«Det er ikke synd på gründere, men det er synd på Norge hvis det ikke finnes gründere»

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør i Shifter

Sola skinner og vannet er ganske stille i Arendal, men de siste månedene og året har det brygget opp til storm i startupmiljøet. Denne uka er stormen, kall det gjerne vekkelsen, flyttet til Sørlandet. Djevelens verk heter «exitskatten». Et politisk forslag som har ført til at ellers travle og politisk introverte startup-mennesker har invitert til «folkemøter» og sunget protestviser på 70-tallsk vis. På Arendalsuka har den nystartede interesseforeningen Norwegian Alliance for Startups & Tech (NAST) fylt opp en hel liten passasjerbåt med gründere, investorer og politiske møter for å bli hørt.

I baugen på 89 år gamle MS Søgne står kapteinen for det gründerpolitiske toktet, Mesh-gründer Anders Mjåseth. Tidligere på dagen har han fortalt oss om en aha-opplevelse, som førstreisgutt til Arendalsuka og nybegynner i lobbyisme. Han har lenge trodd at oppstartsmiljøets politiske hovedproblem er at sakene ikke blir prioritert høyt nok, men etter noen intense måneder med politisk påvirkningsarbeid har han fått en åpenbaring.

– Jeg har forstått at problemet er at politikere faktisk ikke forstår hvordan startupscenen, venture-kapital og moderne næringslivsdynamikk fungerer. Det er grunnen til at for eksempel exit-skatten utarbeides på en måte som er dødelig for gründernorge - samtidig som man sier at vi skal være verdens beste land å starte selskaper i, sier Mjåseth.

Her nede i Arendal har NAST med seg tre hovedsaker. Foruten den omtalte exit-skatten, finner vi den politiske veteranen gründervennlig opsjonsskatt. Gründerne vil gjerne utvide ordningen til å gjelde enda større selskaper enn i dag, slik at det blir lettere å bruke opsjoner som et virkemiddel for å kompensere ansatte uten at de blir straffet skattemessig. I tillegg er kampen for å få redusert og helst fjernet formueskatten høyt prioritert.

– For to år siden var det knapt en gründer som deltok på Arendalsuka. I fjor dro en hard kjerne ned, mens det i år virker som om «alle» skal på politikernes yndlingsfestival. Vi stiller mer forberedt og samkjørt enn noen gang politisk, forteller Mjåseth om det politiske samarbeidet mellom Mesh, StartupLab, Katapult og The Factory.

Hjemme i Oslo har Mjåseth og NAST hatt ganske godt hell med å tiltrekke seg oppmerksomheten til et knippe politikere fra flere ulike partier. Her nede i Arendal er det imidlertid mer krevende.

– Er det noen politikere her, spør debattleder og The Factory-gründer, Ingar Bentsen, på slutten av en diskusjon om hvordan det står til med investeringer i oppstartsselskaper. I panelet sitter engleinvestorene Bjarne Melbye og Birger Steen, begge to frustrert over de skattepolitiske grepene til den sittende regjeringen.

Ingen rekker opp hånda, selv om båten er helt full, og det ellers er politikere overalt.

– Det sier vel ganske mye. For høyere politikertetthet i en sørlandsby skal du lete innmari lenge etter, kommenterer Birger Steen.

Riktignok er det en fra partiet Venstre som etter hvert kommer til stedet og reiser seg for å melde at «Venstre er her», men som beklager at den gründerpolitiske stjernen Alfred Bjørlo raser rundt på noe annet.

Kanskje er den manglende tilstedeværelsen til partiene et symbol på hva som skjer når de politiske prioriteringene står opp mot hverandre. Gründere er «nice to have» de gangene man har tiden til dem, og de kan brukes til å pryde seg med, men sliter i direkte konkurransen med de store velgermagnetene som helse, skole, og samferdsel.

– Politikerne burde vært mer rundt og hørt på ting. Kanskje skulle det vært slik at alle som sitter i et panel, må være her for å lytte først, sier Ingar Bentsen.

NAST er et lenge etterlengtet iniativ, for å få gründerpolitiske saker på agendaen, men de må fortsette å jobbe hardt for å bli hørt tverrpolitisk, ikke bare av gründerpartiet Venstre. Ikke minst må de bruke tid og krefter på å forklare politikere og allmennheten utenfor bobla at man for all del ikke er en interesseforening for det mange ser på som sutrete Sveits-utflyttere. Kanskje er det til og med nødvendig å støte utflytterne fra seg, erkjenne at en del av dem uansett ikke ville investert eller kommer til å investere i startups, og at det ikke er noe stort tap at de flytter fordi de i bunn og grunn ikke er særlig opptatt av å finansiere annet enn seg selv.

Så er det narrativet, og hvordan bli hørt. Dersom du kommer i posisjon til å betale formueskatt eller bekymre deg over en exit-skatt, har du jo egentlig kommet veldig mye lengre enn de aller fleste andre som har prøvd å bygge opp sitt eget selskap. Folk flest og derfor også politikere flest synes antagelig ikke synd på noen som har kommet i en slik posisjon. Så i stedet for å snakke følelsesladd om hvor vanskelig det er å bli utvannet som gründer fordi du må betale formueskatt, bør det snakkes mest mulig om de nye bedriftene og arbeidsplassene Norge kan gå glipp av hvis hinderløypa blir for krevende.

For å bevare et samfunn uten altfor store forskjeller - der vi har råd til å ta vare på de som faller utenfor, gir barna våre gode lærere, sørger for at noen hjelper oss å passe på de gamle foreldrene våre, bygger jernbane og veier, har vann i svømmebassengene, osv, osv, så trengs det svært mange nye bedrifter som kan ta over den blytunge stafettpinnen til oljeindustrien som har finansiert oss i så mange år. Det er egentlig ingen grunn til at det ikke skal være tverrpolitisk enighet om det.

Det er faktisk krise i Norge dersom vi ikke klarer å skape nye bedrifter, eller at de som tør å starte noe nytt flytter til andre land for å gjøre det. Det er noe å frykte, og forstå, for oss alle. Så kan det jo diskuteres om NAST har funnet de tre viktigste sakene så langt - noe flertallet av tidligfasegründere kan relatere seg til - men det er en annen diskusjon. Uansett gjelder det å få flere politikere ombord i båten.