innlegg
«Et heiarop til de som prøver å skape morgendagens næringsliv - også de som går konkurs»
Når Shifter.no presenterer det som en nyhet at konkursraten er 13 prosent hos selskaper som har hentet penger via Folkeinvest, er den egentlige nyheten at dette er oppsiktsvekkende lavt, skriver lederteamet i Folkeinvest.
Vi ønsker å gi en mer nyansert fremstilling av den nødvendige, men utfordrende realiteten i oppstartsverdenen: konkurser.
For å forstå hvorfor konkurser forekommer blant oppstartsselskaper, må vi først forstå hva et oppstartsselskap er. Et oppstartsselskap er ikke bare et nytt selskap, men et selskap som har som mål å løse et problem eller dekke et behov på en ny og bedre måte, ved å anvende teknologi, innovasjon og kreativitet.
Et oppstartsselskap er ikke bare opptatt av å tjene penger, men også av å skape verdi og en forbedret hverdag for kunder. Mange ønsker å ta et samfunnsansvar og yte et positivt bidrag i verden.
Det å skape noe nytt og bedre er ikke lett. Det krever mye eksperimentering, testing, læring og tilpasning. Det krever også at man tør å ta sjanser, feile og prøve igjen. Det er derfor ikke overraskende at mange oppstartsselskaper ikke lykkes med å nå sine mål, og ender opp med å gå konkurs. Situasjonen er ikke unik for Norge eller Folkeinvest. Det er en global trend som gjelder alle typer oppstartsselskaper. Ifølge en studie fra Harvard Business School, har 75 prosent av alle oppstartsselskaper som får venturekapital i USA gått konkurs innen 10 år. Ifølge en rapport fra Startup Genome har 90 prosent av alle oppstartsselskaper i verden gått konkurs innen tre år. Høsten 2022 kunne SSB vise oss at 44 prosent av nyetablerte norske foretak går dukken etter ett år. Mange selskap lykkes ikke i å gjøre sine ideer verdifulle.
Selskap som går konkurs er i et større bilde viktig ettersom selskapene bidrar til innovasjon, utvikling og vekst. De har utfordret status quo, avdekt nye muligheter, skapt nye løsninger, testet nye markeder, generert ny kunnskap, skapt nye arbeidsplasser, og inspirert andre til å skape. De har også gitt verdifull erfaring, innsikt og nettverk til gründerne, investorene og samarbeidspartnerne som har vært involvert.
Et godt eksempel er Wavefoil AS som ble stiftet i 2016 av to gründere som ønsket å bidra til minimering av utslipp i skipsfartbransjen. Selskapet har hentet kapital i to transjer fra et bredt spekter av investorer via Folkeinvest.
Selskapet har beviselig vist at deres innfellbare vinger – eller foiler – for skip fungerer og reduserer utslipp. Foilmoduler er installert på flere kommersielle båter. Den første installasjonen på MF Teistin førte til drivstoffbesparelser på 9 prosent. Når selskapet ikke lykkes i å hente kapital våren 2023, var slaget tapt – og selskapet måtte melde oppbud. Den bakenforliggende årsaken til hvorfor selskapet gikk konkurs kan ha vært mange, kanskje får vi heller aldri fasiten. Uansett var det mangel på kapital som gjorde at selskapet måtte melde oppbud.
Teknologien var derimot så spennende at et Oslorederi kjøpte opp konkursboet. Etter alle solemerker har baugfoiler kommet for å bli på bakgrunn av to gründeres iver og mot, god hjelp fra et hav av ressurser, samt tilførsel av risikokapital. Det er en historie vi bør og må heie på.
Da vi stiftet Folkeinvest i 2015, var selskapet fundert på tanken om at et dysfunksjonelt kapitalmarked hindret vekst - til det gode for samfunnet. Når Kapitaltilgangsutvalget i sin utredning i 2018 påviste et kapitalgap som særlig rammet virksomheter med kapitalbehov opp til 20 MNOK, satt det vind i våre seil.
Ved å legge til rette for at alle kan støtte og investere i norske virksomheter, også selskap som ennå ikke er børsnoterte, demokratiseres et marked som frem til nå har vært for de få. I Norge, som i mange andre land i verden, er det slik at gode investeringsmuligheter tradisjonelt sett har vært forbeholdt profesjonelle (altså rike) investorer. I Norge er det også slik at selskap som søker kapital for å gjøre sine ideer verdifulle, møter utfordringer med kapitaltilgang, der søkt beløp ofte er for små for de tradisjonelle finansaktørenes interesse.
Midt i hjertet av Norges finansbransje pågår en stille revolusjon. Vi utfordrer status quo ved å utfordre gamle tankemønstre som lenge har dominert bransjen. Ved å tilby tjenester til unge selskaper som søker kapital hos et regulert verdipapirforetak, transformerer Folkeinvest ikke bare investeringsscenen for tidligfase, men skaper også en mer stabil ramme for bedrifter som ønsker å vokse. Gjennom vårt oppdrag er vi bevisst vårt ansvar som tilrettelegger, og sørger for investorbeskyttelse gjennom balansert, klar og ikke-villedende informasjon. Dette bidrar til å ivareta integriteten i markedet.
Realiteten er like fullt at ikke alle oppstartsselskap lykkes med det oppdrag de har satt for seg å løse. Vi er bevisst risikoen for konkurser, som per tid er på et nivå som ligger svært langt under normale verdier, som igjen er naturlig for et ungt verdipapirforetak som Folkeinvest.
Dette er, alt tatt i betraktning, ikke en motsats til at vi er spesielt stolt av å kunne bidra til at flere selskap får tilgang til risikokapital. Vi er stolt av å bidra til mer innsyn og mer åpenhet i samfunnet. Vi er stolt av å kunne bidra til økt samfunnsforståelse for arbeidet med å skape næringsvirksomhet.
Vår forretningsmodell viser at folk flest ønsker å påvirke egen fremtid. Påvirkning er en grunnsten i demokratiet. Og lite bør oppta oss alle mer enn morgendagens næringsliv.
Vi heier på alle dere som er med på å skape morgendagens Norge, enten som kapitalsøkende eller -tilførende. Uten dere blir det ikke noen grønn og spennende morgendag, eller en omstillingskultur nødvendig for å holde oss relevant for fremtiden.
Stå på videre!
