Johan Brand advarer mot nordiske investorer som lover gull og grønne skoger i Silicon Valley.
Pengene strømmer inn i nordiske venturefond som aldri før. Argentum anslår at det vil bli hentet inn hele 22 milliarder kroner til venture i år. Kahoot-sjefen Johan Brand advarer nå gründere mot at mange investorer og fond skryter på seg kontakter i teknologieliten i Silicon Valley.
− Alle som gjør det, bør man se opp for. Ekte nettverk får du fra andre gründere som har vært i gamet og enkeltpersoner i noen nordiske vekstfond. Men de store nordiske fondene er i grunn «unknowns» i amerikanske miljøer, sier Johan Brand til Shifter.
Nettverket fungerer også best når man har bygget det selv, ifølge Kahoot-sjefen, og viser til Johan Bakken og Tobias Bæck som «perfekte eksempler» på slike gründere.
Pils med gründerne av Skype og Supercell
I et blogginnlegg skrev Brand at noe det viktigste han har gjort som gründer er å bygge et internasjonalt nettverk. Selv har han deltatt på utrolige mange små og store, formelle og uformelle events de siste årene.
«Der handler det om å gi mer enn man tar, i USA kaller man det «pay forward»-kultur,» skrev Brand.
Det å ta et selskap fra 0 til 35 ansatte i fem byer på fire kontinenter på 12 måneder er veldig mye enklere om man har nettverket på plass. For å finansiere veksten, og finne talentene og kundene, har Brand utnyttet nettverket til det fulle. Han viser til hvordan han på denne måten har opplevd at Skype-gründeren Niklas Zennström over en pils har pitchet Kahoot til Supercell-gründeren Ilkka Paananen.
«Da vet man at nettverkseffekten er på plass. Styrken i ditt nettverk er ikke hvor mange du kjenner, men hvem de er, hvor de er plassert og aller viktigst; hvor fort kan du aktivere dem,» skrev Brand i blogginnlegget.
Bygg nettverk i nisjen
Brand understreker overfor Shifter at de nordiske venturefondene er gull verdt, men ikke for nettverket.
− Som gründer skal du ikke hente penger for å få nettverk i din bransje. Det er dårlig business, sier Brand til Shifter.
Kahoot-sjefen mener det er annerledes i USA og Storbritannia, og at venturekapitalistene der sitter med genuine nettverk av høy kvalitet.
− Det er jo enormt store summer fondene skal investere i de nærmeste årene, og det er vel lettere for et norsk selskap å gå den veien. Skandinavia er jo styrtrikt per innbygger.
− Der kjempebra å ha fond som Creandum, EQT, Northzone og andre om man bygger et case fra Norden. Men problemet for mange norskeide startups er mangelen på eget internasjonalt nettverk. Du må dypt i nettverket i den nisjen du bygger produktet.
Kan ikke kjøpe seg til nettverk
Kahoot-sjefen har vært opptatt av å ha en bredde og kvalitet i nettverket, for å sikre selskapet et konkurransefortrinn.
«Så da måtte jeg gi av meg selv, og stille opp der andre trengte meg. Det å kjøpe seg inn på prestisjeevents har jeg lite tro på, du må være til stede fordi noen i nettverket mener du fortjener det. Det vil si at du bringer mer til nettverket enn du tar ut. Det betyr at små events uten masse prestisje kan være mye viktigere enn et topplederevent,» skriver han i blogginnlegget.
Brand hevder det ikke går an å «kjøpe seg» til et ekte nettverk, og at det tar tid og mye jobbing.
Nettverk utvikler produktet
− Men det koster jo både tid og penger å reise rundt. Hvordan rekker man egentlig å drive produktutvikling oppi alt dette?
− Jeg har drevet nettverksbygging samtidig som jeg utviklet ideene til bedriften. Jeg innså at det var like viktig, også for å utvikle produktet i riktig retning, rekruttere folk og skaffe penger.
Investorene kan komme godt med. De kan være gode samtalepartnere om hvordan ulike ting skal løses i bedriften, og de kan gi deg gode kontakter i andre porteføljeselskaper i Norge, ifølge Brand.
− Men det er ikke gitt at de har kompetanse i din nisje. Så da blir det mer klassiske vekstråd, sier Kahoot-sjefen.
«Alle» har nettverk
Brand hevder at det er blitt «trendy», og at alle nå sier at gründerne må finne investorer med kompetanse og nettverk. Det ender med at de som ikke engang har slike egenskaper, også sier det.
− Men viktigere er det å finne investorer man har kjemi med, som skjønner din business, og er villig til å ta risikoen med deg. Realiteten er at en startup treffer veggen ofte. Da må man ha investorer som ser hva som er bak veggen og ikke bare følger saueflokken, slik de fleste gjør.
Han viser til at det er få «profesjonelle» penger i omløp hjemme.
− Investorene er mindre gründervennlige, og svekker gründerne for tidlig, sier Brand.
Trenger «kick ass»-gründere
Brand tror norske investorer vil lære over tid. Han understreker at det er en klar fordel å ha investoren i nærheten, og det er nok penger i Norge, om pengene investeres av flinke folk med de riktige forutsetningene.
− Er du bekymret over makten inkompetente investorer har over gründerne?
− Jeg skal ikke kalle dem inkompetente, men de legger for mye vekt på verdien av kapitalen.
Man rigger selskapene slik at gründerne ikke er sterke eiere når de skal ut i verden å hente penger. Slik kan norske investorer bli snubletråder som gjør at selskapene ikke blir «fundable» utenfor Norge.
− Det er for få «kick ass»-gründere med eget nettverk. Vi må ikke bare bygge sterke kapitalinstitusjoner, men få en flokk med vellykkede gründere som har gjort reisen, påpeker han.
Brand viser til hva Norge har fått til innen shipping, fisk og oljeservice.
− Der har man klart det. Men siden Norge ikke har hatt industrieventyr innen IKT, trengs det starthjelp. Da kan vi ikke ha investorer som er naive på egen kompetanse og nettverk i nisjen. Investorene må heller dyrke frem gründerne som har det, det vil de tjene på «down the road».
Investorer OG gründere mye å lære
Brand tror det kan være smart å få inn finner og svensker på eiersiden, men at det også handler om hvilke «terms» investeringene skjer på.
− Vi må plante frø nå, og skape en bredde som bringer frem caser som kapitalen kan investere i. Da lærer investorer, gründere og ansatte av reisen. Da sitter vi igjen med et slagkraftig miljø. Nå fremstår investorene som de er bra nok, og at det bare er gründermiljøet som har noe å lære.
Mange kortsiktige investorer er for opptatt av å «sikre seg».
− Dette er en dynamikk som har endret seg, nå når det har blitt veldig mange venturekapitaliser. De uskrevne reglene mellom venturekapitalistene står ikke like sterkt lenger, og de kjenner hverandre heller ikke lenger, sier Brand.
