Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Kolonial-gründeren hentet de store pengene i Sverige: Nå vil han spleise Norges rikeste familier

Publisert

Mens nabolandene lykkes, bråbremser norske selskaper i vekstfasen. Løsningen kan ligge i bedre samarbeid mellom landets mest velstående familier, tror Karl Munthe-Kaas.

En av årsakene til den svake utviklingen blant norske selskaper som har gått fra oppstartsfasen til vekstfasen, og kanskje til og med jakter unicorn-status, er mangel på tilstrekkelig og kompetent nok kapital, ifølge kunnskapsgrunnlaget for Innovasjonstalen 2019.

– Vekst tar tid. Norge trenger langsiktige investorer som våger å bli med gjennom voksesmerter. Investorer som tåler nye år med motbakker, og som er der når det omsider løsner. Da kan de høste av investeringene - og de kan bidra til ytterligere vekst, sa Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli under talen som ble holdt tirsdag.

Blant tilhørerne var representanter for bredden i norsk næringsliv- og politikk.

De fikk blant annet høre medgründeren i Kolonial.no, Karl Munthe-Kaas, snakke om hindringene han har møtt i prosessen med å bygge opp sin dagligvarehandel på nett, som han selv beskriver som "et teknologi- og logistikkselskap som driver med dagligvarer".

– Vi mangler et virkelig stort og konsentert kapitalmiljø rettet mot vekstselskaper i Norge. Det er problematisk at det norske investormiljøet er fragmentert i mindre potter, sier han til Shifter.

Svenske kapitalkrefter

Nylig spyttet det svenske investeringsfondet Kinnevik, som har verdier på omkring 100 milliarder svenske kroner, for andre gang inn 300 millioner kroner i selskapet hans. Det samme fondet står bak investeringer på flere milliarder i suksesshistorien Zalando. Engleinvestorer, familier og venner som hadde vært med Kolonial fra starten, kunne dermed cashe ut 50 ganger innsatsen.

– Kinnevik har vært helt fantastisk for oss. De er virkelig langsiktige og gir oss muligheten til å utvikle oss, sier Munthe-Kaas.

Den samme type investering, og dermed rom for utvikling, kunne neppe skjedd i det norske økosystemet, tror Kolonial-gründeren.

– En typisk norsk investor er gjerne et familiekontor som har tjent gode penger på investeringer i eiendom og på børs, og som av og til gjør litt "side bets" på startups på si, sier han.

Riktignok var nettopp Kolonial.no et slikt "sidesprang" for familien Rasmussen, en av norges rikeste, i 2016, da de puttet flere hundre millioner kroner av et fond på 10 milliarder inn i selskapet.

Vil samle familieformuer

Denne typen investeringer må imidlertid skje langt oftere og i større skala dersom et skikkelig økosystem for vekstselskaper skal utvikles her til lands, tror Munthe-Kaas.

– Det er veldig risikabelt å sette 500 millioner av 10 milliarder på et bet. Man trenger mange titalls milliarder i ett og samme fond for å sette slike bets på flere selskaper, sier han.

Og kapitalen finnes, ifølge både Munthe-Kaas og Innovasjon Norge-sjef Haugli:

– Vi har aldri vært rikere, sa sistnevnte fra scenen tirsdag.

– Men finner pengene veien til dem som kan skape langsiktige verdier av dem? Er de som kan investere villige til å ta risikoen?

Den svenske Kolonial-investoren Kinnevik er dannet på grunnlag av familieformuen til tre rike familier, og deretter tatt på børs slik at enhver svenske kan sette sparepengene sine der.

Nå er det på tide å sjekke mulighetene for en liknende løsning i Norge, mener Munthe-Kaas.

– Strukturelt har vi et problem når vi ikke har kraftige nok kapitalansamlinger kombinert med større kompetente miljøer i forvaltningen av pengene. Man må samle kapitalen, lyder hans oppfordring til de ulike norske familiekontorene.

Les også: Rapport sier at tech-selskaper vokser for sakte: Gründerne mener politikerne kunne løst det største problemet

Utdanner vekstmiljøet

Å samle mer kapital under færre tak er imidlertid ikke nok for å skape et bærekraftig miljø for hyppigere og større investeringer i vekstselsakper, mener Kolonial-sjefen.

– De må også klare å rekruttere en spenstig gjeng til å lede det. Man må få med vellykkede gründere og folk fra investeringsbanker, men også fra andre miljøer, som for eksempel industrien. Da tror jeg det vil være mulig å tenke mer proaktivt, og utvikle egne strategier for å skape vekstselskaper og industrier, sier han.

Slik vil også talenter tiltrekkes det norske markedet, og i tur vil nye selskaper som utvikler økosystemet oppstå, spår Munthe-Kaas.

– Se på Spotify og Klarna. De utdanner vekstselskapansatte. Man lærer tross alt mer av suksess enn fiasko, tror jeg. Det er disse folka som danner en kultur.