Styreleder i Investinor, Thomas Falck og Anne Worsøe i Farmhouse Capital
Styreleder i Investinor, Thomas Falck og Anne Worsøe i Farmhouse Capital

Derfor er situasjonen for tidligfaseselskaper annerledes enn for etablert næringsliv

Erfaringene fra finanskrisen og dot.com krisen var at kapitalen til nye investeringer tørket opp, skriver Thomas Falck og Anne Worsøe. De kommer med forslag til tiltak som kan hjelpe tidligfaseselskapene.

Bankene, børsen og investormiljøene nasjonalt og globalt er alle satt opp for å betjene de store selskapene. Slike selskap vil derfor selv i dårlige tider normalt ha tilgang på likviditet gjennom børs, obligasjonsmarked og bank. I Norge er mye av det etablerte næringslivet startet opp for svært lenge siden (50-150 år). De store etablerte selskapene har vært i, og er i en fase hvor de lenge har rasjonalisert, internasjonalisert, omstilt og blitt mer effektive - med færre ansatte i Norge.

Det er de små og raskt voksende selskapene som står for mange av de nye arbeidsplassene og er grunnlaget for fremtidig konkurransekraft, sysselsetting og skatteinngang. Ifølge Torger Reve på BI skapes 2 av 3 nye arbeidsplasser i vekstselskaper. De skaper altså mange av de jobbene vi skal leve av etter oljen.

Disse selskapene vokser, eller legger til rette for å vokse hurtig. De er gjerne forsknings- eller utviklingsbaserte, og har i de første leveårene som oftest lite inntekter (bioteknologi, IKT, miljø- og energiteknologi). Bankvesenet er ikke satt opp for, vant til, eller trent i å gi risikolån til teknologiselskap. Normalt har disse selskapene ikke lån (fordi risikoen er høy) og de er normalt tynt kapitalisert med små buffere. I den situasjonen samfunnet nå står i blir disse selskapene svært sårbare.

Norge risikerer nå i lys av Koronakrisen å miste mange av de raskest voksende selskapene som skal gi morgendagens teknologibaserte arbeidsplasser.

Investormiljøet som i dag investerer i og hjelper vekstselskapene med kapital og kompetanse i de tidlige fasene er i Norge svært begrenset (rf statistikk bla fra kapitaltilgangsutvalget og NVCA). Aktørene er få, og tilgjengelig risikokapital til investeringer i denne fasen ligger vesentlig under våre naboland. Det er få spesialiserte venturefond med midler som monner. Mange av de mer etablerte private venturefondene som er aktive i denne fasen har i flere år fokusert sine investeringer og bygget sine organisasjoner i utlandet. Aktiviteten i Norge har vært, og er reelt sett svært begrenset.

Underskogen av norske vekstselskap driver derfor stort sett uten lån, eventuelt med lån fra Innovasjon Norge - og de har relativt kapitalsvake investorer bak seg.

Hovedproblemet for de små selskapene i dagens situasjon er:

a) Mangel på kortsiktig likviditet til å opprettholde drift

b) Redusert tilgang på risiko- og vekstkapital fremover

Vekstselskapenes håndtering av koronasituasjonen

Såkorn- og Vekstselskapene bør kunne forventes å ta skritt, og tar etter det vi erfarer nå skritt, for å møte krisen og styre virksomheten proaktivt - men koronasituasjon er svært krevende. Mange selskap opplever umiddelbart bortfall av store deler av inntektene, og er allerede i gang med permitteringer.

For det første er offentlige og private kunder og ansatte nå opptatt av å håndtere den akutte sitiuasjonen og for næringslivsaktørene - egen overlevelse. De er ikke opptatt av innkjøp eller nysatsinger. For det andre og med en mer langsiktig konsekvens, er nå at tidligere likvide private investorer ikke lenger er likvide.

Erfaringer fra finanskriser

Erfaringene fra finanskrisen og dot.com krisen var at kapitalen til nye investeringer tørket opp. Venture, PE og andre private Investorer i tidlig fase hadde i en lengre periode lite fokus på nye investeringer, og fullt fokus på allokering av knappe ressurser mellom sine eksisterende porteføljeselskap - med tanke på overlevelse og å beskytte verdier.

Private investorer som ikke allerede har investert midler i tidligfase selskapet vil, i den grad de har likviditet, nå med stor sannsynlighet slutte å vurdere mulige unoterte investeringer og heller om det finnes kapasitet (uklart) se på mulige “klipp på børs”. All erfaring tilsier at større private investorer som en periode har snust litt på VC investeringer i beste fall tar en pause til kjernevirksomheten igjen er sunn.

Basert på erfaringer fra tidligere nedturer i 2000 og 2008 er det grunn til å tro at de negative ringvirkningene for tidligfasefinansiering vil vare lenge (+/-5 år), vesentlig lengre enn det tar for børsen å hente seg inn igjen.

Forslag til tiltak for vekstselskaper

Vi mener det er flere målrettede tiltak som kan redusere konsekvensene av koronakrisen for selskaper i tidlig vekstfase:

Regjeringen bør bruke eksisterende virkemidler, team og verktøy.

De er det beste vi har, de står klare - og kjenner selskapene og markedet.

Nedenfor er en "buffet" av mulige tiltak som kan virke ila dager. Ikke alle vil virke like sterkt. Flere tiltak kan vurderes, men mange andre tiltak vil det ta tid å utvikle og sette i verk.

Iverksett allerede godkjente utbetalinger / Utsett kjente innbetalinger'

  • Utbetal allerede godkjente skattefunnmidler nå - ekspeder og utbetal resten asap og fortløpende.
  • Utsette arbeidsgiveravgift, skatt- og momsinnbetalinger, mv
  • Utsett avdrag og renter på eksisterende utlån gjennom Innovasjon Norge (i 6-12 mnd)

Nye tiltak - Låneordninger

  • Etabler utvidede (risiko-) lånerammer for Innovasjon Norge. Eksempelvis for selskap som har salg/kontrakter mot internasjonale kunder som i dagens situasjon ikke kan levere da de ikke har tilgang på likviditet. Noen er også i en situasjon hvor de er levedyktige, men ikke leveransedyktig gitt “stengte grenser”. Dette er selskap som er kjent i systemet og som bør kunne få rask behandling hos Innovasjon Norge. Det finnes også eksempler på selskap som opplever sterk etterspørselsvekst i lys av Covid-19, men som eksempelvis ikke har kapital for å øke serverkapasiteten.
  • Etablering av en “venture lån” ordning administrert av Innovasjon Norge eller Investinor hvor teknologibaserte vekstselskaper som allerede har profesjonelle investorer inne (“kvalitetssikret i normaltilstand”) evt kan få midlertidige nødlån (type 6 - 12 mnd driftslikviditet, 5 års lån, 10-12% rente med forrang før utbytte, mv). Dette er ikke “gratis” penger, men inneholder en terskel slik at ikke alle ukritisk benytter ordningen om de kan finne annen finansiering, og det gir incentiv til rask refinansiering).

Nye tiltak - Egenkapital

  • Tilfør evt ekstra rammer til Investinor (i dag kun oppfølgingskapital tilgjengelig utenfor skogmandatet).
  • Vurder å gi åpning feks ut 2020 for at Investinor tar opp til 100% av finansierings rundene (om det tørker helt opp for private har Investinor pr mandat ikke mulighet til å tilføre kapital, og porteføljeselskaper som ellers har livets rett kan gå konkurs).
  • Tilfør ekstra kapital til de eksisterende pre-såkorn, såkornfondene/matche-ordningene, vurder fleksibilitet også i betingelsene her.
  • Noe som kan virke på lengre sikt er å refokusere Argentums nyinvesteringer på fond i Norge. Sist gang det var finanskrise kjøpte de vel fondsandeler i annenhåndsmarkedet av pressede selgere (livselskaper og andre). Det bidro etter vår erfaring til likviditet for selgerne (livselskaper og andre), men det kom ikke underskogen av vekstselskap til gode.

Andre forslag / Prosessforenkling / Tillempninger

  • Danmark har nå garantert en del av lønn i en periode for såkorn- og vekstselskapene, slik at ansatte ikke må i permisjon og over på NAV (som uansett betales av staten). Dette kan virke godt og styrke kortsiktig konkurransekraft.
  • Forenklet saksbehandling i Innovasjon Norge. Her kan en kanskje kjøre raskere / forenklede prosesser i en periode.
  • Lempe på maks deltakelse pr runde og % eierskap for Investinor, gi åpning for å gå til 70% eller 100% eierandel, evt for senere nedjustering etter normalisering
  • Fokusere å på at unge selskap kan bistå samfunnet til forenkling og krisehåndtering (og allerede gjør det). Herunder, lette på innkjøpsordninger i kommunal og offentlig sektor ift å kjøpe fra start-ups. Eksempelvis redusere fordyrende krav i innkjøpsprosessene til bla kredittrating mv.

Noen av disse forslagene er kanskje vanskelige ift ESA/EØS regler, så dette må enten avklares eller gjøres eksplisitt midlertidig. Tiltakene som nå iverksetter nasjonalt i EU land, er jo direkte/indirekte statsstøtte.

Andre viktige forhold

  • Selv om bankgaranti ordningen i navnet rettes inn mot “små og mellomstore” så styrker dette primært bankene, og det treffer det de som normalt får lån (mellomstore og store). Bankene er ikke vant til å vurdere eller ta teknologirisiko, så det er liten grunn til å tro at de er i stand til å avhjelpe (selv om de gjerne vil). Sannsynligvis er bankene nå også primært opptatt med å søke å redde egne engasjementer.
  • Vi la i finansministerens tale merke til bruken av begrepet "levedyktig". Vi forstår bruken og hvorfor, men ift tidligfase og vekst cases er det er relativt begrep. Eksempelvis er “barn under 3-5 år levedyktige, men normalt ikke uten hjelp”. Bankene var i finanskrisen ikke levedyktige der og da - men har etter redningsaksjonene styrket seg. På samme måte er mange tidligfase selskap trolig levedyktige, men ikke uten hjelp.
  • Vi er usikre på om alle prosjekter kan/bør reddes, og hva som er maksimalt treffsikkert, men de som i dag har profesjonelle investorer og fond inne kan en kanskje anta er i kategorien presumptivt levedyktige i alle fall med en viss risikojustert sannsynlighet - men mange ikke uten hjelp.
  • Hypotesen er vel kanskje at mange av de fremtidige norske vekstvinnerne kanskje allerede ligger her. Tiltak og rask handling er viktige om en ikke vil kaste ut “babyen med badevannet” også for å beskytte vekstkraften i norsk økonomi og morgendagens arbeidsgivere og arbeidsplasser.