Kan vi lære gammel hund nye triks i 2020?

Kristian Enger

Direktør for innovasjon i Itera

2019 er året da byer verden over er invadert av elektriske sparkesykler. Teknologisk sett er syklene og deres tekniske plattform enkle og velfungerende, men de har likevel skapt betydelige utfordringer i bybildet og for (ikke-)brukerne.

Teknologien er klar, men bruks-scenariene er enda ikke ferdig utviklet.

Det sies at den teknologiske utviklingen aldri har gått raskere enn det vi opplever nå. Alle tjenester skal bli «smarte», og begreper som maskinlæring, skytjenester, plattformer og kunstig intelligens er blitt dagligdags.

Hvordan skal vi klare å henge med på utviklingen, og hvilke muligheter for innovasjon oppstår?

All utvikling fokuserer på å skape smartere løsninger på ulike problemstillinger og er nå tilnærmet totalt datadrevet grunnet:

• Eksplosiv økning i tilgang til data - vi lever i et stadig mer komplekst informasjonssamfunn hvor datatilgangen øker eksponentielt.
• Rask og billig prosessering av data - gjennom de store plattformaktørene som Microsoft, Google og Amazon sine skytjenester og maskinlæring kan vi prosessere uendelige mengder data til en lav kostnad.
• Stadig mer kunnskap om smart bruk av data - for å skape digital verdi må fortsatt konkrete brukerproblem løses. På tross av en rekke eksempler på det motsatte, ser vi stadig flere gode eksempler på smart bruk av data som skaper verdi for brukerne.

Fire lederutfordringer når teknologien er mer moden enn oss brukere

Organisasjoner og samfunn har alltid vært i endring, noen endringer mer radikale enn andre. Den store forskjellen fra tidligere er likevel tempo og omfang av endringene, og ikke minst det faktum at teknologien nå i stor grad er mer moden enn oss brukere.

Dette gir virksomheter nye utfordringer vi må løse:

• Vi må flytte fokus fra utviklere til humanister. Når digital transformasjon handler 90 prosent om endringsledelse og 10 prosent om teknologi må vi flytte fokus fra utviklerne til humanistene. Vi må forstå forbrukeradferd, vanetenkning og kommunikasjon, og ta dette aktivt i bruk når vi utvikler og lanserer nye tjenester.
• Vi må forstå og anerkjenne positive endringseffekter. Endringsmotstand er en menneskelig egenskap som stopper eller bremser mange nyvinninger. Vi må i fremtiden legge mer vekt på å kommunisere «hvorfor» nye metoder eller tjenester lanseres. Vi må også tørre og evne å appellere mer til hjertet enn til hjernen hos brukerne.
• Vi må forstå at endringsledelse må starte på toppen. De som beslutter endringer må også omfavne konsekvensene av beslutningene, som kan handle om store forandringer i styringssystemer, oganisasjonsstruktur, forretningsprosesser og avlønningsmekanismer. Makt må delegeres så langt ut mot sluttbrukere som mulig, og tverrfaglighet må fremelskes. Samtidig må en flatere organisasjonsstruktur balanseres av et sterkt og motiverende lederskap.
• Vi må bygge en sterk endrings- og innovasjonskultur. Det er en utbredt misforståelse at innovative kulturer er ensbetydende med manglende ledelse. I realiteten er det tvert om; kreativitet og eksperimentering krever streng disiplin. Tverrfaglighet må balanseres med individuell ansvarlighet. Og toleranse for feil i en «fail-fast-strategi» må følges av intoleranse for innkompetanse og likegyldighet.

Heng med eller bli hektet av

Uansett hvor krevende det kan være å stå i kontinuerlig endring er alternativet verre: heng med eller bli hektet av.

Oppfordringen blir derfor å møte fremtiden med et åpent og nysgjerrig sinn, og omfavne og ta del i alt det spennende som vil skje.

2020 blir året da elektriske sparkesykler vil endre bybildet verden over radikalt. Teknologisk sett vil syklene bli mer bærekraftige, få lengre rekkevidde, bli lettere å betjene og være mer individuelt tilpasset til brukere. Viktigere er likevel brukernes adopsjon, og denne er vanskeligere både å forutsi og påvirke.

Jeg tør likevel vedde på at vi innen 12 måneder vil sette «smarte» også foran de elektriske sparkesyklene. Noen som vil vedde i mot?