som skaper morgendagens arbeidsplasser, og gjør det tryggere å ta sjansen på å skape en ny bedrift. 

4.      Hvilke grep vil ditt parti ta for å sørge for at oppstartsbedrifter i større grad kan få det offentlige som kunder?

-- Regelverket for offentlige anbud har blitt bedre, men kompetansen i det offentlige mangler fortsatt. Rigid regeltolkning og manglende forståelse gjør offentlig-privat samarbeid vanskelig. Staten bør gå foran med et godt eksempel og Venstre har derfor fremmet forslag om at staten skal avsette en prosentandel av sine midler til offentlig-private samarbeidsprosjekter som går ut på å løse våre store samfunnsproblemer innen felt som utdanning, miljø og fattigdomsbekjempelse.

5.      Mener dere at formueskatten er til hinder for utviklingen til oppstartsbedrifter, og hva vil dere gjøre, eventuelt ikke gjøre, med den?

-- Venstre mener det er viktig med en formueskatt som omfordeler, men innser samtidig at dagens innretning straffer gründere. Derfor ønsker vi å redusere skatten gjennom en gradvis økning av bunnfradraget, lavere verdsettelse av aksjer og innføringen en tidsbegrenset rabatt på formueskatt ved børsintroduksjon av eget selskap. Dette vil skjerme bedrifter som er i den kritiske oppstartfasen.

6. Hvordan vil dere sørge for at Norge bedre klarer å trekke til seg høykompetent utenlandsk arbeidskraft som kan løfte den norske techsektoren?

-- Den beste måten å tiltrekke seg slik arbeidskraft er å legge til rette for norske gründere, som skaper framtidens spennende arbeidsplasser. I mellomtiden kan vi også gjøre det enklere å få anerkjent utenlandsk utdanning og arbeidserfaring i Norge. Videre må vi dyrke internasjonale forskningsmiljøer og gjøre møtet med det offentlige mindre komplisert for de som flytter til Norge. Skattesystemet må endres slik at talent og gründerinnsats i økende grad belønnes, og vi må tilby et mangfold av skoler for de som ønsker å bosette seg i Norge med barn og familie. 

-- Det er ingen grunn til at Norge ikke kan være ledende i Europa på innovasjon. Vi må sikre at norsk finansnæring har like konkurransevilkår som europeiske konkurrenter, styrke universitets– og høyskoleutdanningen innenfor IT generelt og finansteknologi spesielt, og legge til rette for økt forskningsinnsats knyttet til områder der Norge har stort potensial til å ta en posisjon internasjonalt, som finansiering av grønne investeringer.