«Gründerne trenger løsninger, ikke kranglete politikere»

Per-Ivar Nikolaisen

Det har gått noen uker siden ekstrem-regnet bøttet ned i Oslos gater - den type vær som sannsynligvis kommer oftere med klimaendringene. Om nedbøren var årsaken til at vannledningen i gaten utenfor Mesh røk, er fortsatt ikke helt klart, men helt siden vannet fosset inn den dagen har store deler av lokalene vært stengt. Atriumet er fortsatt åpent, men ellers var det uvanlig mørklagt i det vanligvis så yrende coworking-spacet da Mesh-sjef Anders Mjåset hadde hanket inn politikere til debatt i det som ifølge invitasjonen skulle foregå i Fredrik Solvang-stil.

Mørkt i lokale, mørke til sinns

Mange gründere har sett mørkt på det lenge nå, særlig formueskatten og opsjonsskatten har fått gjennomgå fra flere hold. Selv om endringene fra den Solberg-ledede regjeringen er ganske marginale i kroner og øre for små og mellomstore oppstartsselskaper, har dagens regjering blitt kalt den mest «gründerfiendtlige» regjeringen noensinne. I så fall får de den tittelen med en bitteliten margin ned til den forrige regjeringen.

Møtet denne uken begynte med at Mesh-gründeren la frem de kalde fakta om hvordan Norge legger til rette for entreprenørskap. Budskapet fra Mjåset var klart. Vi ligger langt bak på noen viktige områder. Sverige er litt bedre enn oss, mens Storbritannia er den store stjerna på startup-himmelen, med rammevilkår som de nordiske naboene bare kan drømme om, særlig på skattesiden.

Formueskatt-frieriet

Etter at Mjåset hadde sagt sitt, startet det politiske teateret. Statssekretær Anne Marit Bjørneflaten fra Arbeiderpartiet hadde steppet inn for næringsminister Jan Christian Vestre som var opptatt på annet hold. Hun påpekte at hun faktisk har vært gründer i et oppstartsselskap, taredyrkingsbedriften Oceanfood, før hun tok over jobben som Vestres høyre hånd i regjeringen. 

– Vi skal heie på gründere og næringslivet. Jeg har selv drevet en startup-bedrift, og har hatt mange våkne netter. Det var en av grunnene til at jeg sa ja til dette. Å være med å utvikle gründerpolitikken for Norge, det måtte jeg være med på, sa hun.

Det gjorde det nok litt greiere å komme til gründerløvens hule at minister Vestre hadde sagt i VG tidligere i uka at han snart skulle komme med en stortingsmelding om gründerskap, samt at han også virket åpen til å justere formueskatten slik at den ikke rammet gründere. Det ble riktignok påpekt at Arbeiderpartiet likevel ikke ønsker å fjerne den helt, siden det vil gi tusenvis av nullskatteytere her til lands.

– Vi skal gjøre Norge til verdens beste land å starte opp i, og jobbe sammen med gründermiljøet for å nå det målet, fastslo Bjørneflaten selvsikkert.

Ned i skyttergravene

Så langt, så fint. Kanskje kunne gründere som ikke befinner seg i de ideologiske skyttergravene på de ulike fløyene, øyne et håp om en pragmatisk diskusjon om politiske løsninger for å få flere nye selskaper, «enhjørninger» som kan bli til hjørnesteinsbedrifter etter hvert som oljen mister sin betydning som nasjonalt økonomisk lokomotiv. Men i stedet for konkrete løsninger, prøve å bli enige om det man kan bli enige om på tvers av venstre-høyre-skalaen, gikk det som det ofte gjør i politiske debatter – retorikken tok overhånd.

– Det er litt komisk at regjeringen mener at Norge skal bli verdens beste startup-land, når alt vi gjør i Norge er det motsatte. Alle er vant til at Vestre er flink til å snakke for seg, men så klarte han ikke å si noe annet til VG enn at han skulle heie frem gründere, at de skulle bli de nye idrettsstjernene, sa Linda Hofstad Helleland fra Høyre.

– Næringslivet har gitt opp denne regjeringen når det kommer til næringspolitikken. Alt går i feil retning. Slik det er nå, må vi bare prøve å sitte å balansere skuta, fortsatte hun.

Utålmodige gründere

En gründer på jakt etter løsninger hadde antagelig håndtert dette annerledes enn Linda Hofstad Helleland. Jan Christian Vestre hadde jo nå faktisk gitt høyresiden et etterlengtet rett i at formueskatten kan være skadelig for oppstartsbedrifter. Det underlige i den politiske diskusjonen er jo at politikere på død og liv likevel skal fortsette å være uenig på alt, i stedet for å nærme hverandre.

Gründertid går raskere enn annen tid, hver uke og hver måned er kritisk viktig. En gründer har ikke interesse av å høre på politisk retorikk i år etter år, men trenger konkrete løsninger nå. 

Dersom Arbeiderpartiet og Høyre ikke klarer å bli enige om hva som skal gjøres med formueskatten for alle norske borgere, og støttepartiene på hver side uansett ikke vil tillate at den fjernes helt, så får politikerne bli enige om det aller viktigste for de nye selskapene – lage en form for unntaksordning som gjør at den ikke rammer gründere. Det virker som det kan nærme seg tverrpolitisk enighet om det. 

Alle partier forstår antagelig at denne skatten rammer feil hvis oppstartsbedrifter som tilfeldigvis har litt investor-kroner på bok ved årets slutt, skal gi formueskatt for gründere som gjerne tar ut langt under markedslønn, ja noen så å si ingenting.

Gründervelgeren - hvem er det?

Alle de politiske partiene har forbedringspotensial i gründerpolitikken. I stedet for å gå inn i den sedvanlige skyttergravskrigen der store ord og kraftige metaforer blir skutt i hver retning, hadde jeg ønsket meg en god samtale om raske og konkrete endringer. 

Det bør nok også være tilnærmingen til gründermiljøet dersom de skal få til endring. Gründere er en sammensatt gjeng, de har til felles at de bygger selskaper, men som velgere befinner de seg sannsynligvis i en rekke ulike leire. Selv om de skulle ønske endringer i formueskatten til det beste for eget selskap og omstillingen, er andre politiske spørsmål antagelig vel så viktige for hva de stemmer på. 

I en undersøkelse fra Norstat før forrige stortingsvalg var velgere flest for eksempel mer opptatt av helsepolitikk og sosiale forskjeller enn skatte- og avgiftspolitikken. Miljø, skole og utdanning, eldreomsorg, innvandring, barne- og familiepolitikk, samferdsel og distriktspolitikk er andre områder nordmenn er opptatt av. 

Vår tilhørighet til et parti eller en politisk fløy, avhenger gjerne av sosial bakgrunn, livssituasjon, bosted, alder, religion, verdier, diverse livserfaring og en lang rekke andre forhold. Vi kan ikke forvente at fjerning av opsjonsskatt for større vekstselskaper blir den avgjørende faktoren for en gründer når hen står i stemmebåsen.

Wind of change?

Jeg skulle ønsket meg at opposisjonspartiene hadde tatt tak i det overraskende faktum at en nestleder i Arbeiderpartiet faktisk har åpnet for å løse problemet med at mange gründere uten særlig med penger må betale formueskatt, og at de dermed må tappe selskapet for verdier.

Likevel blåser det kanskje en «wind of change» etter de nye uttalelsene fra Vestre, selv om Linda Hofstad Helleland ikke lot seg rive med. Den mest profilerte gründerpolitikeren av dem alle, Alfred Bjørlo i Venstre, var muligens en antydning mildere stemt overfor regjeringen enn han vanligvis er. Det må legges til at han vanligvis er ganske krass.

– Det er fint at næringsministeren skryter av gründerne. Det er bedre enn at han ikke gjør det, sa Bjørlo, og påpekte så at Norge er et land på oljedop med en oppblåst offentlig sektor.

Men heller ikke han fanget ballen Vestre hadde sparket over til høyresiden, en mulig egen ordning for gründere og formueskatt. 

– Vi må få nye svære næringer som skaper ekstremt store verdier, vi må bli knallgode til det. Tech-bransjen må være en av tre til fire viktige næringer. Vi må tørre å sette det radikale målet, ikke lefle i vei slik Arbeiderpartiet og Høyre gjør.

Løsningene som forsvant

Det endte som politiske debatter ofte gjør, med understreking av uenigheten i stedet for å fokusere på enigheten og det som kan gjøres noe med. Det ble ingen løsningsorientert skattepolitisk høyttenking, slik gründerne til stede hadde fortjent. Anne Marit Bjørneflaten fra Arbeiderpartiet lot seg trigge av skuddsalvene fra Høyre og Venstre, og skjøt tilbake på motstanderne, med argumenter om alt regjeringen hadde gjort, ikke mer om hva de skulle gjøre.

– Du har kanskje fulgt litt dårlig med, Alfred Bjørlo. Det er få ting Vestre har snakket mer om enn hva vi skal leve av etter oljen. Han har vært utrolig tydelig på at vi trenger gründere. Denne regjeringen har laget et gründerbudsjett. Denne regjeringen har tredoblet investeringen i risikokapital i Nysnø. Jeg er ikke enig i beskrivelsen av at vi er en gründerfiendtlig regjering, sa hun.

Så var altså alle enige om å være uenig igjen.

Det var kanskje bare vikaren, MDGs partisekretær Torkill Vederhus som hadde steppet inn for en småsyk næringspolitisk talskvinne Ingrid Liland, som var den eneste som tok ordentlig tak i formueskatt-frieriet fra Jan Christian Vestre.

– Vi er nok villig til å senke den, selv om vi ikke vil anerkjenne at den skal fjernes helt, sa Vederhus.

Et gründerforlik

Det er å håpe at den nye Gründermeldingen fra Vestre legger opp til et bredt politisk forlik der flest mulig effektive tiltak blir gjennomført raskest mulig. etter modell fra den tverrpolitiske enigheten som man gjerne etterstreber innen utdanning og utenrikspolitikk. Tiltak kunne for eksempel vært:

* En formueskatt som ikke gjør at gründere av unge selskaper må tappe bedriftene for penger for å betale den.

* Utvidet opsjonsskatt for oppstarts- og vekstselskaper, etter britisk modell og i god sosialdemokratisk ånd der arbeiderne i bedriften eier en del av bedriften.

* En leterefusjonsordning med økt skattefradrag for gründere som bygger nye bedrifter, inspirert av regimet for den norske oljeindustrien.

* Fritak for arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter de første årene.

* Lav eller ingen inntektsskatt for ansatte i oppstartsbedrifter de første årene, etter tyrkisk modell.

* Kraftigere skattefradrag for investering i nye unoterte selskaper.

Råd til gründerlobbyister

I mellomtiden tror jeg det vil være klokt av gründerne ikke å gå i skyttegraven sammen med den ene politiske fløyen, hvis målet er å få til varige endringer. De burde heller bruke tid og energi på voksenopplæring i alle partier – slik de mest effektive lobbyistene har gjort til alle tider – og slik Anders Mjåset gjorde med sin innhenting av tallenes tale fra andre land. Som Linda Hofstad Helleland sa da hun påpekte at Mjåset var vel så flink som Fredrik Solvang til å få oppmerksomhet og taletid:

– Du inviterte til debatt, så endte det med at du skolerte oss.

Ja takk til mer skolering, færre store ord, mer enighet, og raskere endring. Da trenger ikke den nærmeste gründerfremtiden i Norge være så mørklagt som deler av Mesh Youngstorget er akkurat nå.