Investorer er forelsket i seriegründere, men de beste ideene kommer ikke alltid fra hodet til «de som har gjort det før»

For ikke så lenge siden snakket jeg med en seriegründer som mente at vi begynte å gå tom for gode ideer i startupverdenen. Som om vi nærmer oss en «The End of History», at det gjelder å forte seg å starte og bygge før det er for sent.

Jeg skvatt til et lite øyeblikk, og som redaktør i et nettsted som lever av å skrive om gründere og investorer, kjente jeg på en slags fremtidsfrykt – en mild panikk over at alt snart skulle være over. Men så innså jeg at vedkommende tok feil.

De populære problemene

Ja, det begynner å bli veldig klamt og trangt på dansegulvet for gründere innenfor «tools for teams»-segmentet – den stadig voksende kategorien selskaper som utvikler mer eller mindre nyttige samhandlingsverktøy som effektiviserer andre selskapers arbeid med å utvikle mer eller mindre nyttige samhandlingsverktøy.

Ja, det er også mange i feltet og bein å snuble i dersom du er en av dem som en gang tenkte at det kunne være en god idé å lage et verktøy for bærekraftsrapportering. Norske Celsia var tidlig ute med sitt ESG-verktøy, og gründerne kan antageligvis være glade for at de solgte seg ut mens leken ennå var god.

Ja, det er også greit å ta en ekstra runde med seg selv hvis du tenker at du skal lage et nytt og banebrytende CRM-verktøy. Hvis du tror at verdens selskaper trenger enda en løsning for å holde orden på salget sitt, kan det være verdt å merke seg at det allerede finnes hundrevis, ja kanskje tusenvis, av selskaper som prøver å gjøre akkurat det samme. Racet ledes av giganter som Salesforce, HubSpot og Microsoft, og å hoppe inn i det løpet er omtrent like lett som å starte et nytt søkemotorselskap for å konkurrere med Google.

– Vi legger CRM-satsingen død av forskjellige grunner, sa Chris Moen da han fortalte at Breyta hadde snudd om til å lage en AI-assistent for forskning og analyse.

Suksessgründeren med flere exits bak seg oppfordret startups til å komme seg ut av ekkokammeret og løfte blikket i idéutviklingen.

– Det er lett kun å se på problemer som er nært tilknyttet det du tidligere bygde, og ofte ender man opp med å prøve å finne et problem som passer i en eksisterende løsning, fortsatte han.

De upopulære problemene

Chris Moen er inne på noe grunnleggende problematisk med idéutviklingen i oppstartsmiljøer, som gjør det lett å tenke at verden snart er tom for ekte problemer å løse.

Problemet er ikke at det ikke er problemer å løse, men at seriegründerne leter på feil sted, eller enda mer problematisk: at det er feil folk som leter etter problemene.

Rundt i industrien, organisasjoner og det offentlige sitter det ekstremt kompetente fagfolk som sliter med høyste reelle problemer på sine felt – være seg innen bygg, vann- og avløp, helse, samferdsel, naturfare, energi, utdanning, forsvar, naturmangfold, bistand, og så videre, og så videre. Utfordringen er at de aller fleste av disse problem-ekspertene ikke kan forestille seg at disse problemene kan bli løst av oppstartsselskaper, og enda mindre at de selv blir gründere av slike oppstartsselskaper.

Penger til gjengangerne

Hadde disse ekspertene kommet på det snodige påfunnet at de skulle bli gründere, hadde de blitt møtt av et annet fundamentalt problem i startupmiljøet - mangelen på kapital for de som ikke er «med i gjengen».

De aller fleste investorer liker best å investere i gründere som tidligere har vært gründere, og trenger gjerne minst en varm introduksjon fra en bekjent før de slipper til ferske selskapsbyggere. Slik blir gründerdrømmen til en vågal fagekspert fort gjort til en ørkenvandring på fåfengt jakt etter kapital, der den nærmeste visuelle kontakten de får med investorenes penger, er gjennom overskriftene her i Shifter. 

Ja, til og med akseleratorene der ute velger titt og ofte å satse på «kjente navn» i stedet for ferskinger, som om seriegründere med årevis med entreprenørskap bak seg skulle trenge å lære seg ABC i å bygge et selskap.

De fysiske problemenes tid

Vi har vært gjennom noen år med en overflod av startup-ideer for verktøy uten rot i den fysiske virkeligheten. Akkurat nå står vi midt oppi en stri strøm av selskaper som hevder at de revolusjonerer et eller annet med språkmodeller - gjerne et digitalt verktøy som løser et digitalt problem av et eller annet slag.

Jeg tror de neste årene blir de fysiske problemenes tid. Selskapene kan gjerne være digitale eller AI-drevne, men de må ha rot i virkeligheten, der de virkelige problemene finnes. De må være tett knyttet til brukerne helt fra starten av – det må være noe de der ute i samfunnet virkelig kommer til å trenge i framtida – enten det er folk flest, industri, det offentlige eller organisasjoner som er kundene.

Trenden er faktisk mulig å se allerede. To av de største norske startup-suksessene de siste årene tar utgangspunkt i fysiske behov og kombinerer dette med digital innovasjon. Remarkable har skapt en papirlignende skriveopplevelse i en digital enhet. Gelato revolusjonerer trykk- og produksjonsbransjen ved å koble sammen lokale produsenter for mer bærekraftig og effektiv distribusjon. Begge selskapene har løst konkrete problemer som sluttbrukerne opplever i hverdagen. 

Investorenes ansvar

Dere som leser dette vil kanskje mene at vi i Shifter bør feie for egen dør – altså gi gründere utenfor andedammen mer oppmerksomhet før vi kritiserer investorer for ikke å gjøre det. Det er en helt rettmessig innvending. Å løfte fram flere og andre stemmer enn «the usual suspects» har vært en målsetning for Shifter hele veien, men i en travel hverdag er det ikke alltid like lett å levere på spredning i geografi, bransje, sosial bakgrunn og annet mangfold. Det har vi til tider dårlig samvittighet for.

Likevel. Når investeringsmiljøer forvalter midler som delvis stammer fra statsbudsjettet – gjennom fond-i-fond-kapital fra Investinor eller Nysnø – følger det et ekstra ansvar. De kan ikke bare lene seg på kjente seriegründere innenfor eget nettverk, men må aktivt oppsøke de beste casene, uavhengig av hvor de kommer fra geografisk eller om «de har gjort det før.»

Mantraet om at teamet er viktig, står seg godt. Det er selvsagt viktig hvem som bygger selskapene. Men dersom investorer virkelig ønsker å finne de mest lovende selskapene, må de utfordre sine egne vaner. Det betyr å se utover de samme navnene og nettverkene, og være villige til å oppdage nye talenter som kanskje ikke har den typiske VC-profilen. 

Spør en seriegründer

Seriegründere har ofte en fordel fordi de har vært gjennom prosessen før, kjenner spillet, men det burde ikke gi dem frikort. De bør møte flere kritiske spørsmål, bli utfordret på ideene sine og måtte bevise at de ikke bare gjentar gamle suksesser. Dette er en jobb både investorer og journalister må ta på alvor – for å sikre at kapitalen finner veien til de beste, ikke bare de mest kjente.

Det paradoksale er at norske seriegründere og deres investorer ofte møter den samme veggen internasjonalt som uerfarne fageksperter møter når de prøver seg på et gründer-eventyr her hjemme. Plutselig er de erfarne gründerne på like dypt vann, «nobodyere» som irriterer seg over at et dårligere produkt får urettferdig mye mer oppmerksomhet enn deres eget produkt – «bare på grunn av nettverket». 

Den norske seriegründeren kan nyte fordeler i hjemmemarkedet, men hvetebrødsdagene tar raskt slutt når ferden går ut i verden. I det knallharde amerikanske markedet har laurbærene fra det norske nettverket begrenset slagkraft. Internasjonal suksess handler ikke om hvem du kjenner i Oslo, men hvem du kan overbevise i San Francisco, London eller Singapore.

Utvid horisonten

Norske investorer må våge å ta risiko på det ukjente – ikke bare på de samme ansiktene og idéene innenfor sitt eget nettverk. De beste casene finnes sjelden der alle allerede leter.

Samtidig har seriegründere selv et ansvar for å utvide horisonten. I stedet for å dra på nok et startupeventer i hovedstadens sentrumsområder eller hacke seg frem til en idé sammen med folk med gode CV-er fra Oslo-selskaper, bør de lete etter reelle problemer å løse, ta seg en tur ut i landet, finne medgründere der ingen skulle tro at det fantes medgründere – folk med fagkunnskap og erfaring fra feltene der de virkelig store innovasjonene skjer.

Plutselig blir en fagekspert fra kommunen det viktigste kortet i konkurransen med milliard-dopede selskaper fra Silicon Valley.