(AP Photo/Jenny Kane)
(AP Photo/Jenny Kane)

Derfor vil gründere være næringslivets viktigste ressurs etter coronakrisen

I dagens motgang bør norsk næringsliv investere i morgendagens muligheter, skriver Nassir Achour.

Verdenshistorien har gjentatte ganger vist at globale katastrofer, fra pandemier til finanskriser, utløser fundamentale samfunnsendringer. Når stormen etter coronaviruset har stilnet vil vi se en ny bølge av innovasjon, og om næringslivet vil ri denne bølgen bør de allerede nå begynne å knytte til seg gründere.

Krisehåndtering og rigging

I kjølvannet av svartedauden på 1300-tallet så verden sine første tegn på industrialisering, SARS-epidemien i Kina i 2003 var en katalysator for kinesisk netthandel med Alibaba i spissen, og etter finanskrisen i 2007 kom mange av teknologistartupene som preger hverdagen vår i dag.

I en undersøkelse gjennomført av Oslo Business Region blant det norske oppstartsmiljøet sier hele 54% av oppstartsselskapene at de opplever store likviditetsutfordringer som følge av coronakrisen. Miljøet frykter at kapitalen til nye investeringer tørker opp, og etterlyser tiltak som kan redde Norges viktigste kilde for nye arbeidsplasser.

Samtidig står kriseledelse og risikomitigering øverst på agendaen hos store deler av det etablerte norske næringslivet. I slike tider er evnen til å balansere krisehåndtering, og det å rigge seg for mulighetene som vil komme etter motgangen, noe av det som vil skille klinten fra hveten. Næringslivet bør gripe denne muligheten til å gå i partnerskap med, eller investere i, oppstartsselskaper. Dette kan både redde startups i denne vanskelige tiden, men det finnes også et par faktorer som viser hvordan dette kan være nøkkelen til suksess for næringslivet i fremtiden.

Rå ressurskapitalisering

Hver dag, hver krone, hvert forsøk og hver dør på gløtt teller når du har begrenset med tid før pengesekken er tom og du må ha bevist nok til å få inntekter eller ny investorkapital. Gründere har med det ofte en unik erfaring fra arbeidet med å få maksimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser – skarve som sådan, og på kortest mulig tid.

Ressursene man har tilgang på legger grunnlaget for enhver innovasjon, og større aktører utnytter ofte ikke disse til sitt fulle potensiale. Som industrielle investorer i, eller partnere med, norske oppstartsselskaper vil næringslivet kunne gi startupene verdifulle ressurser som øker deres sannsynlighet for å lykkes. Til gjengjeld vil man få en startuptilnærming – en ny giv, en sult og en økt fart – til arbeidet med kapitalisering på egne ressurser.

Soldater på riktig side av minefeltet

Da Amazon satte opp hjemleveringstjenesten AmazonFresh, overrasket Jeff Bezos mange da han ansatte ledergruppen fra startupen WebVan til å lede prosjektet. Noen år tidligere hadde WebVan gått konkurs med et lignende konsept, da de tapte 375 millioner dollar grunnet en mangelfull forretningsmodell.

Men læringen fra å håndtere usikkerhet, avslag, skuffelser og pengekriser er uvurderlig. Det samme er erfaringen fra navigasjon i ukjent terreng, med gjentatte iterasjoner på produkt, forretningsmodell, prosesser og strukturer. En slik reise bygger karakter og en styrket evne til å alltid se etter nye løsninger på komplekse utfordringer. Gründere med dette i bagasjen la grunnlaget for det som i dag er en viktig innovasjon for Amazon – og de kan gjøre det samme for norsk næringsliv.

I andre enden av coronatunnelen vil vi både ha startups som har overlevd, og gründere som må se seg om etter en ny arbeidsplass. Begge vil ha kommet ut av dette styrket, og norsk næringsliv kan dra nytte av dette på to måter. Under krisen bør de investere i partnerskap med oppstartsselskapene, og etter krisen bør de ansette gründerne som grunnet situasjonen må finne seg ny arbeidsplass – konkurs i bagasjen eller ei.