KOMMENTAR
«Gigantoppkjøpet av Wolt får betydning for hele Norden»
Den finske matbudplattformen Wolt ble nylig kjøpt av amerikanske Doordash for hele syv milliarder euro. Oppkjøpet representerer en av de største venture-backede exitene i Europa - noen gang. Den Helsinki-baserte investeringsdirektøren i Nordic Ninja VC, Claes Mikko Nilsen, har fulgt Wolts vekstreise tett. Dette mener han oppkjøpet vil bety for Norden.
Investeringsdirektør, Nordic Ninja VC
Wolt har stått midt i søkelyset til det finske startup-økosystemet siden selskapet ble startet i 2014, og har år for år bygget opp en forventning om at det ville bli en av de ledende aktørene i den europeiske plattformøkonomien.
En børsnotering har vært tema; faktisk handlet diskusjonen mest om hvor det ville skje. Derfor ble mange tatt på senga da Wolt annonserte at selskapet godtok tilbudet om å bli kjøpt opp av Doordash. Etter at den første overraskelsen hadde lagt seg, har både publikum og media vært positive til utviklingen, og teamet har blitt hyllet - nærmest som helter.
Wolt-dealen er det største startup-oppkjøpet i Finland noen gang. Ja, det passerer til og med oppkjøpet av landets daværende teknologiske kronjuvel, Nokia, som ble solgt til Microsoft for drøyt fem milliarder euro i 2013.
Så hvorfor hylles teamet som helter, når nok et lovende vekstselskap fra Finland blir solgt til et større internasjonalt selskap?
En av de viktigste årsakene er makroøkonomiske drivere. Nyheten om oppkjøpet sprakk samme dag som skattelistene i Finland ble publisert. Blant de 20 på toppen av oversikten, hadde hele 14 bakgrunn fra et oppstartsselskap. Det er en markant forskjell sammenlignet med corporate-millionærene og de tradisjonelle finans-rikingene som pleide å toppe listen.
Startup-økosystemet i Finland er preget av en nærmest patriotisk atmosfære, hvor skatter anses som et bidrag til systemet som har lagt til rette for og støttet de godt utdannede menneskene som driver selskapene fremover. De seneste årene har gründerduoen bak Supercell vært de største skattebetalerne. Nå blir tronen overtatt av Wolt-teamet. Av potten på syv milliarder euro, ventes rundt 600 millioner euro å lande hos de finske skattemyndighetene. Ikke rart den finske finansministeren tilbød Wolt-teamet et glass sprudlende dagen derpå!
Også i Norge kom en del teknologigründere inn på listen over landets rikeste i år.
I tillegg til de makroøkonomiske betydningene, er den viktigste grunnen til hyllesten de forventningene som skapes til nye, fremadstormende selskaper. Wolt har egenhendig produsert store mengder plattform-eksperter, og noen av disse kommer til å etablere sine egne selskaper. Det finske spilløkosystemet er kjent for sin samarbeidsvilje, hvor erfaringer deles villig. Dette ser man nå også blant flere typer startups i Finland. Med data og kunstig intelligens som de to drivende kreftene i den teknologiske transformasjonen, kan vi bare tenke oss mulighetene som presenterer seg når disse ekspertene tar på seg spanderbuksene.
Ettersom nyhetene skapte overskrifter verden over, økte også den internasjonale interessen. Finland har tjent enormt på å ha noen få «anker» på den internasjonale arenaen, gjennom Angry Birds, Supercell og Slush. Nå kan vi sannsynligvis forvente noen år med stor internasjonal interesse for finske startups, som er tett knyttet til plattformøkonomien.
Nøkkelen til Wolts suksess, var rask og effektiv skalering. Med begrensede ressurser og mindre marked, ble ekspansjonsmodellen optimalisert og tatt til et helt nytt nivå, sammenlignet med konkurrentene, som gjerne drev mer lønnsomt. Dette gir Norden en ny konkurransefordel, fordi tøffere og mindre markeder skaper perfekte testarenaer før internasjonal skalering iverksettes. Dette er også godt nytt for økosystemet for tidligfase-investorer i Norden, som nok vil få en enklere jobb med å overtale internasjonale investorer til å saminvestere i fremtidige plattformselskaper.
Den nordiske startup-scenen kan også forvente flere investeringer fremover, ettersom de tidlige engle- og ventureinvestorene i Wolt kan kanalisere sin profitt inn i nye selskaper. I tillegg kom en del av de totalt 700 millioner euroene som ble hentet av Wolt, fra en rekke internasjonale investorer. De har nå en ekstra god grunn til å følge nøye med på hva som skjer i Norden.
Sist men ikke minst vil historien om Wolt forhåpentligvis gi gründere og investorer mer mot til å satse på hurtig skalering. Mange stilte spørsmål ved forretningsmodellen til Wolt og de finansielle tapene, men det ble fort tydelig at investeringene måtte gjøres på forhånd for å få den nødvendige veksten. En lignende diskusjon pågikk nylig i Norge, når Pål T. Næss i Gelato måtte forsvare fremgangsmåten med tunge investeringer og tap.
