«Der resten av Europa jobber knallhardt med å tiltrekke seg talenter og næringsliv, virker den norske regjeringen uinteressert»

Nicolai Strøm-Olsen

Daglig leder Startup Migrants

15 februar 2018 satte jeg og min familie seg på et fly fra Oslo til Berlin. Vi skulle på et eventyr i utlandet. Jeg selv skulle gjøre research på en bok jeg skrev sammen med Maria Amelie om migrantgründere.

Berlin var et naturlig valg – det var den byen i Europa hvor flest flykninger og migranter bosatte seg. Frem til pandemien flyttet også 50.000 i året til Berlin for å arbeide i teknologibedrifter. Jeg hadde en følelse av at hvis det var et sted jeg virkelig kunne studere migrantgründerskap så måtte det være der.

I 2019 lanserte vi boken. I Norge som Grenseløse Gründere og i Tyskland som Startup Migrants. I utgangspunktet var ideen å lansere boken først i Norge og så i Tyskland. Det ble motsatt. Grunnen var at vi hadde fått god kontakt med tyske Bertelsmann Stiftung som i januar 2019 tilbød oss å lansere boken sammen med oss. Plutselig hadde vi større institusjonelle muskler til å lansere i Tyskland enn i Norge. Vi kunne ikke si nei.

Det var en ting som gjorde dette mulig: Jeg var i Tyskland!

Stiftelse av selskap

På dette tidspunktet hadde jeg og Maria Amelie startet det norske Startup Migrants AS. Målet var og er å hjelpe personer som bor i et nyttland å starte bedrifter. Vi var i prosessen med å starte det tyske datterselskapet.

Å starte et aksjeselskap i Tyskland var ingen enkel digital prosess som i Norge– men langdryg papirprosess som inkluderte institusjonen: notariat. Jeg spurte meg selv flere ganger: Er dette virkelig en god ide?

Utslagsgivende var at vi hadde fått en kunde i «amerikansk-tysk» stiftelse med kontor i Berlin. Denne kunden skulle senere bli en utslagsgivende referanse for at vi fikk våre første kunder blant norske kommuner.

Hvordan fikk vi så denne første kunden? Vi var i Tyskland!

Siden i 2019 har vi vokst i rykk og napp i Norge og Tyskland. Pandemien gjorde at interessen for gründerskap falt som en sten i Tyskland. Alle satt på gjerdet. I Norge skjedde det motsatte. I 2022 har det vært omvendt. Inflasjon og krig har ført til mer aktivitet i Tyskland.

Midt i Europa.

De norsk-tyske synergiene er stadig synelige. Høsten 2022 begynte vi å forhandle frem en avtale med Østerrikes svar på Innovasjon Norge - AWS. I starten trodde de at vi var et rent tysk selskap, «og som østerriker er det så enkelt å handle med tyskere», men det var et stort pluss da de oppdatet av vi også var et norske selskap. Avtalen ble signert fra Tyskland – men da AWS skulle komme på besøk for å studere hvordan vi jobbet og knytte kontakter i startup verdenen hadde de mer lyst til å komme på våre arrangement på StartupLab i Oslo og på NMBU.

Men hvordan fikk vi denne muligheten? Fordi vi vi var aktive midt i Europa.

Det er andre synergier også. Tyske kunder liker at de kan lære av hva vi som funker i Norge og vice versa. Vi kan søke på EU-finansiering som et tysk selskap og trekke med oss en annen norsk partner i prosessen. Det er lettere å knytte kontaker med bedrifter i andre EU-land. Ingen kunder eller partnere i EU stiller spørsmål om potensielle handelsbarrierer eller lokale reguleringer når de jobber med et tysk selskap – noe vi opplevde forbausende ofte da vi kun var et norsk selskap.

Og mennesker i selskap flytter. Selv om Startup Mirgants ennå er en startup har vi to tidligere tyske interns som ba om å være en tid i Oslo og som etter sitt internship arbeider for andre selskaper i Oslo.

En gylden mulighet

Men, da vi begynte å jobbe Berlin, skal jeg ikke legge skjul på at vi følte oss ganske alene som norsk startup. Å flytte til et annet land er aldri bare enkelt. Ofte tenkte vi at det hadde vært kult om det var noen flere norske bedriftsledere her. Det er relativt mange svenske og danske startups, og ikke minst svensker og dansker som jobber i tyske startups. Man hører forbausende ofte svensk på co-workingsteder i Berlin – men nordmenn er det få av.

Berlin har derimot vært en magnet for norske kunstnere og kreative. Et resultat er at det ikke finnes et enklere sted å flytte til i utlandet for norske kulturarbeidere enn Berlin – nettopp fordi det finnes et nettverk her. Samtidig har norsk kulturliv et sterkt nettverk i Tyskland – som gjør det enklere å tjene penger. Parallellen funker i næringslivet også. Det er lettere for svenske og danske selskaper å etablere seg i Tyskland enn for norske bedrifter – fordi det allerede finnes en klynge.

Derfor ligger det en mulighet for Norge at i at norske eiere og gründere flytter ut. Det kan føre til at det skapes nye norske klynger i utlandet som andre norske bedrifter kan koble seg til. Jeg tror det er avgjørende for å styrke norsk eksport.

Jeg synes det er litt synd at alle flytter til Sveits, men om jeg skal forsøke med på en fremtidsspådom tror jeg vi vil se en sterk økning av norske startups som flytter til Sveits nettopp fordi det nå danner seg en norsk klynge der. Det er neppe noe sted det er lettere for en norsk bedrift å flytte i disse dager en Sveits.

Det avgjørende spørsmålet for Norge, og norske politikere, er hvor lenge disse bedriftene vil se på seg selv som norske. Det er mange muligheter i Sveits, selv om jeg foretrekker Tyskland, og det er mye enklere å skaffe seg kunder i naboland som Tyskland og Frankrike fra Sveits enn fra Norge. Det er stor mental forskjell på en to og en halvtimes togtur og en to og en halvtimes flytur.

Men for at Norge skal få glede av internasjonale klynger er det avgjørende at virksomheten i Norge opprettholdes – og ikke minst utvikles. Da må Norge opprettholde sin pullfaktor!

Norge kan miste sin pullfaktor

Pullfaktoren en kombinasjon av hvordan man ser på situasjonen er idag og hva man tror om fremtiden. Synes jeg et land eller en by er bra idag – og tror den blir bedre i morgen – er jeg tilbøyelig til å flytte dit. I vektingen av nåtid og fremtid veier fremtiden tyngst.

Jeg er redd Norge holder på å skusle bort sin pullfaktor. Der resten av Europa jobber knallhardt med å tiltrekke seg talenter og næringsliv, virker den norske regjeringen uinteressert i temaet (med unntak av å selge energi). Å innføre skolepenger for utenlandske studenter gir ikke inntrykk at Norge er et land ønsker talenter velkommen. Samtdig fører den svekkende kronekursen til at personer med en dansk lærerlønn, eller en ok tysk lønn, vil måtte betale norsk arbeidsgiveravgift for «rikinger». Arbeidsgiveravgiften for «rike» skal fases ut – men inntrykket setter seg.

Den offentlige debatten om næringsliv er heller ikke utpreget positiv. Det gir utslag i politikk. Et eksempel: I Tyskland slår strømstøtten for bedrifter inn på et lavere prisnivå enn for husholdninger – da det er de som sikrer arbeidsplassene. I Norge har bedrifter ingen strømstøtte.

Og vi må snakke om skatt. Tyskland er ikke et skatteparadis – og da jeg flyttet til Tyskland var det irellevant hvilket land jeg skattet til. Nå gjør økt utbytteskatt og formueskatt i Norge at det også blir så blir en kostnad å flytte hjem. Hver og en av disse tiltakene hadde kanskje ikke hatt så stor effekt, men summen er ikke bra.

Det kan være bra for Norge at norske eiere og gründere flytter til utlandet. Det blir skummelt når de ikke lenger kan tenke seg å flytte hjem.