Forfatter og teknologijournalist Maria Amelie vil ha «gründertrening» på de kvinnedominerte utdanningene.
Avtroppende leder Gøril Forbord i Technoport gikk nylig ut mot mannsdominansen i den nye teknologibransjen. Hun mente det var behov for mer “kvinnemas”, for å få flere kloke kvinner inn blant folka som skal gi norsk økonomi flere bein å stå på.
Shifter spør kvinner med tilknytning til tech-bransjen om hvordan det er å være kvinne i tech-bransjen, og hva som skal til for at det blir flere av dem. Anita Schjøll Brede, Beathe Due, Ida Faldbakken, Katherine Barrios, Jeanette Dyhre Kvisvik, Marianne Danielsen og nå forfatter og teknologijournalist Maria Amelie.
Kvinner vil ikke bli satt i bås
Amelie har brukt de siste månedene på å intervjue noen av landet viktigste teknologigründere om hvordan de har skapt store bedrifter og lykkes med milliardsalg. En bok er rundt hjørnet ganske snart. I arbeidet med boka har hun vært opptatt av å få tak i spennende kvinnelige gründere.
− Det har ikke vært så lett å finne dem, men jeg har oppdaget flere av dem enn man ser til vanlig i media. De er tøffe, smarte og inspirerende, sier Amelie. Før hun begynte for seg selv var hun journalist i Teknisk Ukeblad i fire år, der hun dekket entreprenørskap.
− Basert på erfaringene fra boka og arbeidet i Teknisk Ukeblad innser jeg at mange kvinner ikke vil være i media, fordi de ikke ønsker å bli puttet i båsen kvinnelige grundere. De ønsker rett og slett å være gründere og gjøre en god jobb, ikke promotere seg selv på grunn av sitt kjønn.
Kvinner skiller seg ut
Det beste med å være kvinne i gründerbransjen er ifølge Amelie at man skiller seg ut fra hvite menn som lager nok en ny «uberlignende app».
Maria Amelie har vært på utallige konferanser, der hun har sett menn i blå skjorter og dongeri gå på scenen å snakke om «hvordan de har fått det til».
− Det er som oftest inspirerende folk, men det blir så ensidig at man til slutt ikke klarer å følge med, sier Amelie.
Hun tror man blir lagt raskere merke til som kvinne, og det bør man bare utnytte.
− Da bør man bare kjøre på, ikke være forsiktig, men tenke stort fra første stund. Et godt eksempel her er Karen Dolva som ikke lager enda en fotoapp, men har en klar og tydelig ide som er både bra for hjerte og for lommeboka. Hun vil forbedre hverdagen for mange barn, men hun lager også et produkt som er kommersielt spennende og vellykka, påpeker Maria Amelie.
Se filmen joy
Uansett kjønn, farge og bakgrunn – hvis man stikker seg ut får man både mange positive og negative tilbakemeldinger, ifølge Amelie.
− Er det kritikk som kan hjelpe deg å skape et bedre produkt og gjøre deg til en bedre grunder, da bør du lytte til det. Resten er bare støy som kan distrahere deg fra å oppnå målene dine. Får du nedsettende kommentarer om deg og ditt kjønn, se på det som en mulighet til raskt å finne ut hvem folk egentlig er og deres verdier. Se heller etter andre som kan inspirere deg og lære deg noe, sier Amelie.
Hun hevder det finnes mange bra folk i teknologiverden, med gode feministiske verdier, uansett kjønn. Amelie anbefaler også å se filmen Joy, om en kjent kvinnelig gründer i USA.
− Filmen er en god start for å lære seg hvordan det er å være en kvinnelig gründer. Hun oppnår masse på tross av at hun har både familie og investorer som stikker kjepper i hjulene.
Mennene
Spørsmålet er da hvordan man få flere kvinner til å bli gründere.
− Det er morsomt at du spør mange damer om hvordan vi skal få flere damer inn. Vi damer kan oppfordre andre vi kjenner til å satse på noe stort, men jeg tror løsningen er å få flere menn både i investorbransjen, på utdanningsinstitusjonene og i media til å stille seg det spørsmålet og lage en konkret handlingsplan som de følger opp.
Ja fra folk, nei fra investorer
For det mangler ikke på kvinner med gode ideer. Amelie viser til at over femti prosent av folkefinansieringskampanjene på Kickstarter er laget av kvinner og støttet av kvinner.
− Det har vært tilfeller hvor kvinner har søkt penger hos investorer, men har fått avslag, samtidig som de har samlet flere hundre tusen på folkefinansiering. Mange investorer er ikke klar over potensialet i visse kvinnelige markeder. Det er viktig at flere investorer er klar over dette mangfoldet.
Helse og utdanning
Det snakkes også for lite om entreprenørskap på utdanningsinstitusjonene, ifølge Amelie. Hun peker spesielt på helseutdanningene, hvor det er stor overvekt av kvinner.
− Hva med å få dem til å tenke mer innovativt og kjøre tverrfaglige workshops med sykepleierstudenter og ingeniørstudenter og se hva som skjer, spør Amelie.
Hun viser til Astrid Skreosen som jobbet som hjelpepleier og var lei av å re opp sengene på nattskiftet.
− Skreosen laget et ny type laken som forenkler og forbedrer prosessen både for pasienter og hjelpepleiere. Lakenet er allerede innført på flere norske sykehus, og nå skal hun erobre USA, sier Amelie.
Mediejobb å gjøre
Maria Amelie viser til at det ofte ikke går an å åpne avisen uten å lese om nok en hvit mann mellom 20 og 40 år som har satset hus og hjem for å bli gründer.
− Kult og beundringsverdig, men mangelen på mangfold og gründerforbilder i media er med på å skape et ensidig bilde av hvem som er «ekte» gründere, mener Amelie.
Hva mener leserne til Shifter? Diskuter dette og mye annet på vår Facebook-side og Twitter. Lik Facebooksiden, og sjekk innom for å se om det er noe nytt.
