I en rekke år har vi i Shifter skrevet om oppstartsselskapet Epiguard og deres transportbåre Epishuttle. Vi har fortalt historien om de dramatiske høstukene i 2014 som gjorde at lege Fridtjof Heyerdahl kom på ideen til produktet som kunne beskytte helsearbeidere mot dødelig smitte, samtidig som de kunne behandle pasientene.

Den gangen for sju år siden var nordmenn ikke like vant til helsepersonell i gulgrønne, heldekkende «romdrakter» som vi er i dag. Aviser og TV rapporterte direkte da ambulansen kjørte varsomt inn porten og parkerte utenfor infeksjonspost A på Ullevål sykehus. Båren med pasienten hadde et lite telt over seg – en tynn duk skulle hindre spredningen av en av verdens mest fryktede sykdommer. Ebola hadde kommet til landet, og i behandlingsteamet var anestesilege Fridtjof Heyerdahl.

Erfaringen gjorde at han bestemte seg for å utvikle isolasjonsbåren. Han dannet et team sammen med fire andre smarte hoder i helsetjenesten – Knut Erik Hovda, Arne Borch Brantsæter, Ronald Rolfsen og ikke minst mannen som mange år senere skulle bli hele Norges pandemivokter, lege Espen Rostrup Nakstad.

I 2018 rapporterte Shifter om hvordan de hadde lansert produktet på rekordtid og solgt ni av dem til norske sykehus, med en stykkpris på 400.000 kroner. Allerede da hadde selskapet signert avtaler med distributører i en rekke europeiske land. Her i Shifter omtalte vi salgsargumentet på en måte som den gang føltes litt dommedagsprofetisk:

«Selv om verden temmet Ebola, er det ingen lystig fremtid ekspertene skisserer. Et eller annet sted rundt hjørnet lurer Disease X. Ingen vet hvordan sykdommen vil se ut, hvor den vil dukke oppe, og hvordan den vil spre seg.»

Siden har vi hatt reportasjer fra blant annet Afrika, der vi har fortalt om hvordan Epishuttle er blitt brukt i et nytt Ebola-utbrudd i Kongo sommeren 2019. I januar 2020 intervjuet vi dessuten administrerende direktør Ellen Cathrine Andersen om hvordan en del langdryge salgsprosesser hadde begynt å få fart på seg som følge av det pågående smitteutbrudd av et nytt koronavirus i Kina.

Nå over et og et halvt år senere har selskapet vært gjennom en ellevill reise. Etterspørselen har skutt i været gjennom pandemien. Selskapet har solgt totalt 260 bårer i 27 land, i tillegg til Verdens Helseorganisasjon. Landene er Australia, Belgia, Kongo, Tsjekkia, Danmark, Finland, Tyskland, Hellas, Island, Irland, Italia, Kuwait, Latvia, Litauen, Namibia, Norge, Peru, Portugal, Romania, Saudi Arabia, Singapore, Spania, Sverige, Tyrkia, UAE, UK/Irland og USA. Flere av kundene opererer i en rekke land, så selskapet kan lett kalle seg «en global suksess». 89 prosent av inntektene til Epiguard kommer fra eksport, viser tallene.

Da Finansavisen i forrige uke slo opp at Espen Rostrup Nakstad «ble rik på corona», skapte det reaksjoner. Som en av gründerne eier han litt over to prosent i suksessen, og når omsetningen 20-dobles, og verdien skyter i været, blir det penger av slikt. Noen var raske til å påpeke at her var det en uheldig dobbeltrolle, som om han som assisterende helsedirektør skal ha snakket opp verdien til eget selskap gjennom sine gjentagende alvorsprekener i riksmediene.

Riktignok er Nakstad blitt en slags helsesektorens superhero, som ved hjelp av sine beskrivelser av virusets dype alvor og formaninger om smittevern har ledet folket trygt gjennom pandemiens farer. Men det er grenser for hvor stor påvirkning hans bekymrede fjes og retoriske superevner har å si for innkjøpsviljen til tyske, amerikanske eller saudi-arabiske helseaktører. De gangene det har vært norske aktører involvert, har han vært forsiktig med å utfordre habiliteten.

“Jeg har naturligvis erklært meg inhabil i alle potensielle saker knyttet til denne oppfinnelsen hos tidligere og nåværende arbeidsgivere, i tråd med det norske habilitetsreglementet. Selv om Helsedirektoratet ikke er i styringslinjen til helseforetakene eller sykehusene i Norge, ba jeg i fjor om en vurdering av mine arbeidsoppgaver og habilitet fra helse- og omsorgsdepartementet,” sa han til Finansavisen.

Det er forståelig at en del av oss er blitt litt mette av å høre Nakstads messing om å være forsiktige. Ja, selv nå, når vi kan feire full gjenåpning, er han der med sin bekymringsrynke og demper festen, og påpeker at pandemien ikke er over for de uvaksinerte. Når han at på til er blitt rik av pandemien, kan det være forståelig at enkelte lar seg provosere. Men som samfunn bør vi prise oss lykkelig over at dyktige fagfolk som han og Fridtjof Heyerdahl brukte kompetansen til å starte noe som kan gi Norge nye eksportinntekter, nå når oljealderen går en usikker fremtid i møte. Pandemien har gitt stor fremgang for mange selskaper innen medisinsk teknologi, og vi vil helt sikkert se en rekke nye oppstartsprosjekter som løser utfordringer som er blitt synlig i den tiden vi har vært gjennom – akkurat som med Epiguard etter Ebola. Jeg håper at vi fremover får se mer til medtech-gründer Espen Rostrup Nakstad enn pandemivokter Espen Rostrup Nakstad. Norge trenger flere eksportinntekter dersom vi skal ha en like solid krigskasse å ta av neste gang Disease X hjemsøker verden.