«Gründerbølgen» er ingen bølge. Det er en eksponentiell kurve
Gårsdagens suksessrike gründere og gode finansielle børsinstrumenter har lagt grunnlaget for morgendagens fossilfrie næringsliv, skriver Rolf Assev.
Partner, StartupLab
Gründerbølgen er i ferd med å nå toppen blir det hevdet fra mange hold. Helt feil. Det er ingen bølge. Det er en eksponentiell kurve. Og det er nå veksten virkelig skyter fart.
For ti år siden var det få som trodde det var mulig å bygge suksessfulle tech-selskap i Norge. Det var forbeholdt Sverige, og til nød Finland. Men et lite knippe selskap kunne vi vise til som internasjonale suksesser, blant dem Opera Software, Fast, Trolltech, Chipcon, Energy Micro, Point Carbon, Mamut og Tandberg.
Mange av tech-gründerne bak disse selskapene hadde tjent mye penger. Noen av dem hadde tjente sykt mye penger. De færreste av dem ønsket å bruke dem på en øy i Karibia eller golf i Spania. Gründer-genet slukner ikke selv om bankkontoen vokser. Viljen og lysten til å reinvestere noen av pengene de hadde tjent var stor, men mulighetene var få.
Det var der StartupLab visjon møtte gründerpengenes behov. Vi inviterte en etter en av de suksessrike, styrtrike gründerne til en kaffeprat under temaet: «Skal vi sammen skape et miljø hvor tech-gründere hjelper tech-gründere?»
Den første kaffen var med Jon von Tetzchner, som akkurat hadde solgt seg ut av Opera Software. 10 minutter og et håndtrykk senere hadde han forpliktet seg til å bidra med fem millioner kroner og hele sitt nettverk. Alle kaffekopper etter ga tilsvarende positive resultater. Alle visste at de kanskje aldri ville se pengene sine igjen, men de ville likevel gi tilbake og bygge nye tech-selskap.
StartupLab ble en smeltedigel for morgendagens tech-gründere. Selskaper som Remarkable, Huddly og No Isolation lagde sine første prototyper og fant sine første investorer i labben. Og viktigere enn penger: de fant andre erfarne gründere med nettverk og kompetanse.
Siden den gang har Norge fostret en rekke suksessfulle tech startups – både i StartupLab og de mange nye startup-miljøene som er etablert. MESH, 657 og Antler for å nevne noen i Oslo. I Trondheim, Stavanger og Bergen dukket det opp egne miljøer. Selv på øyene på Vestlandet – etablerte de tradisjonelle familiebedriftene nye spennende miljø hvor erfarne gründere engasjerte seg i å starte nye selskap.
Resultatene er helt fantastisk gode. Tibber hentet 590 millioner, Spacemakers solgt for 2,2 milliarder, Meltwater hentet 3,5 milliarder, Kahoot henter 2,8 milliarder. Bare for å nevne noen.
Og syklusen vil gjenta seg: Akkurat som tidligere suksessrike gründere ble jordsmonnet til dagens gründer-feber vil dagens gründere bli jordsmonnet som morgendagens næringsliv skal vokse i.
Ikke som en bølge, men som en eksponentiell kurve.
En annen avgjørende faktor for at vi har greid å skape en startup-kultur i Norge hvor verdiene som skapes i større grad kan plø»yes tilbake til nye startups er Merkur Market. Tradisjonelt har norske tech-selskap blitt solgt til internasjonale selskap altfor tidlig. Merkur er blitt et viktig verktøy for å finansiere dem til internasjonal vekst og med det sikre kompetansebygging og arbeidsplasser i Norge.
I StartupLab har vi en enorm glede av å kunne trekke på kompetanse og nettverk til den nye generasjonen tech-gründere. Det er mange som ønsker å bidra både med penger, kompetanse og nettverk. Verdien av å ha seriegrundere i StartupLab er enorm. Selskapene i StartupLab har alene skapt mer enn 3000 nye arbeidsplasser.
Misforstå meg rett: Å bygge internasjonale tech-startups er stadig like vanskelig og de fleste mislykkes. Gründere vil miste jobben og investorer vil tape penger. Likevel tror jeg at Norge aldri har vært bedre posisjonert som startup-land. Vi har jordsmonnet som stadig får nytt påfyll, og vi har et børsverktøy for tidligfase-selskap vi ikke har hatt før.
2020 har vært et tøft år for Norge, også for startups. Men i det vi nå går mot 2021 er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltene.»
Godt nytt gründerår!
