Hvem ga Abelia rett til å definere hva som er «gamle næringer»?

Abelia hevder at de gamle næringene har for stor definisjonsmakt.

Men hvem ga Abelia rett til å definere hva som er «gamle næringer» og hvem som vil lykkes i framtiden?

Jeg mener vi skaper den framtiden vi vil ha ved å bygge på det beste fra nåtiden.

I et innlegg i Shifter (20/9) skriver Abelias Tarje Bjørgum og Sondre Jahr Nygaard at jeg må slutte å la eksisterende sektorer i politikk og næringsliv få definisjonsmakten for hva vi skal satse på.

Det vil være langt bedre, skriver de, å skalere opp de nye bærekraftige løsningene enn å bruke enorme summer av offentlige penger på å endre og holde gamle utdøende sektorer kunstig i live.

Til dette er det flere ting å si.

For det første synes de å hoppe bukk over at det er en god grunn til at vi i Norge ikke først og fremst går inn for å skrive fremtiden vår på blanke ark, men å bygge nytt og bedre på grunnlag av det vi har.

Grunnen er at det vi har, har så stor verdi – det gjelder naturressurser, selskaper, kompetansemiljøer, og ikke minst mennesker, på tvers av hele økonomien.

Å fremstille statens satsning på videreutviklingen av eksisterende næringer som sløsing med penger og tid, er det samme som å si at spisskompetansen vi har på de tingene som defineres av vår geografi ikke har noen fremtid.

Det står i motsetning til omstillingsiveren og den sterke innovasjonskulturen vi ser hver dag i disse «gamle» næringene.

Jeg mener det er uheldig å lage et kunstig skille mellom nye og gamle næringer, eller mellom store bedrifter og startups.

Virkeligheten er at det skjer innovasjon over alt og på kryss og tvers. Vi trenger alle i den enorme omstillingen vi nå skal gjøre.

At Equinor, Hydro, Freyr og de andre store utvikler banebrytende teknologi for det grønne skiftet –som også kan industrialiseres raskt– er ingen motsetning til de mange tusen gründerne som også utvikler nye løsninger.

Ikke minst ser vi at mange store industriaktører jobber tett med mindre techselskaper og startups for å få større innovasjonskraft.

Det heier vi på.

Så slutt å si at de som utvikler verdensledende Subsea teknologi, utslippsfri aluminium, førerløse skip drevet av hydrogen eller utnytter biomasse fra skogen til høyteknologiske produkter, og som også skaper arbeidsplasser og eksportinntekter, er gammeldagse.

Jeg er enig med Abelia at vi kan satse mer på tech. Derfor har jeg bedt Abelia om å foreslå en vekstplan for disse næringene.

Den ser jeg frem til å få, så kan vi diskutere hva vi skal satse mer på og hvordan vi kan legge til rette for mer innovasjon over hele linja.

Det er ikke slik at vi enten skal ha masse små gründerne eller bare store selskaper –vi vil ha mer av begge deler!

«Næringsminister Vestre må å slutte å la eksisterende sektorer i politikk og næringsliv få definisjonsmakten for hva vi skal satse på»

Det vil være langt billigere, raskere og bedre å skalere opp de nye bærekraftige løsningene enn å bruke enorme summer av offentlige penger på å endre og holde gamle utdøende sektorer kunstig i live, skriver Tarje Bjørgum og Sondre Jahr Nygaard i Abelia.