Kvinnelige gründere blir ledd av og holdes utenfor

Eva Helen Rognskog

CEO i Satpos Ocean Sense

Stadig flere blir gründere i Norge. Tallene varierer noe, men årlig etablerer omtrent 60.000 personer ett eller flere foretak, og tallet på mennesker som ønsker å skape sin egen arbeidsplass øker jevnt.

Men i verdens kanskje mest likestilte land er det fortsatt store kjønnsforskjeller. Kun 30 prosent av våre gründere er kvinner. Det er for dårlig.

Og i den viktige teknologisektoren er tallet rett og slett deprimerende. Bare én prosent av høyteknologientreprenørene i Norge er kvinner. Hvorfor er det slik?

Når menn ler

Selv har jeg vært tech-gründer i mange år. I Satpos har vi frem til nå levert teknologi til seismikk-bransjen. Med suksess. Nylig solgte vi imidlertid energi-delen av selskapet til ett globalt geodata-selskap for å satse 100 prosent på å automatisere, digitalisere og industrialisere grønne, maritime næringer som tang, tare og skjell.

Å bytte beite, bokstavelig talt, er alltid litt skummelt, men for meg handler livet som gründer i bunn og grunn om tre ting:

· Å få delta i klimakampen ved være med å utvikle nye, bærekraftige næringer.

· Å skape nye produkter og nye arbeidsplasser

· Å gjøre en forskjell

Målt i tonn er tang og tare-dyrking allerede verdens største akvakulturindustri, men latteren runger likevel i tech-miljøene. Særlig høyt ler mannfolk i 50-årene – av en eller annen grunn når jeg de siste to årene entusiastisk fremsnakker tang og tare.

Det vil si – de lo. Latteren stilnet en smule da verdens statsledere løftet frem tang og tare-produksjon som en viktig løsning på den globale klimakrisen under FNs klimatoppmøte i Glasgow i november.

Et toppmøte jeg selv observerte fra sidelinjen i den skotske byen, og hvor jeg selv fikk oppleve hvordan politikere, næringslivsledere og investorer har fått øynene opp for at tang og tare allerede er en milliardindustri.

Asia har et forsprang, men Europa har også fått opp tempoet og forventer at det årlig vil bli dyrket tang og tare verdt 90 milliarder kroner innen 2030. Innen 2050 kan Norge produsere 20 millioner tonn til en årlig verdi av 40 milliarder kroner, ifølge Sintef.

Årsaken er åpenbar: Tang kan dyrkes uten å konkurrere om areal på landjorda som brukes til å dyrke mat. Den trenger ikke ferskvann eller sprøytemidler. Den smaker godt og kan brukes til mye.

Dessuten produserer alger, tang og tare i dag et sted mellom 50 og 80 prosent av verdens oksygen-behov og er blant verdens største CO2-bindere.

Likevel ler menn.

Aktive barrierer

I det store bildet er ikke min personlige erfaring spesielt viktig. Det kunne jo også hende mine opplevelser var unike. Dessverre viser forskningen at så ikke er tilfelle.

De fleste kvinnelige gründere møter aktiv diskriminering når de skal bygge seg opp, skape nettverk og mobilisere investorer, viser forskning fra Elin Kubberød, som er professor i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen på Norges Miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU).

Kubberød har forsket på kvinner som blir gründere i høyteknologi og resultatet er nedslående: Kvinner møtes med fordommer og motstand. Det settes aktivt opp barrierer. Heldigvis knekker vi ikke.

Vi nekter, igjen ifølge forskningen, å kompromisse på moralsk integritet for å oppnå egne fordeler. Vi velger åpenhet i beslutningsstrukturene fremfor klassisk «office politics».

Selv er jeg blitt temmelig hardhudet. Jeg vet av erfaring hva jeg kan få til – og hva jeg absolutt aldri kommer til å lære. Det skal en del til før jeg lar meg påvirke av nedlatenhet og stikk, men det er ikke vanskelig å forstå at veien inn til gründerskapet blir ekstra tungt.

Det er tid for endring, og ikke bare for kvinnenes skyld. Nye produkter, tjenester, verdikjeder og eksportmuligheter kommer ikke flytende på ei fjøl av seg selv. De skapes.

Mange arbeidsplasser og enorme inntekter til fellesskapet går derfor tapt dersom bare halvparten av befolkningen deltar i tech-entreprenørskap. Motstand kan være krevende, men det finnes selvfølgelig mange årsaker til at kvinner ikke vil starte for seg selv.

Forskning fra Frischsenteret slår fast at kjønnsforskjellene «i noen grad avspeiler systematiske forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til risikoaversjon og konkurransevilje.» Jeg ser ingen grunn til å betvile det.

Desto viktigere blir det å ta vare på de kvinnene som faktisk tar steget ut i gründerskapet.

Livet som gründer er humpete nok som det er. Norge trenger alle gode ideer vi kan få for å møte morgendagens utfordringer. Selv satser jeg alt jeg har på å oppskalere, automatisere og industrialisere tare-produksjon.

Jeg er overbevist om at det er tid for tang. Heldigvis har jeg støttespillere og investorer som tror på vår forretningside og støtter vår visjon.

Og skulle min datter, mot formodning, velge å bli gründer en dag, så håper jeg vi har maktet å gjøre verdens mest likestilte nasjon enda mer likestilt.

Vi har alle et ansvar for at kvinner får samme muligheter i næringslivet som gutta boys. Det er ikke bare bra for kvinner – det er avgjørende for Norges økonomiske fremtid.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Tønsbergs Blad.

HAR DU OPPLEVD DISKRIMINERING? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.

Send oss en epost til redaksjonen@shifter.no. Alle mailer blir behandlet konfidensielt.