«Hvis du går dypt inn i deg selv, finner du da et inderlig, lidenskapelig ønske om å hente en slant med gryn fra Northzone og Alliance?»

Jacob Mørch

Gründer og partner i Braver

Kjære gründer – hva ønsker du deg?

Du blir sikkert stilt det spørsmålet støtt og stadig i disse førjulsdager. Forventet respons er en eller annen dings du ikke trenger (den nye Oura-ringen, kanskje?). You know the drill.

Jeg vil utfordre deg til å ta spørsmålet et par hakk mer alvorlig. Glem julegavene – hva er det egentlig du ønsker deg? Og ikke minst – hvor kommer de ønskene fra?

Rart spørsmål, absolutt. For å hjelpe deg å svare på det, vil jeg invitere deg med til et sted som sjelden får spalteplass i Shifter – til tankegodset til en eminent fransk filosof ved navn René Girard.

Girard er mannen bak en teori som kalles «mimetic desire», eller mimetisk begjær på godt norsk. Den sier enkelt og greit at vi mennesker er sosiale apekatter som lærer via imitasjon, ved å ape etter hverandre. Det høres kanskje åpenbart ut, helt til du kommer til punch linen: vi imiterer ikke bare andre menneskers adferd, men også hverandres ønsker, drømmer og begjær.

Det betyr at det aller meste av det du ønsker deg og drømmer om ikke egentlig kommer innenfra deg selv. Du har ubevisst kopiert andre menneskers drømmer og idealer. Du begjærer det andre begjærer, fordi de begjærer det.

De mest åpenbare eksemplene på dette kommer fra luksusmerker. Du er ikke hypp på Rolex for å vite hva klokken er. Du er hypp på Rolex fordi sukessfulle mennesker som du underbevisst ønsker å imitere bruker Rolex. Ved å ta på deg klokka, blir du litt mer som dem.

Luksusvarebransjen er åpenbart bygget på mimetisk begjær. Men hva har dette å gjøre med deg som gründer, sier du kanskje? Du som har trosset jantelov og samfunnsnormer, du som på modig vis har tatt steget ut i det ukjente for å starte opp noe selv – du drives selvsagt ikke av å kopiere andre?

Vel... not so fast. Min påstand er at mimetisk begjær herjer i gründermiljøet, og at det dessverre leder mange gründere ut på villspor.

Tenk deg om et øyeblikk. Er du egentlig keen på å lede et selskap som vokser eksponensielt og hemningsløst, eller er det et ideal du har lånt fra noen andre?

Hvis du går dypt inn i deg selv... finner du da et inderlig, lidenskapelig ønske om å hente en slant med gryn fra Northzone og Alliance? Eller kan dette være noe du ubevisst har plukket opp fra andre i gründermiljøet, fordi det gir status og kredd i kaffebaren på Mesh?

Synes du oppriktig at en livsstil preget av overarbeid og hustle-porno, med Gary Vee som en filosofisk ledestjerne, er noe å hige etter? Eller kopierer du bare de andre hettegenserbekledde skikkelsene som sitter krokrygget over laptopen helt til vaskedamen på coworkingspacet sparker dem ut ved stengetid i 23-draget?

For alt jeg vet er det karikerte gründerlivet akkurat det livet du oppriktig ønsker å leve. I så fall er min oppfordring enkel: kjør på. You do you.

Men hvis du, som så mange andre, ukritisk har adoptert et sett av idealer som ikke egentlig passer for deg, så bør du stoppe opp og tenke deg om.

Som gründer besitter du ferdigheter og verktøy som kan brukes til å designe ditt eget liv til en grad de fleste ikke-entreprenørielle mennesker bare kan drømme om. Jeg vil oppfordre deg til å bruke dem til å skape et selskap som oppriktig passer for deg og for det du ønsker deg innerst inne. Det er ikke sikkert at det selskapet har unicorn-potensiale, eller vil få spalteplass i Shifter annenhver uke, eller vinne gründerpriser som deles ut av ekstremt lite entreprenørielle konsulentselskaper med brask og bram. Men det er helt greit.

Ikke kast bort talentene dine på å hige etter andres drømmer og idealer. Still spørsmål ved hvorfor du gjør det du gjør, og hvorfor du vil det du vil. Det kan hende du ikke egentlig vil det du tror at du vil i det hele tatt.

Juletiden er en ypperlig anledning til å stoppe opp, tenke de dype tankene, og stake ut kursen for året som kommer. Jeg håper du har mot til å navigere etter ledestjerner, idealer og drømmer som du oppriktig velger selv, ikke bare dem som er lettest å kopiere fra andre. Mimetisk begjær blir nemlig fort til mimetisk besvær.

(PS: Hypp på å lære mer om mimetic desire? Ta med deg boka "Wanting" av Luke Burgis på juleferie. Den er absurd bra.)

(Denne kronikken ble opprinnelig skrevet for nyhetsbrevet Jacob’s Journal).