De aller fleste norske selskaper er små, og mange av dem er også skjøre. En av de største utfordringene de står overfor er knyttet til likviditeten, hvor merverdiavgiften (moms) ofte er den tyngste byrden som hindrer vekst og til slutt fører til konkurs. En bedrift med en årlig omsetning på 5 millioner kroner vil få en momsregning på over 1,2 millioner kroner. Dette er penger som kunne vært brukt til å ansette flere medarbeidere og styrke bedriftens muligheter for vekst og overlevelse.

Nesten halvparten av alle nyetablerte selskaper er konkurs etter ett år

Statistikken taler sitt tydelige språk. Hele 44 prosent av nyetablerte selskaper går konkurs før det har dukket opp ett lys på bursdagskaken, og syv av 10 selskaper er borte før de har begynt i barnehagen. Sammenlignet med fjoråret, økte antall konkurser i april med over 50 prosent, og antall gründere som søker etablerertilskudd har i samme periode falt kraftig. I dag er det under fem prosent av nordmenn mellom 18 og 34 år som er involvert i entreprenørskap, noe som plasserer Norge på bunnen blant de 45 landene som deltok i undersøkelsen til Global Entrepreneurship Monitor. Dette er alarmerende trender som vil få langsiktige konsekvenser for norsk økonomi. Disse urovekkende tendensene forverres ytterligere av formuesskatt, exit-skatt, inflasjon, frykt for resesjon, en rekordsvak krone, og en uforutsigbar og til dels næringslivsfiendtlig politikk fra regjeringen.

Slik kan momsfritak hjelpe

Ved å innføre momsfritak for små selskaper inntil de når en viss omsetning eller har demonstrert sin levedyktighet ved å komme seg inn i barnehagen, kan vi gi disse bedriftene en bedre sjanse til å overleve og vokse. Dette kan føre til flere positive effekter: økt produktivitet, da flere ansatte kan bety økt produksjon og bedre tjenester; lavere arbeidsledighet, ettersom flere ansettelser bidrar til å redusere arbeidsledigheten; og langsiktig økonomisk vekst, hvor flere ansatte og økt produksjon vil føre til økte skatteinntekter for staten over tid.

Et bærekraftig tiltak

Forslaget om momsfritak for mindre selskaper kan struktureres på en måte som balanserer behovet for økonomisk støtte til nyetablerte bedrifter med statens behov for skatteinntekter. En tilnærming kan være å innføre en gradvis momslettelse, der selskaper i oppstartsfasen får fritak for moms i en begrenset periode, før de gradvis begynner å betale moms etter en fastsatt skala. Videre kan selskaper med en årlig inntekt under et visst nivå få fritak for moms, forutsatt at dette dokumenteres og kontrolleres grundig. For større selskaper som vokser seg større, kan man implementere en trinnvis momsinnføringsmodell, der moms innføres gradvis over flere år når de passerer en viss inntektsgrense.

Det er ikke for sent (ennå)

Et momsfritak for små selskaper kan være et viktig tiltak for å styrke Norges økonomi. Ved å redusere den økonomiske byrden på nyetablerte selskaper kan vi øke deres sjanse for overlevelse, stimulere til flere nyansettelser, og fremme langsiktig vekst. Dette vil kunne bidra til en mer dynamisk og konkurransedyktig økonomi, hvor flere tør å satse på egne ideer og skape nye arbeidsplasser. 

Selv om regjeringen så langt har bevist at de er gode på å jage gründere ut av landet, er det ikke for sent å endre kurs, slik at Norge fortsatt kan være et land hvor entreprenørskap og innovasjon blomstrer. Og da kan momsfritak for mindre selskaper være et godt sted å starte.