Ida Pernille Hatlebrekke, leder i Folk, skriver om tjenesten Washify - jobbet frem av en av Norges mest erfarne tjenestedesignere, studenter innenfor sirkulærøkonomi, en blockchain-ekspert, gründer av delingsplattformen Retrade, en seriegründer fra USA, samt en sivilingeniør fra NTNU og bærekraftslederen i H&M Norge.
Ida Pernille Hatlebrekke, leder i Folk, skriver om tjenesten Washify - jobbet frem av en av Norges mest erfarne tjenestedesignere, studenter innenfor sirkulærøkonomi, en blockchain-ekspert, gründer av delingsplattformen Retrade, en seriegründer fra USA, samt en sivilingeniør fra NTNU og bærekraftslederen i H&M Norge.

Vaskemaskin “as a service” - er det så sexy, da? I løpet av 60 timer, fant åtte deltakere svar

Publisert Sist oppdatert

I søken etter sirkulære forretningsmodeller, kan eksponering fra andre fagmiljøer være nøkkelen til effektiv forbrukerinnovasjon. Slik jobbet vi frem Washify. 

Innlegg skrevet av Ida Pernille Hatlebrekke, leder i Folk. 

Nylig publiserte DN et innlegg av Anja Bakken Riise og Ebba Boye. De påpeker urovekkende tegn på at vi lever i et et forbrukersamfunn på steroider, der bruk og kast mentaliteten har tatt fullstendig overhånd.

Riise og Boye viser særlig til et ubenyttet potensiale for sirkulære løsninger i hjemmet, der kostbare hvitevarer ofte har svært kort levetid.

Vi leste innlegget med stor iver, ikke bare fordi vi er fullstendig enige i hovedbudskapet, men også fordi vi på denne tiden i fjor høst jobbet med å utvikle løsningen de etterlyser med et av Nordens største energi- og gjenvinningsselskap, Fortum.

Les også: Ber regjeringen sette ned ekspertutvalg om sirkulærøkonomi

Sammen laget vi en abonnementstjeneste for hvitevarer kalt Washify: en digital plattform hvor forbruker får tilgang til leie av både brukte og nye hvitevarer. Ambisjonen er at plattformen skal kunne tilby kjøp av brukte hvitevarer, hjelp til transport og reparasjon til en langt rimeligere pris enn dagens alternativer.

Denne typen nytenkning var kun mulig fordi åtte mennesker som ikke kjente hverandre på forhånd, delte av sin kunnskap og tid for å jobbe sammen med en felles problemstilling.

Smartere ressursbruk

Kanskje kan våre erfaringer være til inspirasjon for andre som vil utforske det sirkulære landskapet eller bare vil lese en god historie.

En en ting er sikkert - sirkulærøkonomi skjer ikke i et vakuum. Vi er alle tjent på å dele erfaringene som kan bidra til å sette en ny kurs for smartere ressursbruk.

Problem: Hvitevarer blir søppel

Det hele begynte med et ferskt samarbeid mellom Fortum og FOLK. Sistnevnte, et nettverk for samfunnsinnovasjon med fokus på bærekraft, klima og miljø, ville teste ut en ny modell der medlemmer i nettverket ble koblet med en partner for å løse en samfunnsutfordring knyttet til sirkulærøkonomi.

Oppgaven var passe hårete: På halvannen måned skulle åtte fremmede rekrutteres for å bruke 60 timer på prosjektet med det offensive navnet “Oss vs. Klimaendringene”.

De hadde aldri møtt hverandre og skulle løse oppgaven på kveldstid ved å sparre med Fortum i deres arbeid med følgende utfordring:

Hvitevarer blir søppel - hva kan Fortum gjøre for å løse problemet?

Fortum jobber med avfallshåndtering på sitt energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud og har flere andre virksomheter innen gjenvinning, men det er ikke private forbrukere som er kundene i denne delen av selskapet.

Fortum så en mulighet til å bygge nye posisjoner hos våre kunder – spesielt ved å ta ansvaret for alt elektronisk avfall som er avhengig av strøm for å fungere. I tillegg er elektronisk avfall noe av det som er mest krevende å forholde seg til som forbruker i dag, påpekte Fortum.

Med andre ord, potensialet for kundenær innovasjon på feltet var stort.

Les også: Nordisk energigigant satser 1,5 milliarder på tech-investeringer for en bedre verden

Vaskemaskiner. Er det så sexy, da?

En mørk høstkveld i oktober, var tiden kommet for en annerledes blind date, teamet skulle endelig møtes.

Noen uker tidligere hadde åtte deltakere sagt ja til å bruke fritiden på traktekaffe, innovasjon og hvitevarer. Og teamet var ikke hvem som helst.

Det besto av en av Norges mest erfarne tjenestedesignere, dyktige studenter innenfor sirkulærøkonomi, en blockchain-ekspert, gründeren av delingsplattformen Retrade, en seriegründer fra USA, en sivilingeniør fra NTNU og bærekraftslederen i H&M Norge.

Se alle deltakerne i bunn av saken. 

For å starte prosjektarbeidet, var første prioritering å samle innsikt gjennom å snakke med forbrukere om problemene de opplever med hvitevarer i dag. Vaskemaskinen var en gjenganger.

Teamet begynte å se nærmere på hvor mye av hvitevarene som samles inn av returselskapene og ikke. Tallene var påfallende: 230.000 nye vaskemaskiner importeres hvert år til Norge.

I dag kastes 63 prosent av alle ødelagte eller brukte hvitevarer gjennom returselskaper som Norsk Gjenvinning. Disse kastes da riktig og går til gjenvinning. Dette betyr at det er hele 37 prosent som enten blir dumpet i naturen og kanskje ligger på bunnen i Oslofjorden eller står til pynt i fuktige kjellere.

Av disse 63 prosent av hvitevarer som blir kastet riktig, er det bare 1 prosent som blir brukt om igjen. Med andre ord, vaskemaskinen er kanskje ikke så sexy, men den er en miljøversting hva gjelder gjenvinning og god ressursutnyttelse.

Ifølge Jon Kristian Rydningen som idag jobber med sirkulærøkonomi i EY, klarte et reparasjonsfirma de snakket med, å fikse opp mot 25 prosent av det som forbrukere allerede har kastet.

Sirkulærøkonomi + delingsøkonomi = sant

Basert på innsikten, begynte konturene av løsningen å åpenbare seg. Vaskemaskiner må “inn i loopen”, et begrep som betyr å redusere avfall gjennom å gi et produkt eller en råvare verdi slik at det fortsetter i et langvarig kretsløp.

Dette kan skje på flere måter, men mot forbruker kan overgangen til sirkulære modeller blant annet muliggjøres av leieordninger, gjenbruk og reparasjon.

I tillegg til denne trenden hvor man forsøker å gjenbruke produktet så lenge som mulig, så ser vi i dag også eksempler på markeder som tidligere var basert på fysiske produkter som i dag nesten er helt borte. Video-leie giganten Blockbuster er et velkjent eksempel.

Denne har blitt fjernet totalt fra verdikjeden gjennom en abonnementstjeneste, Netflix. Dette har skjedd også for andre bruk-og kast produkter og i noen grad også for bøker, utstyr, klær og biler via tjenester som Nabobil, Uber, Fjong og ikke minst Amazon.

Det er ulike forretningsmodeller og markedstrender som driver denne overgangen, og en av disse er nettopp delingsøkonomi der forbrukernes behov for tilgang til en tjeneste settes fremfor dens behov for å eie et fysisk produkt.

Selskaper som Spotify har endret hvordan vi konsumerer musikk gjennom en enkel, tilgjengelig og sømløs tjeneste som har utryddet millioner av fysiske CDèr til fordel for det digitale musikkbiblioteket.

Så vi stilte oss spørsmålet; hvis vi kan abonnere på musikk, kan vi ikke da abonnere på apparater også?

Vaskemaskin “as a service”

Teamet gikk til verks. Å “strømme” en vaskemaskin høres kanskje fjernt ut, men innsikten kunne fortelle noe annet. Det eksisterer et marked for brukte vaskemaskiner, men det finnes ingen samlet oversikt eller enkel måte å validere kvaliteten på leverandørene i bransjen.

Fra brukerintervjuer fant vi i tillegg ut at mange ikke stiller like høye krav til design og estetikk på vaskemaskiner som på andre hvitevarer som er mer synlig. Vaskemaskinens jobb er å fungere, ikke skinne i rustfritt stål i en åpen kjøkkenløsning.

Løsningen med navnet “Washify” baserte seg på en chatbot mot forbruker. Chatboten er koblet på en markedsplass hvor forbruker møter kvalitetssikrede leverandører av tjenester og produkter innenfor hvitevarer.

Gjennom en dialog med forbruker skal chatboten samle så mange opplysninger som mulig fra forbruker. Opplysningene settes sammen til et oppdrag, som presenteres for leverandørene.

Leverandørene leverer tilbud til forbruker i sunn konkurranse med hverandre. Alt ettersom hvilke behov man avdekker i chatbot-dialogen, får forbrukeren tilgang til en rekke tilbud om å leie, kjøpe brukt eller å reparere egen maskin.

Når et tilbud godtas aktiveres oppdraget, og bruker betaler til leverandør via markedsplassen.

Vinn-vinn-situasjon

Ifølge forskning vi har sett på, kan forbrukere spare opp mot 38 prosent på å leie et produkt over en 5-års periode sammenlignet med å kjøpe produktet. Mens produsent kan generere 35 prosent mer inntekt. Dette er en klar vinn-vinn-situasjon og en markedsmulighet vi mener flere aktører bør benytte av.

Så spørsmålet nå er jo bare hvem som er først på markedet med en løsning som gagner både forbruker, produsenter og miljøet? Vi håper flere aktører som Fortum åpner opp for ekstern input i prosessen med å teste sirkulære modeller.

Hvem vet, kanskje den neste store sirkulære innovasjonen kan bli født i samarbeid med andre som besitter den lille delen av puslespillet du kanskje manglet for å se totalbildet i en løsning.

Takk til Fortum og team Washify v/ Thomas Noreng, Andrea Nylund, Andreas Truchs, Eirik Vigerust, Synnøve Fagerhaug Dalen, Ina Vikøren, Pål Taule Brentebråten, Ole Anders Kampelien og Jon Kristian Rydning. 

Powered by Labrador CMS