Kommentar
Mer kaos i høyere utdanning, please!
Uforutsigbar kompleksitet og mange feil er noe oppstartsbedrifter opplever og erfarer daglig. Struktur og kompetansemål er det studenter får servert i høyere utdanning. Nå må kaos bli en del av høyere utdanning sin orden!
Hverdagslivet til en oppstartsbedrift er preget av daglige utfordringer, kaos, sterke følelser hos seg selv og teammedlemmer som skal håndteres, kanskje litt tid til å finne ut av det. Fortsette. Finne verktøy for å navigere kompleksiteten sammen med ditt team. Erfaringsbasert læring. Refleksjon.
I oppstartsverdenen regnes seriegründere som de beste gründerne. De lærer av egen erfaring og av teamene sine. De lærer av sine feil, de blir tvunget til å handle med så lite informasjon som mulig, eller søker frenetisk etter informasjon når de innser at de ikke vet. Og jammen husker de det de lærer! Selv om de fleste gründere har mentorer som deler kunnskap og visdom, er det deres eget team som er avgjørende; teamet som har forpliktet seg til et fellesskap og til et felles mål, med svært høy grad av tillit til hverandre. Sist, men ikke minst, er nettverksbygning avgjørende for å lykkes.
Endringsutfordringer i høyre utdanning
Høyere utdanning burde egentlig ikke være så ulik fra oppstartsbedrifter. Hvorfor sier jeg det? Studentene må forberedes på omstilling i det store ukjente der ute, og de trenger de riktige verktøyene for å navigere der. Dagens undervisere og studenter vet ikke alt om morgendagens arbeidsplasser, og de må handle med så lite informasjon som mulig, akkurat som oppstartsbedrifter.
Likevel får studentene alt for ofte servert kunnskap på et fat og de trenger ikke aktivt søke etter informasjon basert på eget behov. Alt for sjelden får de mulighet til å «håndtere endring og uforutsigbare situasjoner», selv om dette er forankret i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring under «Generell kompetanse».
Mindre forutsigbarhet innen forutsigbare rammer
Ikke alle studenter trenger å starte egen bedrift. De må bare feile litt oftere og lære av det.
I stedet for enda en forelesning, hva med å planlegge en konkret samfunnsutfordring (ikke en fiktiv «case») som studenter må løse sammen med arbeidslivet? Det kan være alt fra strømsparing til involverte innbyggere og åpne offentlige institusjoner. Veiledere kan sørge for litt kaos ved å gi studentene tilliten (og ansvaret) for å finne relevante ressurspersoner til utfordringen, både fra akademia og utenfor, kanskje til og med oppstartsbedrifter kan bidra inn i prosessen? Ja, resultatene blir varierende, så klare forventninger om kvalitet er viktige. Men slik kan uforutsigbare situasjoner håndteres i trygge rammer, og i en fei er nettverksbygning og arbeidsrelevante læringsformer dratt inn i undervisning.
Ungt Entreprenørskap sin visjon for, og oppfordring til høyere utdanningssektoren er mer læring fra erfaring og praksis, mindre fra pensum. Mer læring fra team og kollegaer, mindre forelesing. Mer «undervisningspartnerskap» med studenter, frivillige organisasjoner, og (oppstarts-)bedrifter, som sørger for endringskompetanse for alle involverte. Da får vi studenter som er klare for et arbeidsliv i omstilling.