-- Startupkulturen er preget av den maskuline myten om den unge mannen som forsaker alt for å bygge globale techselskaper

Ledende startup-profiler erkjenner at det er krevende å kombinere jobb og familie, og vil ha flere gründeridealer enn de som jobber døgnet rundt.

Spiff-gründer Steve Mellbye-Stølen fortalte i et intervju med Shifter at gründerlivet tæret på familielivet og -økonomien, og at han derfor valgte å slutte i selskapet like før sommeren. Lignende problemstillinger er kjent i både gründermiljøet og storsamfunnet, men blir ikke alltid snakket om. Kjartan Slette, gründer i Unacast,roser Mellbye-Stølen, for å være modig som tør å snakke åpent om utfordringene.

-- Startupkulturen, spesielt den i utlandet, men også i Norge, er preget av den maskuline myten om den unge mannen som forsaker alt for å bygge globale techselskaper. Vi trenger en mer nyansert fremstilling, for vi kan ikke bare ha ett enkelt gründerideal. Dette ene idealet er ikke hele virkeligheten, og det er i tillegg et usunt ideal. Vi må ha rom for både de 20-åringene som jobber døgnet rundt fra en hybel, og 40-åringene av begge kjønn som har barn, og som ikke kan jobbe til alle døgnets tider, sier Slette til Shifter.

Slette har tidligere skrevet en kommentar om hans tanker rundt hvordan man får familie- og gründerliv til å gå opp. Han mener det må samfunnsmessige endringer til.

-- Samfunnet må ha en bedre kjønnsbalanse, om det skal bli noen endringer. Vi må vise at både fedre og mødre kan gjøre karriere, og at begge kan være hjemme med barna. Det får vi først og fremst vist ved å inkludere og gjøre plass til flere kvinner i næringslivet, spesielt innen teknologi. Da får også flere menn plass i familien, sier Slette.

-- Det var flere som led, ikke bare meg

Pål T. Næss, direktør for gründere og oppstartsbedrifter i Innovasjon Norge, var med på å gründe Gelato (daværende Optimalprint), men valgte å slutte da han så at jobben gikk utover familielivet.

-- Personlig så jeg at jeg var i en situasjon der jeg konstant gikk rundt med dårlig samvittighet, både for jobben og familien. Jeg fikk ikke fulgt opp slik jeg ønsket, og til slutt følte jeg at det var flere som led, ikke bare meg. Da var jeg nødt til å ta konsekvensen av det, og vi begynte å planlegge for at jeg skulle forlate selskapet, sier Næss.

Han mener det er viktig å ha en åpen samtale på hvordan tiden best skal disponeres, både på jobben og hjemme.

-- Jeg tror det er viktig å ha den åpne og ærlige samtalen innad i teamet, så man gjør bevisste valg. I noen team vil det fungere at enkelte reduserer sin arbeidsmengde, i andre team vil det ikke fungere. Denne dialogen er kjempeviktig og må tas både på jobben og på hjemmebane, sier Næss.

Næss mener det i tillegg er viktig å få på agendaen hvordan man kan balansere gründer- og familieliv, fordi det i fremtiden kommer til å bli flere gründere i Norge. Samtidig har ikke Innovasjon Norge per i dag noen ordninger som gjør det enklere å finne denne balansen.

-- Både Innovasjon Norge og resten av samfunnet ønsker å gjøre det enklere å kombinere rollen som gründer med å ha familie, men Innovasjon Norge har ingen egne virkemidler for dette. Enten man velger å starte et ambisiøst vekstselskap eller har en utfordrende stilling i en etablert virksomhet, så krever det mye. Heldigvis er det veldig mange personer som kombinerer det å skape selskap med familieliv på en veldig god måte, og det norske arbeidslivet bidrar også i stor grad til å gjøre dette mulig, sier Næss.

-- Heldigvis noe barna forstår

Marianne Bratt Ricketts, gründer i Vibbio, forteller at selv om "tidsklemma" nok er noe som gjelder for mange familier uavhengig av hvilke jobber foreldrene har, har "bufferen" i andre yrker lett for å forsvinne når en forelder er gründer. I et gründermiljø der det handler om å være "på" hele tiden, tas det ikke nødvendigvis hensyn til at man må hente i barnehagen, gå på foreldremøter eller være hjemme med syke barn.

-- Jeg har litt for mange ganger måttet organisere alternative løsninger, for at ikke barna skal bli skadelidende eller føle seg satt i bakerste rekke. Men heldigvis er dette noe barna forstår, og vi har bygget et godt støttenettverk rundt oss. De kunne nok gjerne ønsket at mamma kunne ta mer ferie, spesielt nå på sommeren, men de skjønner at det enn så lenge ikke går, hverken økonomisk eller tidsmessig, forteller Ricketts.

Hun mener det å være gründer har blitt mer stuerent i dag enn det var tidligere, og at folk generelt i dag har mer forståelse for hva gründerlivet innebærer. Ricketts sier at når det er umulig å endre antallet timer i et døgn, og det dermed også er umulig å få til alt, har hun etterhvert blitt relativt komfortabel med å ikke stresse for ting som er utenfor hennes kontroll.

-- Man må kanskje jenke litt på eventuelle krav til hvor perfekt alt skal være til enhver tid, og la det være bra nok med posekake til bursdagen og innleid/lånt assistanse til dugnaden. Jeg får det til å gå rundt med ganske strikse rutiner i hverdagen. Planlegging har alltid vært en nøkkel, og planen omfatter jo da både familie-, og jobblivet, forteller Ricketts.

Ellers har Ricketts også noen triks for å vise at hverken de hjemme eller på jobben er glemt, i perioder der det er mye å gjøre.

-- Jeg har lært å gi mer slipp -- og også heller fokusere på «små» ting i hverdagen som kan bety så mye, og få alle til å føle seg sett. En omtenksom sms tar under et minutt, og kan gjøre underverker - til de hjemme (og til de på jobben)..., forteller Ricketts.

-- Må kunne leve med valget man tar

Slette sier det er viktig at man nyanserer bildet av gründere i dag, og er ærlige på at ikke alle får til alt. Det at flere står frem og er "hele mennesker" ser han som en positiv utvikling, fordi startupkulturens positivitet fort kan gi et vrengebilde av gründerlivet.

-- Som gründer blir du satt i en skvis der du ikke kan være overalt hele tiden. Døgnet har bare 24 timer, og dét kommer man aldri unna. Man må hele tiden vurdere om det er verdt det. Nå tok Steve Mellbye-Stølen en vurdering på at det ikke var verdt det, og jeg synes det var modig av han å gjøre et valg der. Man må jo selv kunne leve med det valget man tar, når man ligger på dødsleiet.