Christer Dalsbøe

Partner i innovasjonsstudioet Uromaker

Jeg er så heldig å kunne regne meg som en del av Norges stadig voksende miljø av startups, gründere og andre støttespillere som heier på det nye næringslivet. Hver dag er jeg omgitt av folk som har valgt å ta risiko på sitt eget talent, som ønsker å bygge noe større enn seg selv og som med viten og vilje trosser de dårlige oddsene man har som gründer. Det er for meg en kontinuerlig kilde til inspirasjon, men i de siste ukene har jeg blitt bekymret for mer enn virusspredning og sprengt kapasitet i helsevesenet.

Vi er bortskjemte

Jeg legger nemlig merke til at det fokuseres mye på krisepakker, garantiordninger og andre former for statlig støtte, og i hvilken grad disse treffer eller er relevante for diverse tidligfaseselskaper. Når verdens snus opp ned er dette kanskje en naturlig reaksjon, men jeg tror dette fokuset er direkte usunt.

Sammenliknet med de fleste andre land er vi fra før av bortskjemt med store statlige ordninger for lån og tilskudd, og lokale ordninger på annenhver holme oppover kysten. Det kan argumenteres for at virkemiddelapparatet har en spesielt viktig rolle å spille frem til vi får flere og mer modne investormiljøer for tidligfase, og det rasjonale henger jeg med på. Baksiden av denne statlige medaljen er dog at vi som gründer-nasjon er blitt vant til å subsidiere oss selv med midler markedet kanskje ikke hadde vært villige til å gi oss. I tillegg skapes det en forventning av at når verden endrer seg er det statens oppgave å tilpasse seg, ikke vår egen.

Bottom-up

Jeg mener ikke at du burde frasi deg eller la være å oppsøke tilgjengelig softfunding som er relevant, og som kan avhjelpe en vanskelig situasjon. Jeg har også forståelse for at aktører som i folkehelsens navn blir forhindret fra å operere ønsker å bli hensyntatt når tiltakspakker skal utformes. Kjør på, lykke til - jeg håper flest mulig gode caser får hjelp og får realisert sitt verdiskapningspotensiale. Men jeg tror majoriteten av det norske startupmiljøet gjør lurt i å bruke så lite tid og energi på å klage over hvorvidt staten burde gjøre ditt eller datt som overhodet mulig.

Mens politikere og byråkrater må ha et top-down perspektiv, er vi gründere bottom-up av legning. I tidlig fase skaper vi verdi ved å fordype oss i problemer, finne og bygge løsninger på disse problemene og (etter mye kløn, feiling og eksperimentering) skalere løsningene våre til så mange mennesker som mulig. Vi opererer i et mikroperspektiv, tar en kunde av gangen og er nødt til å være resiliente når ting ikke går etter planen for å beholde både selskapene våre og helsa.

Lag saft

En del av denne resiliensen innebærer å ta fullt og helt ansvar for at selskapet ditt lykkes. Fullt og helt. Er det din feil at noen kinesere digger å koke suppe på flaggermus? Nei. Hadde det vært fint hvis staten kunne treffe alle som ble påvirket negativt? Kanskje. Er det du som må ta konsekvensene hvis du ikke lykkes? Uten tvil.

Jeg vil utfordre gründere til å aktivt la være å fokusere på støtteordninger og tiltakspakker. De som kommer får du garantert høre om, og du kan ta dem som en hyggelig bonus. Den mentale kapasiteten du sparer på det er bedre brukt på den enormt vanskelige oppgaven det er å lose teamet ditt og selskapet ditt til andre siden av hva enn dette er. Du hadde et marked for 2 måneder siden sier du? Vel, nå har verden gitt deg en gode dose sitroner og det er opp til deg å lage saft.

Fart skapes ikke av staten

Det jeg foreslår er altså ikke å la være å benytte seg av statlige tiltak, men jeg tror du og selskapet ditt er bedre tjent med et hyperkommersielt mindset enn et håp om at tiltakene i seg selv vil være nok. Vi vet ikke hvor lenge dette varer, men vi vet at kriser skaper vinnere og tapere.

Din jobb som gründer er å fokusere på å komme ut av svingen med høyest mulig fart, og den farten skapes av kunder og muligheter - ikke staten.

Denne krisen er helt klart ekstrem i omfang. Forhåpentligvis går den over så raskt som mulig, og forhåpentligvis blir konsekvensene minst mulig for flest mulig. Men det er opp til deg og teamet ditt å navigere dere frem til noe som funker. Ikke fordi det er rettferdig, men fordi det er dere som må bære konsekvensene.

Helt til slutt, her er et par konkrete tips fra meg til startupledere som har fått verden snudd på hodet:

• Les Antifragile - Things That Gain From Disorder av Nassim Talleb (forfatteren av The Black Swan, som må sies å være ganske aktuell). Les den så en gang til, og kjøp den til hele teamet ditt. Boken er etter min mening den beste beskrivelsen av hva som nå skjer, og hva som vil kjennetegne systemene (les selskapene) som vinner eller taper på situasjonen.
• Les Extreme Ownership av Jocko Willink. Bestem deg for å ta 100% ansvar for at selskapet ditt lykkes. Erklær det høyt for deg selv.
• Innse at du kanskje ikke lenger har product/market-fit. Et worst case scenario i markedsrisiko-analysen din har slått til (kunder vil ikke eller kan ikke kjøpe produktet ditt, og caset ditt er muligens ikke lenger levedyktig).
• Innse at noe av det dere har bygget til nå kanskje er sunk cost. Still dere heller spørsmålet: Hvilken versjon av selskapet vårt er det som har mulighet til å overleve dette? Start deretter på å bygge den versjonen.
• Hvis du ikke har gjort det enda, sett krisestab. Erklær “overlevelse” som selskapets viktigste verdi, og motiver teamet ditt til å snu hver stein for å finne en farbar vei gjennom krisen. Vær villig til å legge andre planer på hold slik at dere har muligheten til å komme tilbake til dem igjen senere.

Masse lykke til til alle sammen, jeg håper å se flest mulig av dere på andre siden.