Spond inngår samarbeid med Sparebank 1, og konkurransen om å hjelpe idretten å hente penger fra "folket" hardner.

Spond har i dag en halv million brukere for sitt verktøy for organisering av aktivitet i lag og foreninger. Nå vil de bidra til å styrke klubbenes økonomi ytterligere.

I sommer inngikk Spond og SpareBank 1-alliansen et samarbeid om en ny tjeneste for idrettslag-, foreninger og klubber. Aktørene skal sammen utvikle nye betalingsløsninger, blant annet med mål om raskere pengeoverføring til klubbene. I første omgang tar Spond over for bankens idrettsløsning Medlemsnett, og gjør det mulig å hente inn treningsavgifter og medlemskontingenter via tjenesten.

Gründer Per-Otto Wold beskriver avtalen med Sparebank 1 som svært viktig for Spond. Sparebankene bidrar med store finansielle ressurser inn i norsk idrett -- i form av sponsing av den lokale breddeidretten. Det er en god match for Spond, ifølge Wold.

-- Sparebankene har et ekstremt lokalt fokus. Våre superbrukere, altså lagledere og trenere, er ofte støttesteiner i lokalsamfunnet. Det er ikke tilfeldig hvem som gidder å bidra i frivilligheten, sier Wold.

Inntektsmodellen

Det er imidlertid mer i vinn-vinn-potten for de to. Både Spond og Sparebank 1 tror det kan ligge et stort potensial i å integrere bankens folkefinansieringstjeneste Spleis i appen, for å finansiere aktiviteter. Wold presiserer at de ikke har tatt en endelig beslutning, men viser til at Spleis vil bli nok en måte å gi lagene bedre råd, i likhet med «cashback»-ordningen der klubben får noen kroner hver gang en av medlemmene handler hos en av Sponds partnere.

-- Spleis er en fantastisk bra tjeneste, veldig bra laget synes vi. Men akkurat hvordan vi integrerer det, er vi ikke sikre på ennå, sier Wold.

Allerede i dag er det flere av Spleis-prosjektene som går til ulike idrettsformål, men med Sponds etter hvert formidable brukermasse vil denne andelen kunne øke betydelig. Her vil Spond fortsette å følge samme inntektsmodell som de allerede har gjort på andre transaksjoner, ta en liten andel av pengene.

-- Det er jo en del konkurrenter innen dette med crowdfunding, også spesielt rettet mot idretten?

-- Ja, det er flere. Fordelen vår er at brukerne er i tjenesten vår på grunn av det formålet. Det blir noe helt annet enn å få det på epost eller at du skal laste ned en ny app bare for noe som skal crowdfundes en gang i året. Samtidig er denne tjenesten bare et av konseptene vi ser på, sier Per-Otto Wold.

Les også: Fire startups om folkefinansiering: Slik håndterte de strømmen av nye investorer

Utøvere finansieres av supportere

Den potensielle konkurrenten Sponsor.me er blant dem som siden 2015 har kombinert idrett og folkefinansiering. Det norske selskapet som hjelper idrettsutøvere å få økonomien til å gå rundt, åpnet i 2017 kontorer i California og hadde i fjor sommer nådd én million brukere.

Egne inntekter lar imidlertid vente på seg. Selskapet Sponsor International AS dro i fjor inn rett over 250.000 kroner og gikk 3,9 millioner kroner i underskudd.

Medgründer Otto Kalvø forklarer resultatet med et primærfokus på ferdigstillelse av fintech-plattformen som skal muliggjøre en global utrulling.

– Derfor var det større kostnader enn normalt, og litt mindre markedsaktiviteter enn det som var planlagt, sier han til Shifter og legger til:

– Vi er i fin posisjon for videre ekspansjon og har mye spennende på gang. Behovet for finansiering og eksponering av idrett- og idrettsutøvere har aldri vært større. 

I believe in you er en tilsvarende plattform der utøver så vel som klubb, forening og sportsarrangement kan opprette et prosjekt for å samle inn penger fra private supportere. Tjenesten har siden lansering finansiert mer enn 500 prosjekter fra 100 idrettsgrener - til en verdi av 30 millioner kroner, opplyser selskapet.

Bak konseptet fra 2013 står de to sveitsiske OL-deltakerne Mike Kurt og Fabian Kauter. Den norske plattformen ble lansert i 2016.

Les også: Nordmenn investerte 205 millioner i folkefinansiering i 2018: Milevis bak våre naboer

Økte inntekter

Spond økte i fjor inntektene fra en halv million i 2017 til 8,6 millioner kroner. Wold har tidligere gitt uttrykk for å være lite opptatt av forretningsmodell og inntekter:

– Det er meningsløst å bruke mye tid på forretningsmodellen på et tidspunkt der du ikke vet om du klarer å lage en plattform som folk gidder å bruke, sa Wold i et intervju med Shifter i fjor.

– Over 8 millioner i inntekter i fjor. Hvordan ligger dere an nå da?

-- Det vokser. Vi har begynt arbeidet, og det er mye spennende, men det vi har gjort til nå ser vi fortsatt på som testing, sier Wold.

Han ønsker ikke å si hvor mye selskapet har tjent hittil i første år. I 2017 gikk selskapet 9 millioner kroner i minus. I fjor beløp underskuddet seg til 19 millioner kroner.

Selskapet hentet også i fjor 50 millioner kroner og fikk om bord store navn som Ebay-toppsjef Devin Wenig, ishockeystjerne Mats Zucarello og Kahoot-gründer Johan Brand på investorsiden.

Appen har fått mest oppmerksomhet i Norge, men også nådd listetoppen i Spania og Italia. Tjenesten vokser også i Storbritannia og Tyskland.