Billig snus på bekostning av digital skole
Men dragkampen om budsjettkroner burde ikke endt med å ta fra de unge for å gi til de gamle, skriver Øyvind Husby og Liv Freihow i IKT-Norge.
Administrerende direktør, IKT-Norge
Direktør Politikk, IKT-Norge
Aldri tidligere har det vært viktigere å satse på bredbånd til alle og digitale løsninger for de unge. Da blir det feil å kutte digital undervisning med 10 millioner, og ikke satse mer på bredbånd, samtidig som man gir 650 millioner til billigere snus og sjokolade. Det er ikke dette samfunnet og norske barn trenger nå.
Da Norge stengte ned 12. mars, flyttet 800.000 barn og unge på hjemmeundervisning. For de fleste fungerte dette bra, men ikke alle norske elever ble med da digitaliseringstoget gikk. Det er store forskjeller i lærernes digitale kompetanse, elevenes tilgang til digitale ressurser, og enkeltfamiliers muligheter til å koble seg på den nye digitale hverdagen.
Under coronakrisen ble faren for digitale skiller over natten akutt. Mens noen reiste på 1. klasse, ble andre sittende på bakerste vogn eller stående igjen på perrongen. Det viktigste klasseskillet mellom barn og unge i dag handler ikke om merket på boblejakken, men om hvem som har verktøyene til å delta fullt ut i det digitale livet.
Mens noen elever har VR-briller i klasserommet og spillpedagoger til lærer, bruker andre fortsatt lærebøker i papir som skolen kjøpte inn for ti år siden. Altfor ofte beror bruk av teknologi i skolen på en ildsjel i form av rektor eller en lærer.
Det er derfor med undring og vantro vi ser at regjeringspartiene og Frp i enigheten om Statsbudsjettet for 2021 nå kutter 10 millioner til digital undervisning, og at FrP dropper kravet om 150 millioner mer til bredbåndsutbygging som de hadde i sitt alternative budsjett. I stedet prioriteres 650 millioner til billig øl, snus og sjokolade.
FrP forstår åpenbart verdien digitalisering har for inkludering. Partiet har fått gjennomslag for 20 millioner til digitale verktøy for å bekjempe ensomhet blant eldre. Det vil garantert være en kjær mulighet for mange eldre som er adskilt fra sine kjære eller som ikke har familie. Men dragkampen om budsjettkroner burde ikke endt med å ta fra de unge for å gi til de gamle. Vi har råd til å betale 2 kroner mer for en sjokolade. Vi har ikke råd til å la en eneste unge stå digitalt uskodd igjen på perrongen.
