Marie Mostad i Inzpire.me og Patrik Berglund i Xeneta. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Marie Mostad i Inzpire.me og Patrik Berglund i Xeneta. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Rapport sier at tech-selskaper vokser for sakte: Gründerne mener politikerne kunne løst det største problemet

Publisert   Sist oppdatert

Norske tech-selskapers største utfordring er kampen om kompetansen, sier ny rapport. Gründerne ber staten slutte å stikke kjepper i hjulene.

Utviklingen i antall "høyvekstforetak" har ligget flatt eller falt svakt de siste årene, viser en ny rapport fra laget av Menon for Innovasjon Norge. Selskaper i høyst ulike bransjer, og over hele landet, mener tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er den klart viktigste begrensningen for norske vekstbedrifters videre ekspansjon, ifølge rapporten som ble lagt frem i forbindelse med Innovasjon Norge-sjef Håkon Hauglis første Innovasjonstale.

"Norge mangler ikke gode oppfinnelser og løsninger. Det norske økosystemet har klart å mobilisere kapital til gründerfasen, nå gjenstår neste fase: Vekst og kommersialisering," heter det i rapporten.

Riktignok pekes det på svakheter med kapitalmarkedet, og at det er mer krevende å hente de store pengene i vekstfasen, men det største problemet er rekruttering av de riktige talentene.

Mister kandidater

Xeneta er et av vekstselskapene som har vært avhengig av å hente inn kompetent arbeidskraft fra utlandet. De siste årene har selskapet sørget for å åpne den tåkebelagte prisingen av containertrafikk for innsyn. Den raskt voksende startupen har indeksert tusenvis av fraktruter og bidratt til at kjøpere og selgere får bedre oversikt over hva det koster å frakte en container fra A til B.

Xeneta har 34 nasjonaliteter blant sine litt over 80 ansatte. De kommer fra hele verden – ikke bare EU. Det gjør det mer krevende, selv for et av de mest lovende norske tech-selskapene akkurat nå.

-- Vi har måtte se svært gode kandidater med perfekt bakgrunn gå da det ikke er mulig å ta inn folk uten høyere utdanning, sier gründer Patrik Berglund.

Flere land har innført såkalte tech-visum som senker terskelen for å hente inn kloke hoder internasjonalt. Norge har ikke et slikt visum, men regelverket åpner likevel for å hente "spesielt kvalifisert arbeidskraft".

-- Høyere utdanning er det som gjør det mulig – men det er egentlig en svak definisjon på hvorvidt arbeidskraften er kvalifisert, sier Berglund.

Svak opsjonsordning

Berglund er også frustrert over den norske opsjonskatten, som gjør det vanskelig for et vekstselskap som Xeneta å lokke potensielle kandidater med medeierskap.

Riktignok ble det i 2017 innført en ordning som skulle gjøre det lettere for startups å benytte seg av opsjoner til ansatte -- blant annet ved at betalingen av skatten utsettes til de ansatte eventuelt selger aksjene. Problemet for et selskap som Xeneta er at ordningen har en rekke begrensninger. Selskapene kan ikke ha mer enn noen håndfuller ansatte og ha begrenset inntekt.

-- Opsjonsordningen er svak – den brukes – men er ikke konkurransedyktig mot andre land. En årsak til at vi taper kandidater, sier Berglund.

Les også: «Hvor smart er det å skattlegge nyutdannede mennesker med normal økonomi på en måte som fratar dem muligheter for medeierskap?»

Det viktigste tiltaket

Også medgründer Marie Mostad i den fremgangsrike influencer-plattformen Inzpire.me bekrefter at de har hatt utfordringer med å finne tilstrekkelig kompetent arbeidskraft i det norske markedet.Det er spesielt i markedet for utviklere og annen digital kompetanse det kniper for mange startups, ifølge Mostad.

Hun har lenge stått på barrikadene for endringer i ordningen med opsjonsbeskatning, og er ikke i tvil om at det er det viktigste norske politikere kan foreta seg for å få fart på vekstselskapene.

– Det vil man se effekt av raskt, slår hun fast.

– Jeg vil egentlig ikke besudle listen med andre tiltak. Får vi til en endring på dette punktet, er mye gjort.

Les også: De bygger «Det nye Norge» som alle politikerne snakker om, men ingen får hjelp av regjeringens «gründervennlige» opsjonsskatt

Kamp mot de store

I tillegg til at det er få med riktig kompetanse, må oppstartselskapene konkurrere med store, etablerte bedrifter - og deres betingelser - om de skarpeste hodene.

– Når en kompetanse som er etterspurt i små og store selskaper, hvor de etablerte kan gi mye bedre lønn, blir det vanskelig å tiltrekke seg talent, sier Mostad.

I denne konkurransen ville bedrede opsjonsbetingelser for de små komme godt med, mener hun.

– Det var enormt mye prat om dette før forrige valg. Det ble kanskje gjort et halvhjertet forsøk på å gjøre endringer, men så ble det stille. Det mangler ikke på tilbakemeldinger og konkrete forslag fra oss. Men det mangler gjennomføringskraft blant politikerne.

Gevinsten

Mostad viser blant annet til at det er en tydelig korrelasjon ute i Europa mellom lav opsjonskatt og ventureinvesteringer.

– Det man vinner på at nye selskaper lykkes med å vokse, vil mer enn veie opp for de tapte inntektene endringene medfører, mener Mostad.

I de tilfellene Inzpire.me har hentet arbeidskraft fra utenfor EU, har det vært krevende.

– Vi har opplevd det som utfordrende med visumprosesser for folk utenfor EU. Den viktigste årsaken der er lønnskravet, hvor man heller ikke kan bruke opsjoner, sier hun.

Les også: Her er kampsakene 10 kjente gründere ville gått i tog for

Ny kompetanse

Det har vært en stor vekst i antall nystartede bedrifter de siste par-tre årene, men når disse nå skal over i en mer moden fase, oppstår utfordringene. Det er ikke så mange nordmenn som har vært med på et internasjonalt veksteventyr.

– Vi er på mange måter den første bølgen med nye vekstselskaper. Dermed er det ingen kompetanseoverføring fra tidligere bølger.

Kompetansen det historisk har blitt satset på i Norge, har i stor grad dreid seg rundt storindustri og petroleumsbransjen.

– Nå tas det grep med teknologi inn tidlig i utdanningsløpet. Men det vil ta lang tid før vi ser effekten av det, sier hun.