Hege Tollerud i Brighteye mener flere engleinvestorer bør se til læringsteknologi for de store vekstmulighetene.

«Europeisk edtech henter cash som aldri før, men englene nøler»

Gapet mellom oppstart og når gründer er klar for venture, blir større. Er det lov å håpe at englene følger i venturekapitalistenes fotspor? spør Hege Tollerud i edtech-fondet Brigtheye.


Det koker i Europeisk edtech. Halvveis i 2021 er det for første gang i historien investert mer enn én milliard dollar i løpet av et kalenderår i vår del av verden. Og vi har et helt halvt år igjen.

Samme dag som det ble kjent, kom nyheten om ytterligere 244 millioner dollar til GoStudent, deres tredje runde på 12 måneder, noe som løfter Østerrike til topps på listen over hvilke land selskapene som henter penger er fra. Så lenge det varer, for med det tempoet og den størrelsesorden vi ser på deals nå, er det sikkert snart noen som går forbi.

Og Norden er der oppe, i rapporten vår på tredje plass - etter Frankrike og Storbritannia, med 201 millioner dollar hva gjelder kroner investert.

Mangler engler

Selv har også vi i Brighteye de siste månedene både fått noen nye «familiemedlemmer», med iconoClass ($3m), Hack The Box ($10.6m) og vært med videre på noen (ganske store) runder med eksisterende Ironhack ($20m) og Ornikar ($120M). Og det er mer på gang!

Det er ingen tvil om at edtech er mulighetenes marked. 50 prosent av all tid verden bruker på læring, foregår digitalt. Men bare fem prosent av pengene som brukes på læring, legges i digitale ressurser. Dette tilsvarer et mulighetsrom kalkulert til å være verdt 2,7 trillioner amerikanske dollar.

Men hva betyr denne ville økningen i penger investert? Antallet runder er ganske likt som i fjor, men størrelsen på den enkelte runde er i gjennomsnitt tre ganger høyere enn i 2020. Så det er ikke nødvendigvis flere som får, det er bare mer penger som går inn i de beste. Premien for vinnerne er større. Dette betyr også at gapet mellom oppstart og når gründer er klar for venture, blir større. Terskelen for å hente kapital er høyere.

Jeg snakker med mange norske og nordiske selskaper som er klare for vekst og trenger kapital på reisen. Tilbakemeldingen fra investorene her er ofte den samme: For tidlig fase og for lite scope og/eller ambisjon for skalering og vekst.

Edtech trenger flere engler, rett og slett, til dette gapet.

I venture-fondenes fotspor?

Mangelen på mellomfinansiering er en problemstilling som ikke er ukjent i de fleste tech- og oppstartsmiljøer. Og så har det nok vært en enda større utfordring på nisjeområder, der et ekstra lag med ekspertise, innsikt og nettverk er nødvendig. Som i edtech.

Det er ikke nødvendigvis flere som får, det er bare mer penger som går inn i de beste.

Hege Tollerud

Vi kan friste engler i tenkeboksen med at edtech, eller læringsteknologi, er blitt mer allemannseie som følge av pandemien. Begrepet er utvidet. Folk flest vet nå hva edtech er, at det er mer enn læremidler og administrasjonsverktøy i institusjonalisert utdanningssektor. Læringsteknologi kan bidra til bedre læring, samarbeid og kommunikasjon. For alle. Og det begynner nå å bli kjent for alle.

For alt det triste Covid har ført med seg, er det helt klart at det på vårt felt har åpnet et mulighetsvindu. Utallige rapporter og analyser viser at det har vært rekordøkning både i bruk, nye løsninger og selskaper og penger investert. Også investert av miljøer som tidligere har holdt seg langt borte fra edtech. Nå øyner de muligheten for høyere og raskere avkastning.

Er det lov å håpe at englene følger i venturekapitalistenes fotspor? At generalistene våger å ta skrittet over i edtech?

Er det lov å håpe at englene følger i venturekapitalistenes fotspor?

Hege Tollerud

Hvem vinner overgangen?

Lurer du som engel på om du skal ta risikoen? Vi har gått fra å være skeptiske til å sette oss inn i noe som kanskje ikke var ferdig utviklet og fullstendig implementert, til å bli tvunget til å bli drevne brukere av digitale løsninger for å lære og jobbe på en effektiv måte. Markedet har vist at vi er klare og mottakelige.

Enn så lenge, når produktet eller tjenesten løser et kjernebehov og dekker sentrale behov. Pass på at nettopp dét er testet og bevist. Et spor er for eksempel å følge med på løsninger som på en god måte bidrar til å løse overgangen fra hjemmekontor og -skole til den nye hverdagen. Det vil kreve gode kombinasjoner av det digitale og fysiske; hva vi gjør hjemme og hva som gjøres på kontoret og i klasserommet.

Hadde jeg visst hvem som får det til, hadde jeg løpt og kjøpt selv. Inntil videre holder jeg meg til dagjobben, med å være tilgjengelig og bidra med støtte og koblinger som kan hjelpe selskapene vi som fond har investert i på deres vekstreiser. Og også en del for selskaper utenfor porteføljen, for de (dere?) som trenger litt råd på hvor de går videre.