– Solar Village startet aldri i en utviklingslab i Norge. Det er utrolig viktig, sier gründer Peter Legat, nå rigget til ekspansjon av plantevernsprøytene på solenergi. 

Planen var å nyte en ni måneder lang pappaperm i Zambia, det afrikanske landet han allerede kjente så godt fra et lengre opphold drøyt ti år tidligere. Men i 2011 skulle det bli særlig tydelig hvilket «hav av muligheter» kontinentet var.

– Det er altfor få som prøver å ta tak i utfordringene der, som jo egentlig bare er muligheter, sier Peter Legat, og nevner et uforløst potensiale i for eksempel energiforsyning, vann, helse og mobilitet.

Den opprinnelige tyske gründeren, nå Zambia-pendler med inkubatorplass i Halden og fast bostedsadresse på Nesodden, tok selv et steg inn i den afrikanske landbrukssektoren - først med et enkelt solcellepanel som utgangspunkt.

«Yes, I can see it's good, but can you rather do something about this?».

Les også: Finsk startup utvikler «impact-score»

95 prosent uten strøm

Bonden holdt frem en bærbar plantevernsprøyte. Teknologien sparte ham for flere mil i jakten på 200 liter vann - og tilsvarende mange arbeidstimer. Den britisk-produserte løsningen kunne også skilte en rekke miljøfordeler, men var på tidspunktet drevet av kostbare og ineffektive engangsbatterier.

– Til tross for at det da var solgt 1,8 millioner av dem til bønder i Afrika, kunne enda flere blitt solgt, hadde det ikke vært for engangsbatteriene, sier Legat.

Han ble raskt koblet med den «svært samarbeidsvillige» produsenten, nå medleverandør. Og tre år etter Legats første pitch i Zambia, er nå nær 4000 plantevernsprøyter drevet på solenergi solgt til småbønder på landsbygda der 95 prosent lever uten elektrisitet.

– Men vi skjønte raskt at hvis de skulle bruke sine «hard earned money» på noe, måtte vi løse mer enn bare én ting, sier Legat.

Les også: FN gjorde den norske solcellestartupen til en pengemaskin

Springer ut av erfaringer

Foruten å kreve lite vann og øke avlingene til bonden, kan solcellebatteriet derfor også fungere som en mobillader, vifte og gi opp til fire lys.

– Produktet vårt springer ut av de konkrete erfaringene jeg gjorde «på bakken» i Zambia. Solar Village startet aldri i en utviklingslab i Norge. Det er utrolig viktig.

Før sommeren vant selskapet en halv million euro i en konkurranse i regi av Nordic Climate Facility, et initiativ fra Nordisk utviklingsfond (NDF) som har som mål å bygge partnerskap mellom nordiske land og NDFs partnerland om tilpasning og reduksjon av klimaendringer.

Selskapet hentet parallelt 1,7 millioner norske kroner i en kombinasjon av lån hos Innovasjon Norge, eksisterende og nye investorer - og nå står resten av Afrikas småbønder for tur.

Les også: «A shame that hundreds of billions are going towards technological innovation which is not aimed at helping the worst lives but easing the easy ones»

Stort marked

– Det var en ordentlig milepæl. For første gang har vi finansiering til å gjøre det vi faktisk vil gjøre, nemlig å skalere i Zambia - og vise oss i en skalert utgave i nye afrikanske land, sier Legat.

Han kategoriserer eget selskap «kommersiell-impact», men møter få som ønsker å gjøre lignende «business» i Afrika.

– Jeg tror folk er litt redde. Først og fremst fordi det kan virke uforutsigbart, men også fordi mange tenker at folk uansett ikke har råd til å kjøpe noe der, sier Legat - som mener det er helt feil.

– Joda, det er fattige folk der, men de er også veldig mange. Totalt er det et utrolig stort marked, og det handler om hva og hvordan man lager noe. Fordi vi samarbeider med store bomullselskaper, som småbøndene igjen er leverandører til, er vi med på øke inntektsgrunnlaget deres, sier Legat.

Hør impact-podcasten: Ida Faldbakken om jakten på «den gode gründer»